Åkebergveien: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(bilder) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|3075 Oslo Aakebergveien - no-nb digifoto 20131106 00027 bldsa PK00059.jpg|Motiv fra Åkebergveien.|Thorleif Wardenær}} | |||
{{thumb|3072 Oslo Aakebergveien - no-nb digifoto 20131106 00026 bldsa PK00057.jpg|Motiv fra Åkebergveien.|Thorleif Wardenær}} | |||
'''[[Åkebergveien]]''' er en vei på [[Grønland (Oslo)|Grønland]] i [[Oslo]]. Den går fra [[Grønlandsleiret]] til [[Galgeberg (vei)|Galgeberg]], en kort veistump som leder videre fram til [[St. Halvards gate]]. Veien er gammel, og er kjent under fra før [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen 1857]] under samme navn som i dag. Dette navnet kommer fra [[Åkebergløkken]], som i 1843 ble byggtomt for [[Botsfengselet]]. Navnet Åkeberg kommer opprinnelig fra middelalderens navn på området, [[Valkaberg]]. | '''[[Åkebergveien]]''' er en vei på [[Grønland (Oslo)|Grønland]] i [[Oslo]]. Den går fra [[Grønlandsleiret]] til [[Galgeberg (vei)|Galgeberg]], en kort veistump som leder videre fram til [[St. Halvards gate]]. Veien er gammel, og er kjent under fra før [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen 1857]] under samme navn som i dag. Dette navnet kommer fra [[Åkebergløkken]], som i 1843 ble byggtomt for [[Botsfengselet]]. Navnet Åkeberg kommer opprinnelig fra middelalderens navn på området, [[Valkaberg]]. | ||
Fram til 1950-åra gikk Åkebergveien bare fra [[Borggata (Oslo)|Borggata]] til [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]]. Da [[Enerhaugen]] ble sanert ble gateløpet forlenga ned til Grønlandsleiret. | Fram til 1950-åra gikk Åkebergveien bare fra [[Borggata (Oslo)|Borggata]] til [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]]. Da [[Enerhaugen]] ble sanert ble gateløpet forlenga ned til Grønlandsleiret. | ||
==Eiendommer== | |||
{|class="wikitable" | {|class="wikitable" |
Sideversjonen fra 6. okt. 2014 kl. 07:27
Åkebergveien er en vei på Grønland i Oslo. Den går fra Grønlandsleiret til Galgeberg, en kort veistump som leder videre fram til St. Halvards gate. Veien er gammel, og er kjent under fra før byutvidelsen 1857 under samme navn som i dag. Dette navnet kommer fra Åkebergløkken, som i 1843 ble byggtomt for Botsfengselet. Navnet Åkeberg kommer opprinnelig fra middelalderens navn på området, Valkaberg.
Fram til 1950-åra gikk Åkebergveien bare fra Borggata til Galgeberg. Da Enerhaugen ble sanert ble gateløpet forlenga ned til Grønlandsleiret.
Eiendommer
Nr. | Oppført | Navn/beskrivelse | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
11 | 1870-åra | Fengsel | Bayer'n (Oslo fengsel avd. B). Bygningen oppført for Christiania Aktiebryggeri, og bygd om til fengsel i 1933. Før det lå løkka Frydendal her. Grønland voksenopplæringssenter ligger også på eiendommen. | |
16 | Tidl. løkka Lilleenga. | |||
20 | Tidl. løkka Sommerro | |||
23 | 1877 | Villa | Oppført som bolig for fru Thora Roscher, ark. Jacob Wilhelm Nordan. Overtatt av Nasjonalforeningen mot tuberkulose 1921, brukt som barnehjem. Om- og påbygd, ny fløy, av Henrik Nissen 1928. Nå Åkeberg barnehage. | |
24 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
28B | 1995 | Moské | Central Jam-e-Mosque, World Islamic Mission, oppført 1995. Ark. Egil Wæhle. | |
30 | omkr. 1870–1900 | Bygård | Treetasjes gård oppført i annen halvdel av 1800-tallet. Filial av Kristiania Kooperative Selskab fra 1896. Fra 1896 Åkebergveien Kooperative Selskab, som var selvstendig samvirkelag fram 1916. | |
32 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
34 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
36 | omkr. 1870–1900 | Bygård | Tidl. løkka Sørinelyst | |
38 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
42 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
50 | 1902 | Arbeiderbolig | Oppført for kommunen, ark. Henrik Nissen. Nær 80 ettroms leiligheter med kjøkken. En av de to første kommunale leiegårder i byen, og første med innlagt vannklosett i trappeoppgangene. Utbedret til 30-årsstandard i 1982, antall leiligheter redusert til 47. | |
56A | 1938 | Forsamlingshus | Oppført som Østkantens Folkets Hus. Tidl. bl.a. Jarlen kino. Ombygd til boliger 1999. | |
56B | Bygård | |||
62 | Bygård | Tidligere sto et enetasjes trehus her. |
Kilder
- Gul liste fra Oslo byantikvar (Excel-ark)
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.