Leif Castberg

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Leif Castberg - sakfører og politiker.
Foto: Mjøsmuseet

Leif Castberg (født 23. april 1876 i Skien, død 3. mai 1950 i Gjøvik) var ordfører i Gjøvik 1908 og 1910-16. Castberg var altså kun 32 år da han første gang ble valgt til ordfører i byen. I likhet med broren Johan Castberg representerte han Arbeiderdemokratene.

Bakgrunn og familie

Castberg vokste opp i Skien, som sønn av overtollbetjent og stortingsmann Johan Christian Tandberg Castberg (1827–1899) og Hanna Magdalene Frisak Ebbesen (1839-1881). Leif tilhørte en søskenflokk på 13, deriblant statsråd Johan Castberg, musiker og musikkpedagog Torgrim Castberg og lærer, forfatter og samfunnsdebattant Hanna Castberg von der Lippe.

Leif Castberg var gift to ganger. I 1900 inngikk han ekteskap med Sigrid Flood (født 1877 i Skien). De ble skilt i 1913, så i 1921 gifta han seg med Else Lingjerde (født 1900 på Gjøvik). Hun var datter av vognfabrikant Hans H. Lingjerde. Castberg hadde to barn i sitt første ekteskap, ett i det andre. De bodde i Tordenskjolds gate 2.

Utdanning og karriere

I 1890 kom Leif Castberg første gang til Gjøvik, der han bodde hos broren Johan, som da dreiv som sakfører. Leif Castberg begynte på Gjøvik skole, der han tok middelskoleeksamen i 1891. Seinere bodde Castberg i kortere og lengre perioder hos broren.Leif Castberg tok eksamen artium i 1894 og cand.jur.-graden i 1900. Straks han var ferdig med studiet, flytta han til Gjøvik som sakfører – først som Johan Castbergs fullmektig. Da broren i 1901 ble statsadvokat, overtok Leif Castberg forretningen for egen regning.

I Gjøvik var Castberg i ei årrekke kommunens og Norges Banks sakfører. Han var også formann i ligningskommisjonen. Samtidig dreiv han som forretningsadvokat, som eiendomsmegler og med oppdrag for blant annet industrien. Leif Castberg ble av og til ogå oppnevnt som forsvarer i straffesaker, noe som ikke var særlig innbringende. Han tok i 1926 ordet i sakførerforeninga og klaga over de økonomiske følgene av dette arbeidet. Det var ”ofte ondt at forsømme sin forretning for at overta et saadant forsvar for det spartanske honorar man regelmæssig blir tilkjendt”. I motsetning til næringslivet betalte staten advokatene dårlig, spesielt fra 1890-tallet av.

Castberg (nummer to fra høgre) var vertsbyens representant under åpningen av Gjøvik-utstillinga i 1910. Bladet Vikingen har her karikert hvordan utstillingas akvarium «aabnes». Vanntrykket var for hardt, slik at glasset sprakk og innholdet kom ut...

Før han ble valgt til ordfører, møtte Castberg av og til i bystyret som suppleant—varamedlem—for Venstre. Høsten 1907 meldte han seg ut av Gjøviks venstreforening og inn i «Gjøvik Arbeideres Fællesforening» (Arbeiderdemokratene). Som partiets kandidat ble han samme høst valgt til ordfører. I 1918 stilte han til stortingsvalget i enkeltmannskretsen Lillehammer og Gjøvik. Han var Arbeiderdemokratenes kandidat, som også Venstre stilte seg bak, og hadde Alfred Dollis som varakandidat. Tospannet ble imidlertid distansert av de større partiene.

Også etter ordførerperiodene var Castberg politisk aktiv, og han satt flere perioder i formannskapet. Fra og med valget i 1925 ble han imidlertid valgt inn på lista til Gjøvik Borgerparti, som tilsvarte Samlingspartiet, altså dominert av Høyre.

Leif Castberg var svært engasjert i byens næringsliv, og han deltok blant annet i gjenreisinga av Gjøvik støperi og Hunton i mellomkrigsåra. I begge bedriftene var han også styremedlem.

Castbergs begravelse den 8. mai 1950 foregikk fra Gjøvik kirke, og kista ble satt ned på Hunn kirkegård. I sin nekrolog skreiv avisa Samhold at Castberg var en av byens mest kjente personer, og som «bevis på Gjøvik bys erkjentlighet for Leif Castbergs virke foregikk begravelsen på kommunens bekostning». Som broren har Leif Castberg også fått ei gate oppkalt etter seg i Gjøvik, nemlig Leif Castbergs veg.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker