1878-grensesteinene mellom Kristiania og Aker: Forskjell mellom sideversjoner
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
|||
| (12 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb | <onlyinclude>{{thumb|1878-grensestein Aker Kristiania nr 31.jpg |Bildet viser 1878-grensestein nr. 31, som står på en fjellknaus nedenfor [[Baglerfaret (Oslo)|Baglerfaret]] 10. Bokstaven "A" for Aker kan ses, i tillegg til kronen og nummeret.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
'''[[1878-grensesteinene mellom Kristiania og Aker|81 nummererte grensesteiner]]''' ble satt opp mellom [[Kristiania|Kristiania kommune]] og [[Aker herred]] i forbindelse med utvidelsen av Kristiania i 1878, den siste store grenserevisjonen før sammenslåingen med Aker i 1948. Stein nr. 1 sto ved [[Kongshavn (Oslo)|Kongshavn]] i øst, og nr. 81 sto ved [[Frognerkilen]] i vest. Steinene er merket med «A» for Aker på den ene siden, og «K» for Kristiania på den andre. I tillegg er det en krone på begge sider. Steinens nummer er også å finne på begge sider. | '''[[1878-grensesteinene mellom Kristiania og Aker|81 nummererte grensesteiner]]''' ble satt opp mellom [[Kristiania|Kristiania kommune]] og [[Aker herred]] i forbindelse med utvidelsen av Kristiania i 1878, den siste store grenserevisjonen før sammenslåingen med Aker i 1948. Stein nr. 1 sto ved [[Kongshavn (Oslo)|Kongshavn]] i øst, og nr. 81 sto ved [[Frognerkilen]] i vest. Steinene er merket med «A» for Aker på den ene siden, og «K» for Kristiania på den andre. I tillegg er det en krone på begge sider. Steinens nummer er også å finne på begge sider. | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Bevarte steiner == | == Bevarte steiner == | ||
I underkant av halvparten av steinene er fortsatt bevart. Allerede i første utgave av [[Oslo byleksikon]] fra 1938 fortelles det at flere grensesteiner er fjernet: «Etterhånden er flere tatt bort, da de sto i veien for gatereguleringen.» De fleste av de bevarte steinene står på sin opprinnelige plassering, men enkelte er flyttet på. De fleste av de bevarte steinene er å finne blant de laveste numrene, for eksempel er alle steinene fra nr. 2 til nr. 18 bevart, men ingen mellom nr. 52 og nr. 64 og mellom nr. 74 og nr. 81. | I underkant av halvparten av steinene er fortsatt bevart (pr. 2020). Allerede i første utgave av [[Oslo byleksikon]] fra 1938 fortelles det at flere grensesteiner er fjernet: «Etterhånden er flere tatt bort, da de sto i veien for gatereguleringen.» De fleste av de bevarte steinene står på sin opprinnelige plassering, men enkelte er flyttet på. De fleste av de bevarte steinene er å finne blant de laveste numrene, for eksempel er alle steinene fra nr. 2 til nr. 18 bevart, men ingen mellom nr. 52 og nr. 64 og mellom nr. 74 og nr. 81.<ref>Grensesteinene 12-31 | ||
(bortsett fra nr. 19, 20, 24, 28 og 29, som er ansett som tapt) ble besiktiget og funnet intakt | |||
av Ella og Per Nermo i april 2020.</ref> | |||
Blant steinene som er lettest å finne, er stein nr. 12 utenfor [[Ekebergrestauranten]], stein nr. 68 inne på [[Nordre gravlund]] og stein nr. 70 i krysset Kirkeveien/Geitmyrsveien. | Blant steinene som er lettest å finne, er stein nr. 12 utenfor [[Ekebergrestauranten]], stein nr. 68 inne på [[Nordre gravlund]] og stein nr. 70 i krysset Kirkeveien/Geitmyrsveien. | ||
