Abraham Berge

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 20. des. 2013 kl. 00:10 av Stigrp (samtale | bidrag)
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Thumb høyre Abraham Theodor Berge (født i Lyngdal 20. januar 1851, død i Tønsberg 10. juli 1936) var lærer, gårdbruker, embetsmann og politiker (V, FV). Han var statsråd i flere regjeringer, og statsminister 1923-1925. Han var lokalhistorisk interessert, og sto sentralt i oppbyggingen av det organiserte lokalhistoriske arbeidet på begynnelsen av 1900-tallet.

Bakgrunn

Berge var født og oppvokst i bygda Vanse, nå i Lyngdal kommune, i Vest-Agder. Han var sønn av arbeider Johan Tobias Johnsen Berge (1813-1883) og Helene Andreasdatter Kvalsvig, og ble gift i 1875 med Anne Elisabeth, født Kylleberg (1847-1917). Hun var datter av gårdbruker og los Tønnes Elias Pedersen Kylleberg og Elise Severine Olsdatter.

15-16 år gammel gikk Berge på et 15 måneders langt lærerkurs («lærlingskole») hos kirkesanger Reinert Rødland. Deretter (1867) begynte han som lærer ved Nordberg skole i Vanse. Han hadde den posten til 1903, men var mye fraværende på grunn av sine politiske verv. Han kjøpte i 1872 et gårdsbruk i Nordberg. I tillegg til lærergjerningen og gårdsbruket drev Berge et lite rederi (1886-1900). Etter at han sluttet som lærer, var han lensmann i Vanse 1904-1908.

Politisk karriere

Mal:Thumb høyre Berge engasjerte seg i lokalpolitikken fra slutten av 1870-åra. Han kom med i kommunestyret fra 1877 og satt der til 1889 og dertil en ny periode 1901-1904. Han var ordfører en periode, formann i skolestyret og han var forlikskommissær. Også i fylkeskommunen hadde han verv. Berge var valgmann flere ganger.

Berge var stortingsrepresentant 1892–1894, 1898–1912 og 1925–1927. Fram til 1908 representerte han Lister og Mandals amt (Vest-Agder), deretter Jarlsbergs og Larviks amt (Vestfold). Våren 1905 ble Berge valgt til odelstingspresident, og han deltok aktivt i arbeidet fram mot Stortingets vedtak om unionsoppløsningen 7. juni. Etter partisplittelsen i Venstre i 1908 var Berge i 1909 var blant stifterne av Frisinnede Venstre.

Han var statsråd flere ganger (finansminister og kirke- og undervisningsminister), samt statsminister 1923–1924. Regjeringen.no gir denne oversikten over hans virke i regjering:

  • Statsråd 7. november 1906-23. oktober 1907, sjef for Finansdepartementet.
  • Statsråd 23. oktober 1907-19. mars 1908, sjef for Kirke- og undervisningsdepartementet
  • Statsråd 2. februar 1910-20. februar 1912, sjef for Finansdepartementet.
  • Statsråd 6. mars-30. mai 1923, sjef for Finansdepartementet.
  • Statsminister 30. mai 1923-25. juli 1924, også sjef for Finansdepartementet.

Berge ble utnevnt til fylkesmann i Vestfold i 1908, et embete han med regjeringsavbruddene hadde fram til 1924 (fram til 1918 var forøvrig betegnelsen Amtmann i Jarlsberg og Larvik).

Abraham Berge og seks av hans statsråder ble i 1926 stilt for riksrett på grunn av tildeling av bevilgninger (i 1923), uten å informere Stortinget. De ble frikjent under dissens i 1927. Dette er den siste riksrettssak i Norge.

Lokalhistorisk virksomhet

Berge engasjerte seg sterkt i den lokalhistoriske bevegelsen som var i emning de første åra av 1900-tallet. Han var medlem Komitéen for lokalhistorisk forskning, oppnevnt av Norsk Historisk Forening, og som blant annet utarbeidet en plan for bygdebokskriving. Berge skrev selv lokalhistoriske. I 1914 utga han Listerlandets kystværn og kaperfart 1807-1814. Største arbeidet er bygdebok for Lista, som han fikk utgitt i 1926. Det er et bind på over 950 sider. Godt og vel halvparten er generell bygdehistorie emnemessig disponert. Resten er gards- og slektshistorie.

Sammen med blant andre Vilhelm Krag og kirke- og undervisningsminister Aasulv Bryggesaa var Berge aktiv i dannelsen av Agder historielag i 1914.


Berge er gravlagt ved Tønsberg gamle kirkegård, hvor tittelen fylkesmann er benyttet på gravminnet.

Kilder og referanser

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Abraham_Berge&oldid=420981»