Alf Halvor Kalmoe: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
Kalmoe fikk sin første novelle, ''Knock out'', på trykk i ''[[Norsk Ukeblad]]'' i 1935. For dette ukebladet oversatte han også ''[[91 Stomperud]]'', da denne svenske tegneserien ble lansert i Norge. ''[[Detektiv-magasinet]]'' var det første av Bladkompaniets publikasjoner som Kalmoe skrev for. Hans første Knut Gribb-fortelling , ''Mannen fra Amerika'', ble publisert i nr. 257 (oktober 1939) under psevdonymet Steinar Wang. Allerede i nr. 263 fulgte neste Stein Wang-fortelling: ''Stern er kommet!''. I denne introduserte han den sjelskalde internasjonale storforbryteren Stern, som kom til å dukke opp igjen i svært mange historier som fulgte. Snart dukket også Jon Berg opp, en ung døgenikt og levemann som assisterte Gribb i mange historier. Som forfatter av Knut Gribb-historiene anvendte Kalmoe psevdonymene Stein Wang, Birger Birch og Bent Bruse.
Kalmoe fikk sin første novelle, ''Knock out'', på trykk i ''[[Norsk Ukeblad]]'' i 1935. For dette ukebladet oversatte han også ''[[91 Stomperud]]'', da denne svenske tegneserien ble lansert i Norge. ''[[Detektiv-magasinet]]'' var det første av Bladkompaniets publikasjoner som Kalmoe skrev for. Hans første Knut Gribb-fortelling , ''Mannen fra Amerika'', ble publisert i nr. 257 (oktober 1939) under psevdonymet Steinar Wang. Allerede i nr. 263 fulgte neste Stein Wang-fortelling: ''Stern er kommet!''. I denne introduserte han den sjelskalde internasjonale storforbryteren Stern, som kom til å dukke opp igjen i svært mange historier som fulgte. Snart dukket også Jon Berg opp, en ung døgenikt og levemann som assisterte Gribb i mange historier. Som forfatter av Knut Gribb-historiene anvendte Kalmoe psevdonymene Stein Wang, Birger Birch og Bent Bruse.


I november 1940 ble ''De blåeste øynene i verden'' publisert i ''Romantikk''. Det var den første fortellingen han skrev under psevdonymet A.H. Moe. Kalmoe hadde grep om kjærlighetshistoriene, og skulle i mer enn  30 år komme til å bidra med drøye 120 hovedfortellinger under psevdonymene A. H. Moe, Bjørn Fjell, Kalle Wang og Per Vangen, og én under sitt virkelige navn. Hans historier var muntre, uskyldige i tonen, romantiske og ofte med en syltynn intrige. Kalmoe boltret seg i replikker, som var svært naturlige. Hans stil var i det hele tatt meget muntlig, lettlest og underholdende.
I november 1940 ble ''De blåeste øynene i verden'' publisert i ''Romantikk''. Det var den første fortellingen han skrev under psevdonymet A.H. Moe. Kalmoe hadde grep om kjærlighetshistoriene, og skulle i mer enn  30 år komme til å bidra med drøye 120 hovedfortellinger under psevdonymene A.H. Moe, Bjørn Fjell, Kalle Wang og Per Vangen, og én under sitt virkelige navn. Hans historier var muntre, uskyldige i tonen, romantiske og ofte med en syltynn intrige. Kalmoe boltret seg i replikker, som var svært naturlige. Hans stil var i det hele tatt meget muntlig, lettlest og underholdende.


Kalmoe kan i produktivitet og allsidighet uten tvil føyes til rekken av ''Bladkompaniet''s store folkeskribenter – Muus/Gran/Vegenor/Gundelach. Han laget cirka 120 hovedfortellinger i ''Romantikk'', 92 Knut Gribb-historier, massevis av artikler og intervjuer i ''Luftens helter'' og ''Vi flyr'', et stort antall eventyr og fortellinger i ''Nissens jul'', flere hundre noveller i ''Western'', småstoff til ''Tyrihans'' og teksten til tegneserien ''Jon Varg'' (tegnet av Bjarne K.). Han skrev også guttebøkene Her kommer vi (1943) og Siste runde (1947).
Kalmoe kan i produktivitet og allsidighet uten tvil føyes til rekken av ''Bladkompaniet''s store folkeskribenter – Muus/Gran/Vegenor/Gundelach. Han laget cirka 120 hovedfortellinger i ''Romantikk'', 92 Knut Gribb-historier, massevis av artikler og intervjuer i ''Luftens helter'' og ''Vi flyr'', et stort antall eventyr og fortellinger i ''Nissens jul'', flere hundre noveller i ''Western'', småstoff til ''Tyrihans'' og teksten til tegneserien ''Jon Varg'' (tegnet av Bjarne K.). Han skrev også guttebøkene Her kommer vi (1943) og Siste runde (1947).

Sideversjonen fra 14. mai 2018 kl. 22:09

Alf Halvor Kalmoe (født 9. april 1905 i Sande i Vestfold, død 27. juni 1974) var populærforfatter. Etter å ha tatt latinartium og en kort karriere som skogs- og gårdsarbeider flyttet han i 1924 til Oslo. Her arbeidet han som frilansjournalist og var på 1930-tallet reporter og leder av ungdomsprogrammene på NRK radio.

Kalmoe fikk sin første novelle, Knock out, på trykk i Norsk Ukeblad i 1935. For dette ukebladet oversatte han også 91 Stomperud, da denne svenske tegneserien ble lansert i Norge. Detektiv-magasinet var det første av Bladkompaniets publikasjoner som Kalmoe skrev for. Hans første Knut Gribb-fortelling , Mannen fra Amerika, ble publisert i nr. 257 (oktober 1939) under psevdonymet Steinar Wang. Allerede i nr. 263 fulgte neste Stein Wang-fortelling: Stern er kommet!. I denne introduserte han den sjelskalde internasjonale storforbryteren Stern, som kom til å dukke opp igjen i svært mange historier som fulgte. Snart dukket også Jon Berg opp, en ung døgenikt og levemann som assisterte Gribb i mange historier. Som forfatter av Knut Gribb-historiene anvendte Kalmoe psevdonymene Stein Wang, Birger Birch og Bent Bruse.

I november 1940 ble De blåeste øynene i verden publisert i Romantikk. Det var den første fortellingen han skrev under psevdonymet A.H. Moe. Kalmoe hadde grep om kjærlighetshistoriene, og skulle i mer enn 30 år komme til å bidra med drøye 120 hovedfortellinger under psevdonymene A.H. Moe, Bjørn Fjell, Kalle Wang og Per Vangen, og én under sitt virkelige navn. Hans historier var muntre, uskyldige i tonen, romantiske og ofte med en syltynn intrige. Kalmoe boltret seg i replikker, som var svært naturlige. Hans stil var i det hele tatt meget muntlig, lettlest og underholdende.

Kalmoe kan i produktivitet og allsidighet uten tvil føyes til rekken av Bladkompaniets store folkeskribenter – Muus/Gran/Vegenor/Gundelach. Han laget cirka 120 hovedfortellinger i Romantikk, 92 Knut Gribb-historier, massevis av artikler og intervjuer i Luftens helter og Vi flyr, et stort antall eventyr og fortellinger i Nissens jul, flere hundre noveller i Western, småstoff til Tyrihans og teksten til tegneserien Jon Varg (tegnet av Bjarne K.). Han skrev også guttebøkene Her kommer vi (1943) og Siste runde (1947).

Kilder