I 1878 ble det også satt opp såkalte ''byggebeltesteiner'' ca. 1/8 gammel norsk mil ''utenfor'' selve bygrensen, inn i Aker, for å markere et areal der det var restriksjoner på bygging. 75 byggebeltesteiner ble satt opp for å markere denne byggerestriksjonsgrensen, og enkelte av disse er også bevart. | I 1878 ble det også satt opp såkalte ''byggebeltesteiner'' ca. 1/8 gammel norsk mil ''utenfor'' selve bygrensen, inn i Aker, for å markere et areal der det var restriksjoner på bygging. 75 byggebeltesteiner ble satt opp for å markere denne byggerestriksjonsgrensen, og enkelte av disse er også bevart. | ||
| Linje 15: | Linje 17: | ||
== Om enkelte av grensesteinene == | == Om enkelte av grensesteinene == | ||
{{thumb | {{thumb|Faksimile Aftenposten 11. nov. 1930 grensesteiner.JPG|Faksimile fra Aftenposten 11. nov. 1930 om gjenbruk av grensestein nr. 74 og 80 til kontrollmåling av kommunens lengdemål i Akersgata 55.|}} | ||
Grensestein '''nr. 12''' står i dag rett utenfor hovedinngangen til [[Ekebergrestauranten]]. Der ble den satt opp i mars 2005 etter å ha blitt gjenfunnet i krypkjellerens nordøstre hjørne i forbindelse med restaureringen av restauranten. Steinen kan ha blitt fjernet fra sin opprinnelige plassering da Ekebergrestauranten ble bygget 1927-29, og havnet i kjelleren. Uansett må dagens plassering av denne steinen være ganske nær den opprinnelige plasseringen. | Grensestein '''nr. 12''' står i dag rett utenfor hovedinngangen til [[Ekebergrestauranten]]. Der ble den satt opp i mars 2005 etter å ha blitt gjenfunnet i krypkjellerens nordøstre hjørne i forbindelse med restaureringen av restauranten. Steinen kan ha blitt fjernet fra sin opprinnelige plassering da Ekebergrestauranten ble bygget 1927-29, og havnet i kjelleren. Uansett må dagens plassering av denne steinen være ganske nær den opprinnelige plasseringen. | ||
Til grensestein '''nr. 50''' knytter det seg en spesiell historie. Denne steinen hadde sin plassering ved [[Rosenhoff]], nær Trondheimsveien, men var antatt tapt inntil man i 1998 fant en stein merket med nr. 50 i muren på branntomta etter våningshuset på Øvre Rommen gård (Rommibakken). Dette er nær steinbruddene i Groruddalen, og i følge en artikkel av Bjørn H. Syversen i Årbok for Groruddalen historielag 2011, kan det være snakk om en ''feilprodusert'' nr. 50-stein som ikke ble benyttet til sitt opprinnelige formål, men gjenbrukt i et pipefundamentet på gården. En alternativ forklaring er at dette faktisk dreier seg om den opprinnelige nr. 50-steinen, og at den etter at den ble fjernet fra Rosenhoff ble brukt i nevnte pipefundament. De skadene den har, kan den da ha fått der den sto på Rosenhoff, under transporten eller under innplassering i muren. Uansett forklaring er steinen i dag plassert utenfor [[Rommiskolen]] i bydel Stovner. | Til grensestein '''nr. 50''' knytter det seg en spesiell historie. Denne steinen hadde sin plassering ved [[Rosenhoff]], nær Trondheimsveien, men var antatt tapt inntil man i 1998 fant en stein merket med nr. 50 i muren på branntomta etter våningshuset på Øvre Rommen gård (Rommibakken). Dette er nær steinbruddene i Groruddalen, og i følge en artikkel av Bjørn H. Syversen i Årbok for Groruddalen historielag 2011, kan det være snakk om en ''feilprodusert'' nr. 50-stein som ikke ble benyttet til sitt opprinnelige formål, men gjenbrukt i et pipefundamentet på gården. En alternativ forklaring er at dette faktisk dreier seg om den opprinnelige nr. 50-steinen, og at den etter at den ble fjernet fra Rosenhoff ble brukt i nevnte pipefundament. De skadene den har, kan den da ha fått der den sto på Rosenhoff, under transporten eller under innplassering i muren. Uansett forklaring er steinen i dag plassert utenfor [[Rommiskolen]] i bydel Stovner. | ||
