Abraham Pedersen Dreyer

Abraham Pedersen Dreyer (født 11. desember 1671, død 4. august 1736) var lagmann i Trondheim fra 1703 til sin død.

Embetskarriere

Dreyer overtok lagmannsembetet etter farens død. Han hadde da vært viselagmann siden 1697. Han ble utnevnt 8. juni 1697.[1] Han var kst. lagmann i 1692.[2] Mens han var viselagmann ble han og rådmann Søren Byggballe i Trondheim i 1701 oppnevnt som kommissærer for å foreta likvidasjon mellom stiftbefalingsmann Hans Kaas’ enke fru Sofie Amalie Bjelke og hennes kreditorer.[3]

Dreyer var sekretær i Danske Kanselli fra ca. 1681. Han ble student og avla baccalaureateksamen i 1688. Den 8. juni 1697 ble han overbergamtsforvalter nordenfjells.[4] I 1703 var han kst. stiftbefalingsmann i stiftbefalingsmann Iver von Ahnens reisefravær.[5] Han var medlem av Overbergamtet 1711–1714. Den 2. juni 1721 ble han den første bergråd og overberghauptmann ved de nordenfjelske bergverker med bestalling av 2. juni 1721. Han innehadde dette embetet til sin død.

Den 3. juli 1711 fikk han tittel av justisråd og 22. juni 1731 som etatsråd.

Økonomi

Dreyer kom ved arv til en betydelig formue. Han økte sine formuesverdier ved heldige spekulasjoner. Den 5. oktober 1722 kjøpte Dreyer på auksjon dødsboet til C.F. Marschalck, Jens Bjelkes dattersønn, Austrått gård, for 8392 rd. Dreyer hadde et betydelig jordegods på Ørland, iStrinda, Hemne, Børsa og Orkdal.

Dreyer forbedret bygningen på Austrått som var i betydelig forfall da han kjøpte herregården. I 1707 dannet Dreyer, stiftamtmann Iver von Ahnen og kanselliråd Søren Dybdal et partisipantskap som overtok det nedslupne Kvikne (Innset) kobberverk. Han var også interessent i Røros kobberverk.

Kort før hans død ble Austrått solgt den 9. juni 1736.[6] Dreyer testamenterte 4000 rd. til stiftelser og fattige i Trondheim.

Ifølge stiftamtmann Ahnen hadde han i 1714 9900 rd. i inntekt som lagmann, 300 som overbergamtsassessor sønnenfjells og 300 rd. som ditto nordenfjells. Han hadde hus og gård i Trondheim, jordegods, sagbruk og eide 30/180 parter av Røros kobberverk, 8/56 parter i Meldal verk og 2/16 parter i Kvikne bergverk. Disse bergverkspartene fikk han trolig gjennom sitt giftermål med Karen Tønder, enken etter Jens Hansen Collin.

Familie

Abraham Dreyer var f. 11. desember 1671. Han døde 4. august 1736. Han var sønn av lagmann i Trondheim Peder Carstensen Dreyer (d. 1703) og Anna Catharina Stricht van Hoffmestel (1657–1731). Hans bror Peter Pedersen Dreyer (1675–1723) var generalveimester nordafjells.

Han ble 9. august 1712 gift med Karen Olsdatter Tønder, f. 11. desember 1661, d. 7. juli 1735. Hun var datter av res.kap., senere stiftsprost, Ole Christoffersen Tønder (1633–1684) og Maren Jørgensdatter Schjelderup, d. 1701. Karen Tønder hadde først vært gift med handelsmann Jens Hansen Collin fra Kolding. Han var assessor i Det nordenfjellske bergamt og inspektør over Commercien og Kobbertienden nordenfjells. Jens Hansen og Karen Tønder hadde sønnen Hans Jensen Collin som overtok lagmannsembetet etter Dreyer.

Abraham Dreyer og Karen Tønder hadde ikke barn sammen.

Bosted

Dreyer residerte delvis i Trondheim, delvis på sin gård Rønningen i Malvik.

Lagmann Dreyers gate i hans hjemby Trondheim fikk navn etter ham i 1932.

Referanser

  1. Norske kongebrev, bd. VI, sak 1697:88.
  2. Se Overhoffrettsdomar, bd. 3, sak 1692: 2, 3, 5, 11.
  3. Norske kongebrev, bd. VII, sak 1701:31, jfr. flere opplysninger i sak 1701:139.
  4. Norske kongebrev, bd. VI, sak 1697:89.
  5. Norske kongebrev, bd. VII, 1703:4 og 5.
  6. Se Håkon Andersen og Terje Bratberg: Austrått. En norsk herregårds historie, Pirforlaget 2011, s. 335ff, 344.

Kilder

  • Tor Weidling: Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814, Riksarkivaren. Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 155.