Albert Espejord: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
(Byttet ut feil tekst med den riktige.)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Fellesavisen.jpg|Fellesavisen i Harstad ble redigert i fellesskap av redaktørene for hhv. Harstad tidende, Haalogaland og Folkeviljen. |}}
{{thumb høyre|Albert Espejord.jpg|Albert Martin Espejord, forretningsfører og redaktør i Harstad Tidende og «nessekonge» på Dyrøy.|}}
'''Fellesavisen''' var navnet på en felles avis for [[Folkeviljen]], [[Haalogaland]] og [[Harstad Tidend]]e som kom ut en begrenset tid rett etter frigjøringen [[8. mai]] [[1945]]. Den utkom med 22 nummer, det første [[11. mai]] og det siste [[30. juni]]. Avisen ble redigert av [[Johan A. Iversen]], Harstad Tidende, [[Ole Aas]], Haalogaland og [[Magne Jønsson]], Folkeviljen.


Fellesaviser var et samlebegrep på de avisene som ble etablert som en overgangsordning mange steder i Norge etter frigjøringen. Hjemmefrontens ledelse hadde med Londonregjeringens godkjennelse vedtatt at det i de første dagene etter frigjøringen fortrinnsvis skulle utgis fellesaviser med nøytrale navn og med redaksjoner godkjent av Hjemmefronten. Fellesavisene skulle ivareta det enorme informasjonsbehovet i frigjøringsdagene.
'''Albert Martin Espejord''', født [[4. mai]] [[1870]] i [[Dyrøy kommune]], døde [[28. april]] [[1920]] i Dyrøy, var forretningsfører og redaktør i [[Harstad Tidende]] og senere handelsmann.


Målet med fellesavisene var at de avisene som var blitt stanset av den tyske okkupasjonsmakten eller var styrt av nazistene skulle få tid til å organisere seg på nytt. Imens skulle de få benytte utstyret hos avisene som hadde fått komme ut. Ingen av avisene som hadde intakt produksjonsutstyr skulle få dra nytte av sin posisjon på bekostning av avisene som ble stanset. I Harstad gjaldt dette Harstad Tidende, som hadde kommet ut under nazistenes kontroll under hele okkupasjonen.
[[Trømsø Amtstidende]]/[[Harstad Tidende]] hadde ingen navngitt redaktør fra [[23. mars]] [[1899]] til [[4. juli]] [[1901]], men i det meste av denne tiden fungerte avisens forretningsfører Espejord som redaktør. Han var født i Dyrøy, hvor hans far var lærer og kirkesanger. Han hadde utdannelse fra Tromsø Amtsskole og Otto Treiders Handelsskole i Oslo. Etter skolegang var han en tid handelsbetjent i [[Karlsøy]] og hos Johnsen på [[Bolla]] i [[Ibestad kommune]]. Siden ble han ansatt som betjent ved [[Rikard Kaarbø]]s dampskipseksdeisjon i [[Harstad]]. Og da både Kaarbø og Heltberg i Karsøy, Espejords tidligere arbeidsgiver, hadde økonomiske interesser i avisen, må det antas at det var derfor Espejord ble satt til å ta ansvaret for avisen. Det må han da også ha gjort på en bra måte. For det er i hans «regjeringstid» at avisen både bygger seg ny forretningsgård i [[Storgt. 15]] og skifter navn fra Tromsø Amtstidende til Harstad Tidende.  


Det ble bestemt at fellesavisene skulle ha nøytrale navn og redaksjoner godkjent av Hjemmefronten. De fleste redaktørene ble informert om beslutningen allerede i april og hadde god til på å planlegge den nye situasjonen.
I [[1901]] forlot Espejord Harstad og leide det gamle handelsstedet [[Kastneshavn]] i Dyrøy av [[Nils Krogstad]], og drev forretningen der til han høsten [[1909]] kjøpte handelsstedet [[Langhamn]], Dyrøy av Th. Sverdrup. Her bygde han året etter både dampskipskai og ny forretningsgård for egen handelsvirksomhet, dampskipsekspedisjon og poståpneri. Espejord døde som en velholden mann den [[28. april]] [[1920]], bare 50 år gammel.