To steiner står inne på | To steiner står inne på [[kolonihage]]r. Det gjelder grensestein '''nr. 37''', som står inne på parsell nr. 16 på [[Etterstad kolonihager]], og grensestein '''nr. 67''', som står inne på [[Hjemmets kolonihager]] ved Kongsvingergata. Stein nr. 37 står på sin opprinnelige plassering, mens stein nr. 67 har blitt flyttet inn på kolonihageområdet i ettertid. Den sto opprinnelig litt utenfor. Sistnevnte stein er lett å besøke, der den står ved en gangsti i kolonihagen, mens nr. 37 som nevnt står ''inne'' på en privat parsell, og parselleier bør spørres om adgang. | ||
Grensestein '''nr. 68''' har en uvanlig plassering, den står blant gravminnene ''inne'' på [[Nordre gravlund]], på den østre delen, ikke langt fra [[Uelands gate (Oslo)|Uelands gate]]. Den står sannsynligvis på sin opprinnelige plassering, siden gravlunden ble anlagt først i 1884, seks år ''etter'' fastsettelsen av grensen. Gravlunden er både utvidet, innskrenket og endret siden etableringen i 1884, så om grensesteinen faktisk sto inne på gravlunden fra denne ble etablert, eller om den har blitt omgitt av den senere, er usikkert. Der den står blant gravminnene kan grensesteinen være lett å overse, men den er godt bevart. | Grensestein '''nr. 68''' har en uvanlig plassering, den står blant gravminnene ''inne'' på [[Nordre gravlund]], på den østre delen, ikke langt fra [[Uelands gate (Oslo)|Uelands gate]]. Den står sannsynligvis på sin opprinnelige plassering, siden gravlunden ble anlagt først i 1884, seks år ''etter'' fastsettelsen av grensen. Gravlunden er både utvidet, innskrenket og endret siden etableringen i 1884, så om grensesteinen faktisk sto inne på gravlunden fra denne ble etablert, eller om den har blitt omgitt av den senere, er usikkert. Der den står blant gravminnene kan grensesteinen være lett å overse, men den er godt bevart. | ||
Grensesteinene '''nr. 74''' og '''nr. 80''' ble omkring 1930 flyttet til Akersgata 55. Her ble steinene brukt til kontrollmåling av kommunens lengdemål. Grensesteinene ble fundamentert på betong og var inngjerdet for å hindre at de ikke skulle bli påkjørt. Det er ikke kjent hvor disse ble av etter at området ble sanert i 1992 og VG-bygget ble oppført i 1994-1996. '''Nr. 73''' er steinen med det høyeste nummeret som er kjent bevart. Denne ligger henslengt inne på området til [[ | Grensesteinene '''nr. 74''' og '''nr. 80''' ble omkring 1930 flyttet til Akersgata 55. Her ble steinene brukt til kontrollmåling av kommunens lengdemål. Grensesteinene ble fundamentert på betong og var inngjerdet for å hindre at de ikke skulle bli påkjørt. Det er ikke kjent hvor disse ble av etter at området ble sanert i 1992 og VG-bygget ble oppført i 1994-1996. '''Nr. 73''' er steinen med det høyeste nummeret som er kjent bevart. Denne ligger henslengt inne på området til [[Gjetemyren|Geitmyra gård]] ved [[Nordre gravlund]], men sto opprinnelig på [[Lindern (strøk)|Lindern]], ved Thereses gate. | ||
Til stein '''nr. 34''' knytter det seg usikkerhet. Der den skal ha stått, ved enden av [[Eirik Raudes vei (Oslo)|Eirik Raudes vei]], står i dag det som ser ut som en påbegynt, uferdig grensestein, men uten nummer (se bilde i galleriet nedenfor). Den ene siden er rått uthugget, mens den andre har jevne bearbeidede flater. Steinen gir likevel det samme visuelle inntrykk som de andre, og plasseringen er riktig. I følge Arne Sunde i ''Årbok for Søndre Aker historielag 2002'', kan det dreie seg om en erstatningsstein, da kommunale kilder forteller at bare toppen av den opprinnelige stein nr. 34 var synlig under krigen. Krigstiden kan også forklare at man har erstattet den opprinnelige, som altså kan ha blitt dekket av løsmasser