Adolf Houg: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(kategori for ordførere etter parti fjernes, brukes kun på fire sider i defekte lister)
(mer)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Adolf Houg]]''' (født 1867 på [[Nes på Hedmarken]], død 1931 på [[Gjøvik]]) var skolemann og lokalpolitiker på Gjøvik. Houg var skoleinspektør ved [[Gjøvik skole]] fra 1896, skolebestyrer fra 1898 og rektor/skoleinspektør samme sted 1918-1931. Lokalhistorikeren [[Reidar Mollgard]] skriver at Houg «mer enn noen annen har vært med på å forme skolevesenet i byen». Adolf Houg var ordfører i Gjøvik i 1906 og representerte da [[Venstre]]. Seinere ble han mer konservativ. I mellomkrigsåra var Houg og lærerkollegene [[Johan Granvin]] og [[P. Brudevold]] ledende i [[Gjøvik Borgerparti]] og i bystyret.
'''[[Adolf Houg]]''' (født 1867 på [[Nes på Hedmarken]], død 14. november 1931 på [[Gjøvik]]) var skolemann og lokalpolitiker på Gjøvik.


Houg var filologutdanna, med embetseksamen fra 1892. Houg var først lærer ved [[Fredrikstad skole]], der han blant annet underviste i latin. Også på Gjøvik, dit han kom ca. 1895, var han latinlærer. [[Leif Castberg]], hans seinere partifelle, var Hougs latinelev ved begge skolene: «2 gange i ugen reiste jeg til Fredrikstad for at læse latin. Først med cand. mag. Houg som var lærer ved Fredrikstad skole. Besynderlig nok, da jeg vaaren 1896 kom til Gjøvik blev ogsaa min lærer i latin, A. Houg, som da var kommet hid.» I 1901 meddelte [[Aftenposten]] at Houg var innvilga 800 kr. i reisestipend «for under et 3 Mndrs Ophold i England at studere Sproget.»
Han ble ansatt som engelsklærer ved fortsettelsesskolen i Gjøvik i 1895, var skoleinspektør ved [[Gjøvik skole]] fra 1896, skolebestyrer fra 1898 og rektor/skoleinspektør samme sted 1918-1931. Han var rektor ved den nyopprettede [[Gjøvik høyere skole]] fra 1913 til sin død. Lokalhistorikeren [[Reidar Mollgard]] skriver at Houg «mer enn noen annen har vært med på å forme skolevesenet i byen».
 
Adolf Houg var medlem av bystyret «omtrent alle de år han har bodd i byen», og Gjøviks ordfører i 1906. Han representerte da [[Venstre]], men ble seinere mer konservativ. I mellomkrigsåra var Houg og lærerkollegene [[Johan Granvin]] og [[P. Brudevold]] ledende i [[Gjøvik Borgerparti]] og i bystyret.
 
Houg var filologutdanna, med embetseksamen fra 1892. Houg var først lærer ved [[Fredrikstad skole]], der han blant annet underviste i latin, deretter i [[Volda]]. Også på Gjøvik var han latinlærer, mens han på den høyere skolen tok seg mest av franskundervisningen. [[Leif Castberg]], hans seinere partifelle i Gjøvik Borgerparti, var Hougs latinelev i både Fredrikstad og Gjøvik: {{sitat|2 gange i ugen reiste jeg til Fredrikstad for at læse latin. Først med cand. mag. Houg som var lærer ved Fredrikstad skole. Besynderlig nok, da jeg vaaren 1896 kom til Gjøvik blev ogsaa min lærer i latin, A. Houg, som da var kommet hid.» I 1901 meddelte [[Aftenposten]] at Houg var innvilga 800 kr. i reisestipend «for under et 3 Mndrs Ophold i England at studere Sproget.}}


Adolf Houg og familien bodde mange år i [[Trondhjemsvegen]] 3. Bygningen, som brant i 2004, gikk derfor under navnet Houggården. En byste av Houg ble reist ved Gjøvik skole i 1953. [[Adolf Hougs veg]] ligger i bydelen [[Kirkeby (bydel i Gjøvik)|Kirkeby]].
Adolf Houg og familien bodde mange år i [[Trondhjemsvegen]] 3. Bygningen, som brant i 2004, gikk derfor under navnet Houggården. En byste av Houg ble reist ved Gjøvik skole i 1953. [[Adolf Hougs veg]] ligger i bydelen [[Kirkeby (bydel i Gjøvik)|Kirkeby]].


