Alf Martin Jæger
Alf Martin Jæger (født 1. september 1895, død 1. februar 1967) var lærer, forfatter og journalist. Han var sønn av smeden Martin Aleksander Jæger fra Hammerfest og småbrukerdatteren Anne Katrine Mikkelsen fra Øvre Alta. Jæger ble født utenfor ekteskap og vokste opp på et småbruk sammen med sin mor og besteforeldre.[1] Alf Martin hadde kvensk bakgrunn på morssiden og kunne forstå litt av språket.[2] Han tok eksamen ved Tromsø lærerskole i 1918 og arbeidet som lærer i Vik i Sogn, Balsfjord, Lenvik, Skjervøy, Vågan og Berg i Lofoten.[3]
Da Jæger var 17 år begynte han å skrive for aviser. Som 18 åring hadde han en fast skjønnlitterær spalte i Ellisif Wessels tidsskrift Klasse mot klasse (1914-15). Jæger bidro utover 1930- og 1940-tallet med reiseskildringer, bokanmeldelser og annet stoff i avisspaltene. [4]
Alt Martin Jæger er mest kjent for å ha skrevet Norges første homoroman.
Jæger hadde sin bakgrunn fra et samfunn som var dypt preget av kulturmøter mellom det samiske, kvenske og norske. Et av særtrekkene i Jægers bøker er at de skildrer livet i småbrukersamfunn i Nord-Norge. De omhandler alle homofili.
"Odd Lyng" - Den første norske homoromanen
Boken Odd Lyng skriver om et homoseksuelt tema i tydelige ordelag. Hovedpersonen i boken, Odd Lyng, kommer fra en bygd i Nord-Norge. Han er i begynnelsen av 20-årene og arbeider som journalist i Tromsø. Her treffer han Karsten Ulve, en ung mann rundt 20 år. De innleder et vennskap, og boken følger Odds utvikling av varme følelser for Carsten. Odd Lyng er en fortvilet, men relativt sympatisk ung mann med et følelsesliv som støter mot normene i samfunnet. Boken har en tragisk utgang hvor Odd Lyng tar sitt liv. Jæger uttrykker den frykten mange homofile menn hadde på begynnelsen av 1900-tallet - frykten for avsløring, skandale og i siste konsekvens, rettsvesenet.
Boken markerer første gang ordet "homoseksuell" ble brukt i et norsk skjønnlitterært verk. Jæger lar Odd Lyng forstå at homoseksualiteten er noe iboende, og han reflekterer over om det kan være en følge av dårlig innflytelse i oppveksten eller genetisk.[5]
Bibliografi
- Strengen brast. 1923.
- Odd Lyng. 1924.
- Ser du en stjerne. 1950.
Referanser
- ↑ Jordåen, Runar. Arktisk homokamp i SynogSegn. https://www.synogsegn.no/artiklar/2017/utg%C3%A5ve-2-17/runar-jord%C3%A5en/
- ↑ Arbeiderbladet 08.08.1928
- ↑ Norske skolefolk (1966), 3. utg., bd. 1, s. 836. Stavanger: Dreyer
- ↑ Gatland, Jan Olav. Alf Martin Jæger. Skeivt Arkiv. 13.05.2015. https://skeivtarkiv.no/skeivopedia/alf-martin-jaeger (Besøkt: 14.09.20)
- ↑ Jæger, Alf Martin: Odd Lyng. Utg. Norske forfatteres forlag. Kristiania. 1924. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilder
- Gatland, Jan Olav. Alf Martin Jæger. Skeivt Arkiv. 13.05.2015. https://skeivtarkiv.no/skeivopedia/alf-martin-jaeger (Besøkt: 14.09.20)
- Jordåen, Runar. Arktisk homokamp i SynogSegn. Utgave 2-17. https://www.synogsegn.no/artiklar/2017/utg%C3%A5ve-2-17/runar-jord%C3%A5en/(Besøkt: 14.09.20)
- Jæger, Alf Martin: Odd Lyng. Utg. Norske forfatteres forlag. Kristiania. 1924. Digital versjon på Nettbiblioteket.