over tid, med en uferdig "krisestein". Uansett er steinen man kan se i dag menneskeskapt, av samme bergart, og står der den originale stein nr. 34 skulle ha stått. | Til stein '''nr. 34''' knytter det seg usikkerhet. Der den skal ha stått, ved enden av [[Eirik Raudes vei (Oslo)|Eirik Raudes vei]], står i dag det som ser ut som en påbegynt, uferdig grensestein, men uten nummer (se bilde i galleriet nedenfor). Den ene siden er rått uthugget, mens den andre har jevne bearbeidede flater. Steinen gir likevel det samme visuelle inntrykk som de andre, og plasseringen er riktig. I følge Arne Sunde i ''Årbok for Søndre Aker historielag 2002'', kan det dreie seg om en erstatningsstein, da kommunale kilder forteller at bare toppen av den opprinnelige stein nr. 34 var synlig under krigen. Krigstiden kan også forklare at man har erstattet den opprinnelige, som altså kan ha blitt dekket av løsmasser over tid, med en uferdig "krisestein". Uansett er steinen man kan se i dag menneskeskapt, av samme bergart, og står der den originale stein nr. 34 skulle ha stått. | ||
| Linje 83: | Linje 85: | ||
</gallery> | </gallery> | ||
== Kilder og | == Referanser == | ||
<references /> | |||
== Kilder og litteratur == | |||
*''Aftenposten'', 11. november 1930, s. 1: ''Det nye komparator-anlegg i kommunegården.'' | *''Aftenposten'', 11. november 1930, s. 1: ''Det nye komparator-anlegg i kommunegården.'' | ||
* ''A-magasinet'' 27. mai 1933: Vårkonkurranse om Oslos grenser, med fotografi av flere grensesteiner. | * ''A-magasinet'' 27. mai 1933: Vårkonkurranse om Oslos grenser, med fotografi av flere grensesteiner. | ||
*[http:// | *Arstal, Aksel: ''Oslo byleksikon''. Utg. Johan Grundt Tanum. 1938. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011052706033}}. | ||
*[http:// | *[http://jarnoey.com/Grense_1878.htm Jarnøy, Dag og Bekkelagshøgda lokalhistoriske forening om grensesteinene på Ekeberg.] | ||
* | *[http://petterheier.no/Heier-web/grensesteiner0.html Heier, Petter Andreas: Hjemmeside med angivelse av den enkelte grensestein.] | ||
*[http://petterheier.no/Heier-web/grensesteiner.html Heier, Petter Andreas: Utdrag fra «Aktstykker vedkommende Christiania Kommune i Aaret 1878».] | |||
* Sunde, Arne: «De gamle grensene mellom Aker herred og byen innenfor», i ''[[Søndre Aker Historielag|Søndre Aker Historielags årbok 2002]]''. | * Sunde, Arne: «De gamle grensene mellom Aker herred og byen innenfor», i ''[[Søndre Aker Historielag|Søndre Aker Historielags årbok 2002]]''. | ||
*[[Syversen, Bjørn H.]]: «Vær så god sitt – det er grorudgranitt!», artikkel i ''[[Groruddalen Historielag|Årbok for Groruddalen Historielag 2011.]]'' | *[[Syversen, Bjørn H.]]: «Vær så god sitt – det er grorudgranitt!», artikkel i ''[[Groruddalen Historielag|Årbok for Groruddalen Historielag 2011.]]'' | ||
| Linje 94: | Linje 101: | ||
[[Kategori:Etableringer i 1878]] | [[Kategori:Etableringer i 1878]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Aker]] | |||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{ikke koord}} | {{ikke koord}} | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 8. mar. 2024 kl. 10:07
81 nummererte grensesteiner ble satt opp mellom Kristiania kommune og Aker herred i forbindelse med utvidelsen av Kristiania i 1878, den siste store grenserevisjonen før sammenslåingen med Aker i 1948. Stein nr. 1 sto ved Kongshavn i øst, og nr. 81 sto ved Frognerkilen i vest. Steinene er merket med «A» for Aker på den ene siden, og «K» for Kristiania på den andre. I tillegg er det en krone på begge sider. Steinens nummer er også å finne på begge sider.
De fleste av steinene er laget av grorudgranitt, sannsynligvis framstilt ved steinverkene i Groruddalen. Noen av steinene med tidlige nummer, og som er plassert i bratt og nokså utilgjengelig terreng, er imidlertid av andre bergarter og har en noe annen utforming enn de med høyere numre. De kan derfor være laget av stein funnet lokalt. Den grafiske utformingen, med krone, bokstav og tall, er imidlertid tilnærmet den samme på alle steinene. På enkelte av steinene er det også plassert et rundt høydemerke av metall.
Bevarte steiner
I underkant av halvparten av steinene er fortsatt bevart (pr. 2020). Allerede i første utgave av Oslo byleksikon fra 1938 fortelles det at flere grensesteiner er fjernet: «Etterhånden er flere tatt bort, da de sto i veien for gatereguleringen.» De fleste av de bevarte steinene står på sin opprinnelige plassering, men enkelte er flyttet på. De fleste av de bevarte steinene er å finne blant de laveste numrene, for eksempel er alle steinene fra nr. 2 til nr. 18 bevart, men ingen mellom nr. 52 og nr. 64 og mellom nr. 74 og nr. 81.[1]
Blant steinene som er lettest å finne, er stein nr. 12 utenfor Ekebergrestauranten, stein nr. 68 inne på Nordre gravlund og stein nr. 70 i krysset Kirkeveien/Geitmyrsveien.
I 1878 ble det også satt opp såkalte byggebeltesteiner ca. 1/8 gammel norsk mil utenfor selve bygrensen, inn i Aker, for å markere et areal der det var restriksjoner på bygging. 75 byggebeltesteiner ble satt opp for å markere denne byggerestriksjonsgrensen, og enkelte av disse er også bevart.
Se egen artikkel om byggebeltesteinene her: 1878-byggebeltesteinene i Aker herred.
Om enkelte av grensesteinene
Grensestein nr. 12 står i dag rett utenfor hovedinngangen til Ekebergrestauranten. Der ble den satt opp i mars 2005 etter å ha blitt gjenfunnet i krypkjellerens nordøstre hjørne i forbindelse med restaureringen av restauranten. Steinen kan ha blitt fjernet fra sin opprinnelige plassering da Ekebergrestauranten ble bygget 1927-29, og havnet i kjelleren. Uansett må dagens plassering av denne steinen være ganske nær den opprinnelige plasseringen.