Han led av en sykdom de siste årene av sitt liv, og døde av komplikasjoner etter en operasjon høsten 1931, kun 64 år gammel.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
*Aftenposten, 29. mai 1901: «Reisestipendier».
*Aftenposten, 29. mai 1901: «Reisestipendier».
*{{folketelling person|pf01037076002203|Adolf Houg|1900|Gjøvik kjøpstad}}.
*{{folketelling person|pf01037076002203|Adolf Houg|1900|Gjøvik kjøpstad}}.
*{{folketelling person|pf01036423003687|Adolf Houg|1910|Gjøvik kjøpstad}}.
*{{folketelling person|pf01036423003687|Adolf Houg|1910|Gjøvik kjøpstad}}.
*[[Ingolf Leivestad|Leivestad, Ingolf]] (1931). «Rektor A. Houg, Gjøvik». ''Den høiere skole'' nr. 19, s. 579–580.
*Castberg, Leif: ''Løst og fast fra gamle Gjøvik. Utdrag av Leif Castbergs nedtegnelser (utgitt av Gjøvik Byhistoriske Samlinger)'', Gjøvik 1990, s. 13
*Castberg, Leif: ''Løst og fast fra gamle Gjøvik. Utdrag av Leif Castbergs nedtegnelser (utgitt av Gjøvik Byhistoriske Samlinger)'', Gjøvik 1990, s. 13
*Mollgard, Reidar: ''På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år'', Gjøvik 1960, s. 145, 229, 230, 233, 274, 319, 348, 349, 385, 460, 461, 465 og 467.
*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 145, 229, 230, 233, 274, 319, 348, 349, 385, 460, 461, 465 og 467.
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater 1902-37]
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater 1902-37]
*[http://www.oa.no/nyheter/article2255686.ece Oppland Arbeiderblad, 25/8 2006: «Slik blir Houggården».]
*[http://www.oa.no/nyheter/article2255686.ece Oppland Arbeiderblad, 25/8 2006: «Slik blir Houggården».]


{{DEFAULTSORT:HOUG, ADOLF}}
{{DEFAULTSORT:HOUG, ADOLF}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Gjøvik kommune]]
[[kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Rektorer]]
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:Venstrepolitikere]]
[[Kategori:Venstrepolitikere]]
[[Kategori:Fødsler i 1867]]
[[Kategori:Fødsler i 1867]]
[[Kategori:Dødsfall i 1931]]
[[Kategori:Dødsfall i 1931]]

Sideversjonen fra 21. aug. 2014 kl. 06:29

Adolf Houg (født 1867 på Nes på Hedmarken, død 14. november 1931 på Gjøvik) var skolemann og lokalpolitiker på Gjøvik.

Han ble ansatt som engelsklærer ved fortsettelsesskolen i Gjøvik i 1895, var skoleinspektør ved Gjøvik skole fra 1896, skolebestyrer fra 1898 og rektor/skoleinspektør samme sted 1918-1931. Han var rektor ved den nyopprettede Gjøvik høyere skole fra 1913 til sin død. Lokalhistorikeren Reidar Mollgard skriver at Houg «mer enn noen annen har vært med på å forme skolevesenet i byen».

Adolf Houg var medlem av bystyret «omtrent alle de år han har bodd i byen», og Gjøviks ordfører i 1906. Han representerte da Venstre, men ble seinere mer konservativ. I mellomkrigsåra var Houg og lærerkollegene Johan Granvin og P. Brudevold ledende i Gjøvik Borgerparti og i bystyret.

Houg var filologutdanna, med embetseksamen fra 1892. Houg var først lærer ved Fredrikstad skole, der han blant annet underviste i latin, deretter i Volda. Også på Gjøvik var han latinlærer, mens han på den høyere skolen tok seg mest av franskundervisningen. Leif Castberg, hans seinere partifelle i Gjøvik Borgerparti, var Hougs latinelev i både Fredrikstad og Gjøvik:

2 gange i ugen reiste jeg til Fredrikstad for at læse latin. Først med cand. mag. Houg som var lærer ved Fredrikstad skole. Besynderlig nok, da jeg vaaren 1896 kom til Gjøvik blev ogsaa min lærer i latin, A. Houg, som da var kommet hid.» I 1901 meddelte Aftenposten at Houg var innvilga 800 kr. i reisestipend «for under et 3 Mndrs Ophold i England at studere Sproget.

Adolf Houg og familien bodde mange år i Trondhjemsvegen 3. Bygningen, som brant i 2004, gikk derfor under navnet Houggården. En byste av Houg ble reist ved Gjøvik skole i 1953. Adolf Hougs veg ligger i bydelen Kirkeby.

Han led av en sykdom de siste årene av sitt liv, og døde av komplikasjoner etter en operasjon høsten 1931, kun 64 år gammel.

Kilder og litteratur