Abelone Constance Kristensen: Forskjell mellom sideversjoner
m (lenkeretting) |
m (korr) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Abelone Constance Kristensen]]''' (født Eriksen [[4. februar]] [[1858]] på [[Christiania tukthus]], død omkr. 1920 i Kristiania) er kjent for ettertida som '''«Vaterlands dronning»'''. Hun drev lenge et hotell, egentlig et bordell, i [[Abelonegården]] på hjørnet av [[Karl XIIs gate (Oslo)|Karl XIIs gate]] og [[Sukkerhusgaten (Oslo)|Sukkerhusgaten]] på [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] i [[Oslo]]. Hun ble kjent for allmennheten gjennom [[Abelonesaken]], drapet på hennes mann [[Lauritz Kristensen (–1893)|Lauritz Kristensen]] i 1893. Saken førte til en opprydning i prostitusjonsmiljøet på Vaterland. Senere ble hun nærmest en mytisk skikkelse, som har opptrådt i flere romaner. | '''[[Abelone Constance Kristensen]]''' (født Eriksen [[4. februar]] [[1858]] på [[Christiania tukthus]], død omkr. 1920 i Kristiania) er kjent for ettertida som '''«Vaterlands dronning»'''. Hun drev lenge et hotell, egentlig et bordell, i [[Abelonegården]] på hjørnet av [[Karl XIIs gate (Oslo)|Karl XIIs gate]] og [[Sukkerhusgaten (Oslo)|Sukkerhusgaten]] på [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] i [[Oslo]]. Hun ble kjent for allmennheten gjennom [[Abelonesaken]], drapet på hennes mann [[Lauritz Kristensen (–1893)|Lauritz Kristensen]] i 1893. Saken førte til en opprydning i prostitusjonsmiljøet på Vaterland. Senere ble hun nærmest en mytisk skikkelse, som har opptrådt i flere romaner. | ||
Hun ble født på Tukthuset, og var datter av ungkar Edvard Eriksen og tukthusfange nr. 68 piken Karen Ulriksen, og døpt i [[Tukthuskirken (Oslo)|Tukthuskirken]]<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=709&idx_id=709&uid=ny&idx_side=-27 Kristiania Tukthus, Ministerialbok nr. 3 (1831-1865), Fødte og døpte kvinner 1858-1863, side 23]</ref>. Årsaken til at en kan være rimelig sikker på at dette er den senere «Dronningen» er at hun i [[ | Hun ble født på Tukthuset, og var datter av ungkar Edvard Eriksen og tukthusfange nr. 68 piken Karen Ulriksen, og døpt i [[Tukthuskirken (Oslo)|Tukthuskirken]]<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=709&idx_id=709&uid=ny&idx_side=-27 Kristiania Tukthus, Ministerialbok nr. 3 (1831-1865), Fødte og døpte kvinner 1858-1863, side 23]</ref>. Årsaken til at en kan være rimelig sikker på at dette er den senere «Dronningen» er at hun i [[folketellinga 1910]] opptrer med nettopp denne fødselsdatoen<ref name="FT1910">[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/leilighet/lf01036392012587 Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad]</ref>. Hun skal ha blitt plassert i pleiehjem hos en familie på [[Sinsen (strøk)|Sinsen]], men må på et tidspunkt ha kommet i kontakt med prostitusjonsmiljøet som moren ser ut til å ha tilhørt. Hun stakk hjemmefra etter konfirmasjonen, og traff Lauritz Kristensen på et bordell på Vaterland. De åpna en delikatesseforretning, med hotell/bordell i etasjen over. | ||
Drapet på mannen i 1893, Abelonesaken, førte som nevnt til en opprydning på Vaterland. Opptakten ser ut til å ha vært [[bondefangeri]], en utbredt virksomhet i forstedene. Bønder kom inn til byen for å selge varer, fikk mye penger mellom hendene og falt for fristelsen til å besøke et av de mange lugubre etablissementer på Vaterland eller i [[Pipervika]]. Der kunne de raskt bli loppa for alt de hadde av penger. Kristensen ble drept av en bonde da han forsøkte å stjele pengene mens mannen sov. Men bonden viste seg å være våken, og det ble et basketak. Bonden skjøt Kristensen, som døde på stedet. I retten ble bonden frikjent ettersom drapet skal ha skjedd i nødverge. Hans forsvarsadvokat [[Fredrik Stang Lund]] ble svært populær etter saken. Det ble etter rettsoppgjøret opptøyer og [[pipekonsert]]er i byen, og politiet måtte sette opp sperringer i gatene på Vaterland. Urolighetene kom og gikk i flere år etter saken. | Drapet på mannen i 1893, Abelonesaken, førte som nevnt til en opprydning på Vaterland. Opptakten ser ut til å ha vært [[bondefangeri]], en utbredt virksomhet i