Overgangsordningen sikret at pressefolk både i stansede aviser og i aviser som fikk komme ut, kunne komme sammen og lage avis, samtidig som en kunne forberede sine egne aviser. De avisene som hadde kommet ut under krigen som var forpliktet til å stille utstyr til rådighet. Hjemmefronten hadde tvangsmidlene klare om noen nektet.  Mange aviser stilte også utstyr til rådighet etter at fellesavisene ble avviklet.
== Kilde ==
 
Ordningen med fellesavisene varierte fra sted til sted. I Harstad kom det første nummeret 11. mai og det siste [[30. juni]]. Overskuddet av Fellesavisen i Harstad på ca. 4500 kroner ble gitt til Pensjonisthjemmet i Heggen.
 
== Kilder ==
*[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003
*[[Reppen, Gunnar]]: ''Trykkerier og aviser i Harstad''. 2007.
*[[Reppen, Gunnar]]: ''Trykkerier og aviser i Harstad''. 2007.


{{DEFAULTSORT:Fellesavisen}}
{{DEFAULTSORT:Espenes, Albert}}
[[Kategori:Aviser]]
[[Kategori:Personer fra Harstad kommune]]
[[Kategori:Bedrifter i Troms]]
[[Kategori:Personer fra Dyrøy kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1870]]
[[Kategori:Nedlagte bedrifter]]
[[Kategori:Dødsfall i 1920]]  
[[Kategori:Etableringer i 1945]]
[[Kategori:Fødsler 4. mai]]
[[Kategori:Opphør i 1945]]
[[Kategori:Dødsfall 28. april]]  
 
[[Kategori:Forretningførere]]
[
[[Kategori:Redaktører]]
[[Kategori:Handelsmenn fra Troms]]

Sideversjonen fra 23. apr. 2011 kl. 12:40

Mal:Thumb høyre

Albert Martin Espejord, født 4. mai 1870 i Dyrøy kommune, døde 28. april 1920 i Dyrøy, var forretningsfører og redaktør i Harstad Tidende og senere handelsmann.

Trømsø Amtstidende/Harstad Tidende hadde ingen navngitt redaktør fra 23. mars 1899 til 4. juli 1901, men i det meste av denne tiden fungerte avisens forretningsfører Espejord som redaktør. Han var født i Dyrøy, hvor hans far var lærer og kirkesanger. Han hadde utdannelse fra Tromsø Amtsskole og Otto Treiders Handelsskole i Oslo. Etter skolegang var han en tid handelsbetjent i Karlsøy og hos Johnsen på Bolla i Ibestad kommune. Siden ble han ansatt som betjent ved Rikard Kaarbøs dampskipseksdeisjon i Harstad. Og da både Kaarbø og Heltberg i Karsøy, Espejords tidligere arbeidsgiver, hadde økonomiske interesser i avisen, må det antas at det var derfor Espejord ble satt til å ta ansvaret for avisen. Det må han da også ha gjort på en bra måte. For det er i hans «regjeringstid» at avisen både bygger seg ny forretningsgård i Storgt. 15 og skifter navn fra Tromsø Amtstidende til Harstad Tidende.

I 1901 forlot Espejord Harstad og leide det gamle handelsstedet Kastneshavn i Dyrøy av Nils Krogstad, og drev forretningen der til han høsten 1909 kjøpte handelsstedet Langhamn, Dyrøy av Th. Sverdrup. Her bygde han året etter både dampskipskai og ny forretningsgård for egen handelsvirksomhet, dampskipsekspedisjon og poståpneri. Espejord døde som en velholden mann den 28. april 1920, bare 50 år gammel.

Kilde

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Albert_Espejord&oldid=202115»