Alf Mjøen: Forskjell mellom sideversjoner
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
|||
| (8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb | <onlyinclude>{{thumb|Mjoen.jpg|Offiseren Alf Mjøen}}</onlyinclude> {{Thumb|Gjovik kommunearkiv Mjoen 16051902.jpg|Brev fra ordfører Alf Mjøen (1902)}} | ||
{{thumb | {{thumb|Mjøen Hunn grvl.JPG|Gravminnet på [[Hunn gravlund]].|2014.}} | ||
<onlyinclude>'''[[Alf Mjøen]]''' (født [[1869]] på [[Gjøvik]], død samme sted [[1956]]) var offiser, politiker og gardbruker fra Gjøvik. Fra 1902 til 1904 var han [[ordfører i Gjøvik|ordfører]] i byen, valgt inn på [[Venstre]]s liste. Han meldte seg 1904 inn i [[Arbeiderdemokratene]] og representerte partiet på Stortinget i periodene 1913-24 og 1928-36. Alf Mjøen ble partiets siste mann på tinget. Mjøen bodde mesteparten av sitt liv på [[Gjøvik gård]] (Ner-Gjøvik), en eiendom han testamenterte til Gjøvik kommune. Parken på garden er nå det største friområdet i Gjøvik sentrum. </onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Alf Mjøen]]''' (født [[1869]] på [[Gjøvik]], død samme sted [[1956]]) var offiser, politiker og gardbruker fra Gjøvik. Fra 1902 til 1904 var han [[ordfører i Gjøvik|ordfører]] i byen, valgt inn på [[Venstre]]s liste. Han meldte seg 1904 inn i [[Arbeiderdemokratene]] og representerte partiet på Stortinget i periodene 1913-24 og 1928-36. Alf Mjøen ble partiets siste mann på tinget. Mjøen bodde mesteparten av sitt liv på [[Gjøvik gård]] (Ner-Gjøvik), en eiendom han testamenterte til Gjøvik kommune. Parken på garden er nå det største friområdet i Gjøvik sentrum. </onlyinclude> | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Mjøen vokste opp på | Mjøen vokste opp på [[Gjøvik gård]], som sønn av statsagronom/brukseier [[Niels Hansen (1824–1904)|Niels Hansen]] og [[Augusta Mjøen]] (1834-1924). Dette var en svært kulturinteressert familie, der musikk og teater var en viktig del av tilværelsen. Alf var særlig kjent for å være en god sanger. Trass i musikkinteressen utdanna Alf Mjøen seg til offiser, og fikk i 1903 kapteins grad. I 1916 ble han major, og i 1924 oberstløytnant. Han avslutta sin militære karriere som [[generalkrigskommissær]]. | ||
== Mjøen som stortingsmann == | == Mjøen som stortingsmann == | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
«''Jeg vidste intet om at herr Sognepræsten stod ved Aldersgrænsen før jeg fik en skr. fra Kjøpmann L. Madshus. | «''Jeg vidste intet om at herr Sognepræsten stod ved Aldersgrænsen før jeg fik en skr. fra Kjøpmann L. Madshus. | ||
''Det var en kjærkommen og til like lett Opgave å tale med Kirkestatsråden om at vor landskjente Totenprest ikke skulde tale i [[Nidarosdomen]] næste Aar som forhenværende Prest. Jeg fik den Forsikring, at saa ikke skulde skje.''» | ''Det var en kjærkommen og til like lett Opgave å tale med Kirkestatsråden om at vor landskjente Totenprest ikke skulde tale i [[Nidarosdomen]] næste Aar som forhenværende Prest. Jeg fik den Forsikring, at saa ikke skulde skje.''» | ||
Også som stortingsrepresentant var han opptatt av forsvarssaken. Mjøen var hele tida medlem av militærkomiteen, og i flere perioder var han også formann i denne. | |||
Alf Mjøens andre hovedinteresse innafor politikken var småbrukersaken. Han kjøpte flere større jordbrukseiendommer rundt Gjøvik, som han til dels stykka opp i småbruk. I samtida var det imidlertid enkelte som mente å gjennomskue Mjøens idealisme; han solgte nok også tomter, hus og andre eiendommer av reine profitthensyn. Salget av garden [[Anekstad (rettssaken mellom Hallén og Mjøen)|Anekstad]] i [[Nordlia]] ble gjenstand for en konflikt som gikk helt til Høyesterett. | |||