Til grensestein nr. 50 knytter det seg en spesiell historie. Denne steinen hadde sin plassering ved Rosenhoff, nær Trondheimsveien, men var antatt tapt inntil man i 1998 fant en stein merket med nr. 50 i muren på branntomta etter våningshuset på Øvre Rommen gård (Rommibakken). Dette er nær steinbruddene i Groruddalen, og i følge en artikkel av Bjørn H. Syversen i Årbok for Groruddalen historielag 2011, kan det være snakk om en feilprodusert nr. 50-stein som ikke ble benyttet til sitt opprinnelige formål, men gjenbrukt i et pipefundamentet på gården. En alternativ forklaring er at dette faktisk dreier seg om den opprinnelige nr. 50-steinen, og at den etter at den ble fjernet fra Rosenhoff ble brukt i nevnte pipefundament. De skadene den har, kan den da ha fått der den sto på Rosenhoff, under transporten eller under innplassering i muren. Uansett forklaring er steinen i dag plassert utenfor Rommiskolen i bydel Stovner.
To steiner står inne på kolonihager. Det gjelder grensestein nr. 37, som står inne på parsell nr. 16 på Etterstad kolonihager, og grensestein nr. 67, som står inne på Hjemmets kolonihager ved Kongsvingergata. Stein nr. 37 står på sin opprinnelige plassering, mens stein nr. 67 har blitt flyttet inn på kolonihageområdet i ettertid. Den sto opprinnelig litt utenfor. Sistnevnte stein er lett å besøke, der den står ved en gangsti i kolonihagen, mens nr. 37 som nevnt står inne på en privat parsell, og parselleier bør spørres om adgang.
Grensestein nr. 68 har en uvanlig plassering, den står blant gravminnene inne på Nordre gravlund, på den østre delen, ikke langt fra Uelands gate. Den står sannsynligvis på sin opprinnelige plassering, siden gravlunden ble anlagt først i 1884, seks år etter fastsettelsen av grensen. Gravlunden er både utvidet, innskrenket og endret siden etableringen i 1884, så om grensesteinen faktisk sto inne på gravlunden fra denne ble etablert, eller om den har blitt omgitt av den senere, er usikkert. Der den står blant gravminnene kan grensesteinen være lett å overse, men den er godt bevart.
Grensesteinene nr. 74 og nr. 80 ble omkring 1930 flyttet til Akersgata 55. Her ble steinene brukt til kontrollmåling av kommunens lengdemål. Grensesteinene ble fundamentert på betong og var inngjerdet for å hindre at de ikke skulle bli påkjørt. Det er ikke kjent hvor disse ble av etter at området ble sanert i 1992 og VG-bygget ble oppført i 1994-1996. Nr. 73 er steinen med det høyeste nummeret som er kjent bevart. Denne ligger henslengt inne på området til Geitmyra gård ved Nordre gravlund, men sto opprinnelig på Lindern, ved Thereses gate.
Til stein nr. 34 knytter det seg usikkerhet. Der den skal ha stått, ved enden av Eirik Raudes vei, står i dag det som ser ut som en påbegynt, uferdig grensestein, men uten nummer (se bilde i galleriet nedenfor). Den ene siden er rått uthugget, mens den andre har jevne bearbeidede flater. Steinen gir likevel det samme visuelle inntrykk som de andre, og plasseringen er riktig. I følge Arne Sunde i Årbok for Søndre Aker historielag 2002, kan det dreie seg om en erstatningsstein, da kommunale kilder forteller at bare toppen av den opprinnelige stein nr. 34 var synlig under krigen. Krigstiden kan også forklare at man har erstattet den opprinnelige, som altså kan ha blitt dekket av løsmasser over tid, med en uferdig "krisestein". Uansett er steinen man kan se i dag menneskeskapt, av samme bergart, og står der den originale stein nr. 34 skulle ha stått.