forstedene. Bønder kom inn til byen for å selge varer, fikk mye penger mellom hendene og falt for fristelsen til å besøke et av de mange lugubre etablissementer på Vaterland eller i [[Pipervika]]. Der kunne de raskt bli loppa for alt de hadde av penger. Kristensen ble drept av en bonde da han forsøkte å stjele pengene mens mannen sov. Men bonden viste seg å være våken, og det ble et basketak. Bonden skjøt Kristensen, som døde på stedet. I retten ble bonden frikjent ettersom drapet skal ha skjedd i nødverge. Hans forsvarsadvokat [[Fredrik Stang Lund]] ble svært populær etter saken. Det ble etter rettsoppgjøret opptøyer og [[pipekonsert]]er i byen, og politiet måtte sette opp sperringer i gatene på Vaterland. Urolighetene kom og gikk i flere år etter saken. | ||
Sideversjonen fra 28. aug. 2013 kl. 08:00
Abelone Constance Kristensen (født Eriksen 4. februar 1858 på Christiania tukthus, død omkr. 1920 i Kristiania) er kjent for ettertida som «Vaterlands dronning». Hun drev lenge et hotell, egentlig et bordell, i Abelonegården på hjørnet av Karl XIIs gate og Sukkerhusgaten på Vaterland i Oslo. Hun ble kjent for allmennheten gjennom Abelonesaken, drapet på hennes mann Lauritz Kristensen i 1893. Saken førte til en opprydning i prostitusjonsmiljøet på Vaterland. Senere ble hun nærmest en mytisk skikkelse, som har opptrådt i flere romaner.
Hun ble født på Tukthuset, og var datter av ungkar Edvard Eriksen og tukthusfange nr. 68 piken Karen Ulriksen, og døpt i Tukthuskirken[1]. Årsaken til at en kan være rimelig sikker på at dette er den senere «Dronningen» er at hun i folketellinga 1910 opptrer med nettopp denne fødselsdatoen[2]. Hun skal ha blitt plassert i pleiehjem hos en familie på Sinsen, men må på et tidspunkt ha kommet i kontakt med prostitusjonsmiljøet som moren ser ut til å ha tilhørt. Hun stakk hjemmefra etter konfirmasjonen, og traff Lauritz Kristensen på et bordell på Vaterland. De åpna en delikatesseforretning, med hotell/bordell i etasjen over.
Drapet på mannen i 1893, Abelonesaken, førte som nevnt til en opprydning på Vaterland. Opptakten ser ut til å ha vært bondefangeri, en utbredt virksomhet i forstedene. Bønder kom inn til byen for å selge varer, fikk mye penger mellom hendene og falt for fristelsen til å besøke et av de mange lugubre etablissementer på Vaterland eller i Pipervika. Der kunne de raskt bli loppa for alt de hadde av penger. Kristensen ble drept av en bonde da han forsøkte å stjele pengene mens mannen sov. Men bonden viste seg å være våken, og det ble et basketak. Bonden skjøt Kristensen, som døde på stedet. I retten ble bonden frikjent ettersom drapet skal ha skjedd i nødverge. Hans forsvarsadvokat Fredrik Stang Lund ble svært populær etter saken. Det ble etter rettsoppgjøret opptøyer og pipekonserter i byen, og politiet måtte sette opp sperringer i gatene på Vaterland. Urolighetene kom og gikk i flere år etter saken.
I 1900 er Abelone registrert som enkefrue og driver en avholdscafé. Hun var da bosatt på adressa Karl XIIs gate 30 sammen med to tjenestepiker[3]. Det dreier seg om en stor bygård, der det bodde hele 109 mennesker i 1900. I den tidligere nevnte folketellinga fra 1910 er hun registrert på adressa Vognmannsgate 15, leilighet 2 sammen med to tjenestepiker og en visergutt[2]. Hun omtales nå som «Enkefru Gaardbruger og Kaffiværtinde».
Abelone ble omtalt i gate- og revyviser, og ble mer og mer en sagnfigur i levende live. Jon Flatabø ga i 1895 ut romanen Dronningen i Vaterland eller Abelones 100 eventyr, og hun dukker også opp i Knut Gribb-romaner. En av de mer bisarre mytene om henne er at hun ble hengt for drap på Galgeberg (Oslo) og at hun går igjen på Queens pub i Brugata. Henrettelsen er det en enkel sak å avvise som mytisk: Drapsmenn ble halshogd i Norge, og den siste gangen det skjedde var i 1876, omkring 45 år før Abelone døde.
Referanser
Kilder
- Abelone - Vaterlands dronning på Industrimuseum.no
- Abelonesaken i Store norske leksikon
- Kirkebøker og folketellinger på Digitalarkivet, se referanser
- Paus, Tor: «Streiftog i Vaterland med Nicolai Heiestad», i St. Hallvard 1971, 1. hefte.
- Queens Pubs hjemmeside: Historie