Øverland (gård i Bærum): Forskjell mellom sideversjoner
(illustrasjonsbilde) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb |Øverland gård vestre Bærum 2016.jpg|Motiv fra gården Øverland vestre i Bærum kommune. |[[stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2016)}} | <onlyinclude>{{thumb |Øverland gård vestre Bærum 2016.jpg|Motiv fra gården Øverland vestre i Bærum kommune. |[[stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2016)}} | ||
'''[[Øverland (gård i Bærum)|Øverland]]''' er en navnegård i [[Haslum sogn]] i [[Bærum kommune]] i [[Akershus fylke|Akershus]]. Gården var kirkegods, fra reformasjonen krongods fram til 1700-tallet. Den ble i tidligmoderne tid delt i tre bruk, men senere samlet før den i 1819 igjen ble delt. I 1912 ble gården igjen samlet av [[Peter Øverland]] (1858–1942), og etter hans død ble den delt mellom hans arving og [[Det kongelige selskap for Norges vel]]. Gården lå innenfor [[Leksikon:Cirkumferens|cirkumferensen]] til [[Bærum jernverk]]. Det var kalkbrudd og -ovn på gården nær dagens [[Steinsskogen gravlund (Bærum)|Steinsskogen gravlund]]. Oppgangssag og kvern lå i [[Øverlandselva]] i fossen på oversiden av en [[Øverland bru|steinbru]] som ennå står og var del av [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)|Gamle Ringeriksvei]] som går over eiendommen. I nyere tid ble det blant annet drevet hagebruk og senere andelslandbruk på gården.</onlyinclude> | '''[[Øverland (gård i Bærum)|Øverland]]''' er en navnegård i [[Haslum sogn]] i [[Bærum kommune]] i [[Akershus fylke|Akershus]]. Gården var kirkegods, fra reformasjonen krongods fram til 1700-tallet. Den ble i tidligmoderne tid delt i tre bruk, men senere samlet før den i 1819 igjen ble delt. I 1912 ble gården igjen samlet av [[Peter Øverland]] (1858–1942), og etter hans død ble den delt mellom hans arving og [[Det kongelige selskap for Norges vel]]. Gården lå innenfor [[Leksikon:Cirkumferens|cirkumferensen]] til [[Bærum jernverk]]. Det var kalkbrudd og -ovn på gården nær dagens [[Steinsskogen gravlund (Bærum)|Steinsskogen gravlund]] som er anlagt på grunnen etter nabogården [[Gardlaus (gård i Bærum)|Gardlaus]]. Oppgangssag og kvern lå i [[Øverlandselva]] i fossen på oversiden av en [[Øverland bru|steinbru]] som ennå står og var del av [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)|Gamle Ringeriksvei]] som går over eiendommen. I nyere tid ble det blant annet drevet hagebruk og senere andelslandbruk på gården.</onlyinclude> | ||
===Øverland østre (øvre, nordre) 23/1 === | ===Øverland østre (øvre, nordre) 23/1 === | ||
Sideversjonen fra 9. okt. 2016 kl. 10:59
Øverland er en navnegård i Haslum sogn i Bærum kommune i Akershus. Gården var kirkegods, fra reformasjonen krongods fram til 1700-tallet. Den ble i tidligmoderne tid delt i tre bruk, men senere samlet før den i 1819 igjen ble delt. I 1912 ble gården igjen samlet av Peter Øverland (1858–1942), og etter hans død ble den delt mellom hans arving og Det kongelige selskap for Norges vel. Gården lå innenfor cirkumferensen til Bærum jernverk. Det var kalkbrudd og -ovn på gården nær dagens Steinsskogen gravlund som er anlagt på grunnen etter nabogården Gardlaus. Oppgangssag og kvern lå i Øverlandselva i fossen på oversiden av en steinbru som ennå står og var del av Gamle Ringeriksvei som går over eiendommen. I nyere tid ble det blant annet drevet hagebruk og senere andelslandbruk på gården.
Øverland østre (øvre, nordre) 23/1
Hans Petersen og kona eide og brukte hele Øverland på begynnelsen av 1800-tallet. I 1819 tok de seg føderåd, og to av barna delte gården mellom seg. Den østre delen ble overtatt av sønnen Peter Hansen og Karen Dorthea Øverland. Etter Peters død overtok deres sønn Hans Petersen Øverland (1825–1917) og kona Julie (f. ca 1828) gården i 1845. Hans overlot i 1885 gården til sønnen Peter Øverland (1858–1942). Selv bosatte han seg på Høvikodden.
Peter Øverland testamenterte i 1935 sine eiendommer øvre og nedre Øverland, Høvikodden, søndre Haug og Skottebråten til Norges vel. Både Peter og søsteren Karoline Marie Øverland (f. 1856) var ugifte og barnløse. Etter hans død i 1942 gikk en slektning til odelssøksmål, og Norges vel avstod året etter øvre Øverland på 230 dekar dyrket mark og 1500 dekar skog til fem år gamle Ole Petter Rostad. Gården ble drevet på hans vegne av faren Bernhard Rostad. Rostad har innstilt gårdsdriften og leier deler av jordveien til Haga golf.
Øverland vestre (nedre, søndre) 23/2
Kristoffer Hansen fikk skjøte på denne halvdelen av gården fra faren i 1819, tinglest i 1828. Han var gift med Ingeborg Jensdatter fra Ringerike. Datteren Maren Marie Louise gift Hovin (f. 1835) arvet vestre Øverland og Hosle i 1882, og bosatte seg her som enke. I 1912 så hun seg nødt til å selge gården og plassen Skottebråten under Hosle til fetterens sønn på nabogården, Peter Øverland. Han testamenterte som nevnt sine eiendommer til Norges vel, og de overtok i 1942. Norges Vel har i tillegg til gårdsdrift drevet en del forsøksvirksomhet. Blant annet er et arboret etablert i gårdens skog. Her drives det andelslandbruk og skolejord. Deler av eiendommen er utbygd i nyere tid.
Litteratur og eksterne lenker
- artikkel om Øverland i Nationen 31. juli 2010.
- Øverland gård på siden til Øverland andelslandbruk.
- Øverland gård på Geocaching.
- øverland vestre hos Norges vel.
- Øverland østre 23/1 i Panteregister for Aker herredsskriveri, Bærum 1891-1950.
- Øverland vestre 23/2 i Panteregister for Aker herredsskriveri, Bærum 1891-1950.