Galleri 1878-grensesteiner
Grensestein nr. 2 står i skråningen ovenfor Mosseveien ved Sjursøya.Foto: Stig Rune Pedersen
Grensestein nr. 3 står nær nr. 2, og er den steinen som er mest slitt og ødelagt av tidens tann.Foto: Stig Rune Pedersen
Grensestein nr. 4 står ved bekken nedenfor Kafe Utsikten.Foto: Stig Rune Pedersen
Grensestein nr. 5 står i buskene nedenfor Kafe Utsikten.Foto: Stig Rune Pedersen
Grensestein nr. 6 står også nedenfor Kafe Utsikten.Foto: Stig Rune Pedersen
Grensestein nr. 7 står på fjell ovenfor nedre del av Karlsborgveien.Foto: Stig Rune Pedersen
Grensestein nr. 8 står på fjell nær nr. 7, ovenfor nedre del av Karlsborgveien.Foto: Stig Rune Pedersen
Grensestein nr. 9 står ved gjerdet bak Theodor Henrichsens Sjømandshjem like ved Sjømannsskolen.Foto: Stig Rune Pedersen
Grensestein nr. 10 står like ved helleristningsfeltet ved Sjømannsskolen.Foto: Stig Rune Pedersen
Grensestein nr. 12 står rett utenfor Ekebergrestauranten. Den ble satt opp igjen i 2005 etter å ha blitt gjenfunnet i krypkjelleren.Foto: Stig Rune Pedersen
Grensestein nr. 13 ligger veltet i en bratt skråning ovenfor Ekebergrestauranten.Foto: Stig Rune Pedersen
Foto av grensestein nr. 13 i A-magasinet 27. mai 1933.
Grensestein nr. 14 står i en bratt skråning ovenfor Ekebergrestauranten.Foto: Stig Rune Pedersen
Grensestein nr. 15 står i en bratt skråning mellom Ekebergrestauranten og utkikkspunktet i Valhallveien.Foto: Stig Rune Pedersen
Grensestein nr. 16 står nedenfor utkikkspunktet ved Valhallveien, i retning Ekebergresutauranten.Foto: Stig Rune Pedersen
Grensestein nr. 17 står like nedenfor utkikkspunktet ved Valhallveien.Foto: Stig Rune Pedersen
Grensestein nr. 18 står også like nedenfor utkikkspunktet ved Valhallveien.Foto: Stig Rune Pedersen
Grensestein nr. 21 står ved Brannfjellveien 4.Foto: Stig Rune Pedersen
Grensestein nr. 22 står ved Brannfjellveien 6.Foto: Stig Rune Pedersen
Grensestein nr. 23 står ved Brannfjellveien 10.Foto: Stig Rune Pedersen
Grensestein nr. 25 står på fjell ovenfor Vallhallveien 17.Foto: Stig Rune Pedersen
Grensestein nr. 26 står på fjell ovenfor Vallhallveien 7, ganske nær stein nr. 25.Foto: Stig Rune Pedersen
Grensestein nr. 27 står ved Ryenbergveien.Foto: Stig Rune Pedersen
Grensestein nr. 30 står i Enebakkveien ovenfor Konows gate.Foto: Stig Rune Pedersen
Grensestein nr. 31 står på en fjellknaus nedenfor Baglerfaret 10.Foto: Stig Rune Pedersen
Der grensestein nr. 34 skulle stått, ved enden av Eirik Raudes vei, står det som kanskje er en senere erstatningsstein, men i uferdig form, uten nummer.Foto: Stig Rune Pedersen
Grensestein nr. 35 står på en lekeplass nær Arnljot Gellines vei øst for Kværnerbyen.Foto: Stig Rune Pedersen
Grensestein nr. 37 står inne på området til Etterstad kolonihage, parsell nr. 16.Foto: Stig Rune Pedersen
Grensestein nr. 38 står ved Etterstadgata, rett utenfor kolonihagen.Foto: Stig Rune Pedersen
Grensestein nr. 39 står bak Vålerenga aldershjem.Foto: Stig Rune Pedersen
Grensestein nr. 42 står ved Ensjøsvingen 29.Foto: Stig Rune Pedersen
Grensestein nr. 46 sto ved krysset Økernveien - Hovinveien, og kan ses i forgrunnen på dette bildet fra 1924. Steinen er tapt.Foto: Anders Beer Wilse, 1924
Grensestein nr. 47 (nær Tøyen stoppested på Nordbanen) kan skimtes på forsiden av A-magasinet 27. mai 1933. Steinen er tapt.
