Østerås (gård i Bærum): Forskjell mellom sideversjoner
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
|||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
| sokn = | | sokn = | ||
| kommune = [[Bærum kommune|Bærum]] | | kommune = [[Bærum kommune|Bærum]] | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Akershus]] | ||
| gnr = 35 | | gnr = 35 | ||
| bnr = | | bnr = | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
Fra rundt 1750 ble gården drevet som to bruk, bruksnr. 1, ''Øvre Aas/Østerås'' og bruksnr. 2, ''Nedre Aas''. I 1700 er ''Aasserud'' nevnt som underbruk. I 1826 ble Ås matrikulert med 140 dekar innmark, 3 hester, 8 storfe og 12 sauer. Harald Løvenskiold solgte Ås i 1927 til Johannes Lorbauer, som kort etter solgte den til Finn Blichfeldt. Blichfeldt kalte gården Østerås, for å unngå forveksling med andre Ås-gårder i Bærum. | Fra rundt 1750 ble gården drevet som to bruk, bruksnr. 1, ''Øvre Aas/Østerås'' og bruksnr. 2, ''Nedre Aas''. I 1700 er ''Aasserud'' nevnt som underbruk. I 1826 ble Ås matrikulert med 140 dekar innmark, 3 hester, 8 storfe og 12 sauer. Harald Løvenskiold solgte Ås i 1927 til Johannes Lorbauer, som kort etter solgte den til Finn Blichfeldt. Blichfeldt kalte gården Østerås, for å unngå forveksling med andre Ås-gårder i Bærum. | ||
Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Østerås, sammen med [[Øvrevoll galoppbane]], oppført med 533 dekar dyrket jord, 410 dekar skog og 6 dekar «annet», 45 frukttrær, 12 hester, 56 storfe, 7 griser og 150 høns, samt en mengde gårdsredskaper. Jordenavn var Akkorden (ved [[Østerås ungdomsskole]]), Kalveløkka, Nordjordet, Rugdemyra og Åsbråtan. Østerås hadde steinbrudd nordvest for gården, langs den gamle [[Griniveien (Bærum)|Griniveien]] i [[Østerndalen]]. | Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Østerås, sammen med [[Øvrevoll galoppbane]], oppført med 533 dekar dyrket jord, 410 dekar skog og 6 dekar «annet», 45 frukttrær, 12 hester, 56 storfe, 7 griser og 150 høns, samt en mengde gårdsredskaper. Jordenavn var Akkorden (ved [[Østerås ungdomsskole]]), Kalveløkka, Nordjordet, Rugdemyra og Åsbråtan. Østerås hadde steinbrudd nordvest for gården, langs den gamle [[Griniveien (Oslo og Bærum)|Griniveien]] i [[Østerndalen]]. | ||
Gården ble utparsellert til boliger, kjøpesenter, helseinstitusjoner, eldresenter, m.m. fra 1960-årene av. | Gården ble utparsellert til boliger, kjøpesenter, helseinstitusjoner, eldresenter, m.m. fra 1960-årene av. | ||
| Linje 36: | Linje 36: | ||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
{{artikkelkoord|59.9446112|N|10.6029116|Ø}} | {{artikkelkoord|59.9446112|N|10.6029116|Ø}} | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
Nåværende revisjon fra 29. feb. 2024 kl. 14:14
| Østerås | |
|---|---|
| |
| Østerås Foto: Pål Giørtz (2017).
| |
| Alt. navn: | Ås, Aase, Aas |
| Rydda: | Eldre jernalder |
| Sted: | Østerås |
| Fylke: | Akershus |
| Kommune: | Bærum |
| Gnr.: | 35 |
| Ant. bruksnr.: | Fra rundt 1750: bnr. 1 Øvre Aas/Østerås bnr. 2 Nedre Aas |
| Type: | Matrikkelgård |
| Adresse: | Østeråsen 11 |
| Postnummer: | 1361 Østerås |
Østerås, Ås, er en matrikkelgård med gårdsnummer 35 i Bærum kommune. Gården har adresse Østeråsen 11. Naturnavnet ås kan tyde på gammel bosetning, muligens en sentrumsgård for Nordbygda, senere kalt Fossumområdet. Gårdsnavnet ble i 1392 skrevet Aase, i 1723 Aas.
Historie
Gården Ås ble ryddet i eldre jernalder og hørte rundt 1400 til St. Nikolais alter i Hallvardskatedralen. Sist på 1300-tallet er plassen Uppin nevnt, bakgrunnen for veinavnet Ovenbakken. I 1683 kom hovedparten av gården under Bogstad, på 1850-tallet under Nordmarksgodset ved baron Harald Wedel Jarlsberg, senere familien Løvenskiold. Ås leverte kalk fra egen ovn til Akershus festning i 1601. Ovnen lå øst for Rugdemyra, der Lønnås bo- og behandlingssenter ligger nå. Gården hadde i 1611 sag i Lysakerelva, sammen med Østern.
Fra rundt 1750 ble gården drevet som to bruk, bruksnr. 1, Øvre Aas/Østerås og bruksnr. 2, Nedre Aas. I 1700 er Aasserud nevnt som underbruk. I 1826 ble Ås matrikulert med 140 dekar innmark, 3 hester, 8 storfe og 12 sauer. Harald Løvenskiold solgte Ås i 1927 til Johannes Lorbauer, som kort etter solgte den til Finn Blichfeldt. Blichfeldt kalte gården Østerås, for å unngå forveksling med andre Ås-gårder i Bærum.
Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Østerås, sammen med Øvrevoll galoppbane, oppført med 533 dekar dyrket jord, 410 dekar skog og 6 dekar «annet», 45 frukttrær, 12 hester, 56 storfe, 7 griser og 150 høns, samt en mengde gårdsredskaper. Jordenavn var Akkorden (ved Østerås ungdomsskole), Kalveløkka, Nordjordet, Rugdemyra og Åsbråtan. Østerås hadde steinbrudd nordvest for gården, langs den gamle Griniveien i Østerndalen.
Gården ble utparsellert til boliger, kjøpesenter, helseinstitusjoner, eldresenter, m.m. fra 1960-årene av.
Kilder
- Rik på historie - et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum. Utg. Bærum kommune, 2012, ISBN 978-82-92210-10-9.
|
Østerås (gård i Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |