Østbanestasjonen
Østbanestasjonen, ofte kalt bare Østbanen var Oslo største jernbanestasjon fra åpningen i 1854 til den ble nedlagt og erstattet av Oslo Sentralstasjon i 1980. Den ble reist i Bjørvika som endestasjon for Hovedbanen, og ble den første tiden omtalt som Hovedbanestasjonen. Navnet Østbanestasjonen kom som følge av åpningen av en endestasjon for Drammensbanen i 1872, Vestbanestasjonen i Vika. Hovedbygningen er stort sett bevart, og er nå kjøpesenter under navnet Østbanehallen.
Bygningen
Den eldste delen av Østbanestasjonen var en bygning i rød tegl, tegnet av Heinrich E. Schirmer og Wilhelm von Hanno. Tårnet og den første toghallen har blitt revet, men resten av bygningen er innebygget i Oslo S.
I forbindelse med åpningen av Østfoldbanen i 1879 var det behov for en større toghall. Den ble derfor utvidet, og det ble reist to nye fløyer i pusset tegl ut mot havnen og Jernbanetorget. De nye fløyene var tegnet av Georg Andreas Bull, som også sto bak Vestbanestasjonen. Arbeidet var ferdig i 1882.