Grensestein nr. 48 ved Ola Narr på et postkort fra ca. 1930. Steinen er tapt.
Grensestein nr. 49 sto ved Trondheimsveien 129. Faksimile fra A-magasinet 27. mai 1933. Steinen er tapt.
Grensestein nr. 50, opprinnelig lokaliseringplass Rosenhoff, nå utstilt ved Rommiskolen på Stovner. Kan være en dublett.Foto: Stig Rune Pedersen
Grensestein nr. 51 står på gårdsplassen til eiendommen Trondheimsveien 170.Foto: Stig Rune Pedersen
Grensestein nr. 59, ved Lillo gård, kan skimtes til venstre på dette bildet fra 1961. Steinen er i dag tapt.Foto: Truls Teigen/Oslo Museum
Grensestein nr. 63 og 64 kan ses på hver sin side av Maridalsveien (nær nr. 252) på dette bildet fra 1939.Foto: Fritz Holland/Oslo Museum
Grensestein nr. 64 ses til høyre, ved Maridalsveien 252. Porten til venstre gjenkjennes fra forrige bilde. Faksimile fra A-magasinet 27. mai 1933.
Grensestein nr. 65 står inne på en barnehage ved Maridalsveien.Foto: Stig Rune Pedersen
Grensestein nr. 66 sto vest for Bjølsen gård. Faksimile fra Aftenposten 21. november 1931. Steinen er tapt.
Grensestein nr. 67 står ved Kongsvingergata, inne på området til Hjemmets kolonihage.Foto: Stig Rune Pedersen
Grensestein nr. 68 står inne på den østre delen av Nordre gravlund.Foto: Stig Rune Pedersen
Grensestein nr. 70 står ved krysset Kirkeveien/Geitmyrsveien.Foto: Stig Rune Pedersen
Grensestein nr. 72 står ved Eugéne Hanssens gate.Foto: Stig Rune Pedersen
Grensestein nr. 73 ligger inne på Geitmyra gård, men sto opprinnelig på Lindern, ved Thereses gate.Foto: Stig Rune Pedersen
Grensestein nr. 73 slik den opprinnelig sto på Lindern, ved Thereses gate. Faksimile fra A-magasinet 27. mai 1933.
Grensestein nr. 75 sto ved krysset Kirkeveien/Blindernveien, ved kirkegårdsmuren. Faksimile fra A-magasinet 27. mai 1933. Steinen er tapt.
Grensestein nr. 78 ved Majorstuen skole. Steinen er tapt.Foto: Narve Skarpmoen
Referanser
- ↑ Grensesteinene 12-31 (bortsett fra nr. 19, 20, 24, 28 og 29, som er ansett som tapt) ble besiktiget og funnet intakt av Ella og Per Nermo i april 2020.
Kilder og litteratur
- Aftenposten, 11. november 1930, s. 1: Det nye komparator-anlegg i kommunegården.
- A-magasinet 27. mai 1933: Vårkonkurranse om Oslos grenser, med fotografi av flere grensesteiner.
- Arstal, Aksel: Oslo byleksikon. Utg. Johan Grundt Tanum. 1938. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Jarnøy, Dag og Bekkelagshøgda lokalhistoriske forening om grensesteinene på Ekeberg.
- Heier, Petter Andreas: Hjemmeside med angivelse av den enkelte grensestein.
- Heier, Petter Andreas: Utdrag fra «Aktstykker vedkommende Christiania Kommune i Aaret 1878».
- Sunde, Arne: «De gamle grensene mellom Aker herred og byen innenfor», i Søndre Aker Historielags årbok 2002.
- Syversen, Bjørn H.: «Vær så god sitt – det er grorudgranitt!», artikkel i Årbok for Groruddalen Historielag 2011.