Åttende kvartal i Gamlebyen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Før [[bybrannen i Fredrikstad 1764|bybrannen i 1764]] gir åttende kvartal inntrykk av å ha vært et av byens mer fasjonable. På hjørnet Toldbogaten/Torvgaten lå vinhandler og byens desidert rikeste mann i 1760-årene, [[Lorentz Kochs]] gård. Nabogården, hvor Aanen Paus og Peter Bull senere bodde, var eid av en fr. Holm (trolig enken etter toller Jens Holm). | Før [[bybrannen i Fredrikstad 1764|bybrannen i 1764]] gir åttende kvartal inntrykk av å ha vært et av byens mer fasjonable. På hjørnet Toldbogaten/Torvgaten lå vinhandler og byens desidert rikeste mann i 1760-årene, [[Lorentz Kochs]] gård. Nabogården, hvor Aanen Paus og Peter Bull senere bodde, var eid av en fr. Holm (trolig enken etter toller Jens Holm). | ||
Mot torvet og Kirkegaten lå to to-etasjes tregårder som også var eid av representanter for byens høyere borgerskap. På hjørnet Voldportgaten/Kirkegaten lå den store gården til [[Iver Henriksen Stabel]]. Han var av byens rikeste trelasthandlere, men gikk fallitt og ble satt i gjeldsfengsel i 1759. Mot torvet, hvor [[Rådhuset i Fredrikstad|Det gamle rådhuset]] ligger idag, lå gården til handelsmann, trelasthandler og skipsreder [[Mathias Munch]]. I brannen i 1764 anslo han sine tap til nesten 10.000 riksdaler | Mot torvet og Kirkegaten lå to to-etasjes tregårder som også var eid av representanter for byens høyere borgerskap. På hjørnet Voldportgaten/Kirkegaten lå den store gården til [[Iver Henriksen Stabel]]. Han var av byens rikeste trelasthandlere, men gikk fallitt og ble satt i gjeldsfengsel i 1759. Mot torvet, hvor [[Rådhuset i Fredrikstad|Det gamle rådhuset]] ligger idag, lå gården til handelsmann, trelasthandler og skipsreder [[Mathias Munch]]. I brannen i 1764 anslo han sine tap til nesten 10.000 riksdaler. Der [[Holtsmarkgården]] ligger idag lå en gård eid av Lars Hansen Tyrholm, sønn av en av byens storkjøpmenn Hans Larsen Tyrholm. | ||
I perioden frem mot bybrannen i 1830 var åttende kvartal fremdeles et av byens beste. Mot elven oppførte sogneprest Poul Rønn en stor murgård. Nord for den lå Peter | I perioden frem mot bybrannen i 1830 var åttende kvartal fremdeles et av byens beste. Mot elven oppførte sogneprest [[Poul Rønn]] en stor murgård. Den ble senere overtatt av krigsråd [[Hans Siewers]], før den i 1810 ble kjøpt av [[Christian Mørch]]. Nord for den lå [[Peter Bull]]s to gårder. I 1784 stod det nye rådhuset klart, det gikk også med i brannen, men ble gjenoppført på sine gamle murer. [[bybrannen i Fredrikstad 1830|Brannen i 1830]] startet i åttende kvartal, i uthuset til kaptein Grüer i Voldportgaten. Selv om hele kvartalet ble skadet, kunne mye av murverket i gårdene i Toldbogaten gjenbrukes, slik at husrekken mot elven fremdeles fremstår noe likt det den gjorde før brannen. | ||
== Kilder: == | == Kilder: == | ||
Sideversjonen fra 18. mar. 2008 kl. 13:23
Åttende kvartal i Gamlebyen i Fredrikstad avgrenses av Voldportgaten i nord, Toldbogaten i vest, Torvgaten i sør og Kirkegaten i øst. Bygninene i kvartalet er stort sett oppført etter bybrannen i 1830 som fullstendig raserte kvartalet. Kvartalet ble også totalskadd i brannen i 1764.
I kvartalet finner vi flere av de staseligste murgårdene i byen, som Bullgården, Gaaserudgården og Det gamle rådhuset ved torvet. I tillegg finner vi gården hvor organisasjonen PLUS i mange år hadde utsalg, og hvor PLUS-skolen holder til idag.
Femte kvartal før bybrannene
Før bybrannen i 1764 gir åttende kvartal inntrykk av å ha vært et av byens mer fasjonable. På hjørnet Toldbogaten/Torvgaten lå vinhandler og byens desidert rikeste mann i 1760-årene, Lorentz Kochs gård. Nabogården, hvor Aanen Paus og Peter Bull senere bodde, var eid av en fr. Holm (trolig enken etter toller Jens Holm).
Mot torvet og Kirkegaten lå to to-etasjes tregårder som også var eid av representanter for byens høyere borgerskap. På hjørnet Voldportgaten/Kirkegaten lå den store gården til Iver Henriksen Stabel. Han var av byens rikeste trelasthandlere, men gikk fallitt og ble satt i gjeldsfengsel i 1759. Mot torvet, hvor Det gamle rådhuset ligger idag, lå gården til handelsmann, trelasthandler og skipsreder Mathias Munch. I brannen i 1764 anslo han sine tap til nesten 10.000 riksdaler. Der Holtsmarkgården ligger idag lå en gård eid av Lars Hansen Tyrholm, sønn av en av byens storkjøpmenn Hans Larsen Tyrholm.
I perioden frem mot bybrannen i 1830 var åttende kvartal fremdeles et av byens beste. Mot elven oppførte sogneprest Poul Rønn en stor murgård. Den ble senere overtatt av krigsråd Hans Siewers, før den i 1810 ble kjøpt av Christian Mørch. Nord for den lå Peter Bulls to gårder. I 1784 stod det nye rådhuset klart, det gikk også med i brannen, men ble gjenoppført på sine gamle murer. Brannen i 1830 startet i åttende kvartal, i uthuset til kaptein Grüer i Voldportgaten. Selv om hele kvartalet ble skadet, kunne mye av murverket i gårdene i Toldbogaten gjenbrukes, slik at husrekken mot elven fremdeles fremstår noe likt det den gjorde før brannen.
Kilder:
Martin Dehli, Fredrikstad bys historie, bd. 1 og 2, 1960/1964