Abelone Constance Kristensen
Abelone Constance Kristensen (født 4. februar 1858 på Christiania tukthus, død omkr. 1920 i Kristiania) er kjent for ettertida som «Vaterlands dronning». Hun drev lenge et hotell, egentlig et bordell, i Abelone-gården på hjørnet av Karl XIIs gate og Sukkerhusgaten på Vaterland i Oslo. Hun ble kjent for allmennheten gjennom Abelonesaken, drapet på hennes mann Lauritz Kristensen i 1893. Saken førte til en opprydning i prostitusjonsmiljøet på Vaterland. Senere ble hun nærmest en mytisk skikkelse, som har opptrådt i flere romaner.
Hun ble født på Tukthuset, og var datter av ungkar Edvard Eriksen og tukthusfange nr. 68 piken Karen Ulriksen, og døpt i Tukthuskirken[1]. Årsaken til at en kan være rimelig sikker på at dette er den senere «Dronningen» er at hun i Folketellinga 1910 opptrer med nettopp denne fødselsdatoen[2]. Hun skal ha blitt plassert i pleiehjem hos en familie på Sinsen, men må på et tidspunkt ha kommet i kontakt med prostitusjonsmiljøet som moren ser ut til å ha tilhørt. Hun stakk hjemmefra etter konfirmasjonen, og traff Lauritz Kristensen på et bordell på Vaterland. De åpna en delikatesseforretning, med hotell/bordell i etasjen over.
Drapet på mannen i 1893, Abelonesaken, førte som nevnt til en opprydning på Vaterland. Opptakten ser ut til å ha vært bondefangeri, en utbredt virksomhet i forstedene. Bønder kom inn til byen for å selge varer, fikk mye penger mellom hendene og falt for fristelsen til å besøke et av de mange lugubre etablissementer på Vaterland eller i Pipervika. Der kunne de raskt bli loppa for alt de hadde av penger. Kristensen ble drept av en bonde da han forsøkte å stjele pengene mens mannen sov. Men bonden viste seg å være våken, og det ble et basketak. Bonden skjøt Kristensen, som døde på stedet. I retten ble bonden frikjent ettersom drapet skal ha skjedd i nødverge. Hans forsvarsadvokat Fredrik Stang Lund ble svært populær etter saken. Det ble etter rettsoppgjøret opptøyer og pipekonserter i byen, og politiet måtte sette opp sperringer i gatene på Vaterland. Urolighetene kom og gikk i flere år etter saken.
I 1900 er Abelone registrert som enkefrue og driver en avholdscafé. Hun var da bosatt på adressa Karl XIIs gate 30 sammen med to tjenestepiker[3]. Det dreier seg om en stor bygård, der det bodde hele 109 mennesker i 1900. I den tidligere nevnte folketellinga fra 1910 er hun registrert på adressa Vognmannsgate 15, leilighet 2 sammen med to tjenestepiker og en visergutt[2]. Hun omtales nå som «Enkefru Gaardbruger og Kaffiværtinde».
Abelone ble omtalt i gate- og revyviser, og ble mer og mer en sagnfigur i levende live. Jon Flatabø ga i 1895 ut romanen Dronningen i Vaterland eller Abelones 100 eventyr, og hun dukker også opp i Knut Gribb-romaner. En av de mer bisarre mytene om henne er at hun ble hengt for drap på Galgeberg (Oslo) og at hun går igjen på Queens pub i Brugata. Henrettelsen er det en enkel sak å avvise som mytisk: Drapsmenn ble halshogd i Norge, og den siste gangen det skjedde var i 1876, omkring 45 år før Abelone døde.
Referanser
- ↑ Kristiania Tukthus, Ministerialbok nr. 3 (1831-1865), Fødte og døpte kvinner 1858-1863, side 23
- ↑ 2,0 2,1 [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/leilighet/lf01036392012587 Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad
- ↑ [http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=13&filnamn=f00301&gardpostnr=74&personpostnr=1406&merk=1406#ovre Folketelling 1900 for 0301 Kristiania
Kilder
- Abelone - Vaterlands dronning på Industrimuseum.no
- Abelonesaken i Store norske leksikon
- Kirkebøker og folketellinger på Digitalarkivet, se referanser
- Paus, Tor: «Streiftog i Vaterland med Nicolai Heiestad», i St. Hallvard 1971, 1. hefte.
- Queens Pubs hjemmeside: Historie