Mjøens biograf O. Joh. Vasbotten karakteriserer ham slik: «Mjøen var en av Stortingets populæreste skikkelser på grunn av sine charmerende personlige egenskaper: elskverdig, tolerant og frisinnet – på en gang folkelig bred og samtidig en grand seigneur, en landadelsmannstype har man sagt, i sin ytre karakteristiske skikkelse.» Alf Mjøen er gravlagt på [[Hunn gravlund]]. Han er hedra med ei byste i parken på Gjøvik gård, "reist i takknemlighet av Gjøvik kommune". [[Alf Mjøens veg]] ligger i bydelen [[Kallerud (Gjøvik)|Kallerud]]. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
| Linje 19: | Linje 25: | ||
*[[Hegtun, Halfdan]]: ''Ti liv og 200 års norgeshistorie''. Alfa forlag 2006. ISBN 978-82-922-5317-5 | *[[Hegtun, Halfdan]]: ''Ti liv og 200 års norgeshistorie''. Alfa forlag 2006. ISBN 978-82-922-5317-5 | ||
*Vasbotten, O. Joh.: «Alf Mjøen», biografi i ''NBLI'', bind 9, Oslo 1940. | *Vasbotten, O. Joh.: «Alf Mjøen», biografi i ''NBLI'', bind 9, Oslo 1940. | ||
* [http://runeberg.org/hvemerhvem/1930/0288.html Alf Mjøen] i ''Hvem er hvem'' 1930, prosjekt Runeberg | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
| Linje 28: | Linje 35: | ||
{{DEFAULTSORT:MJØEN, ALF}} | {{DEFAULTSORT:MJØEN, ALF}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[ | [[Kategori:Gjøvik kommune]] | ||
[[Kategori:Ordførere]] | [[Kategori:Ordførere]] | ||
[[Kategori:Venstrepolitikere]] | [[Kategori:Venstrepolitikere]] | ||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 14:38
Alf Mjøen (født 1869 på Gjøvik, død samme sted 1956) var offiser, politiker og gardbruker fra Gjøvik. Fra 1902 til 1904 var han ordfører i byen, valgt inn på Venstres liste. Han meldte seg 1904 inn i Arbeiderdemokratene og representerte partiet på Stortinget i periodene 1913-24 og 1928-36. Alf Mjøen ble partiets siste mann på tinget. Mjøen bodde mesteparten av sitt liv på Gjøvik gård (Ner-Gjøvik), en eiendom han testamenterte til Gjøvik kommune. Parken på garden er nå det største friområdet i Gjøvik sentrum.
Bakgrunn
Mjøen vokste opp på Gjøvik gård, som sønn av statsagronom/brukseier Niels Hansen og Augusta Mjøen (1834-1924). Dette var en svært kulturinteressert familie, der musikk og teater var en viktig del av tilværelsen. Alf var særlig kjent for å være en god sanger. Trass i musikkinteressen utdanna Alf Mjøen seg til offiser, og fikk i 1903 kapteins grad. I 1916 ble han major, og i 1924 oberstløytnant. Han avslutta sin militære karriere som generalkrigskommissær.
Mjøen som stortingsmann
Fra 1928 til 1936 var Alf Mjøen Det radikale folkepartis eneste stortingsrepresentant. Hva klarte denne enmannsgruppa å utrette? Bidro hans "charmerende personlige egenskaper" til at partiet tross alt fikk gjennomslag for visse standpunkter? I 1929 sørga Mjøen i hvert fall for at Toten-presten Anders Hovden fikk fortsette et år utover normal pensjonsalder:
«Jeg vidste intet om at herr Sognepræsten stod ved Aldersgrænsen før jeg fik en skr. fra Kjøpmann L. Madshus. Det var en kjærkommen og til like lett Opgave å tale med Kirkestatsråden om at vor landskjente Totenprest ikke skulde tale i Nidarosdomen næste Aar som forhenværende Prest. Jeg fik den Forsikring, at saa ikke skulde skje.»
Også som stortingsrepresentant var han opptatt av forsvarssaken. Mjøen var hele tida medlem av militærkomiteen, og i flere perioder var han også formann i denne.
Alf Mjøens andre hovedinteresse innafor politikken var småbrukersaken. Han kjøpte flere større jordbrukseiendommer rundt Gjøvik, som han til dels stykka opp i småbruk. I samtida var det imidlertid enkelte som mente å gjennomskue Mjøens idealisme; han solgte nok også tomter, hus og andre eiendommer av reine profitthensyn. Salget av garden Anekstad i Nordlia ble gjenstand for en konflikt som gikk helt til Høyesterett.
Mjøens biograf O. Joh. Vasbotten karakteriserer ham slik: «Mjøen var en av Stortingets populæreste skikkelser på grunn av sine charmerende personlige egenskaper: elskverdig, tolerant og frisinnet – på en gang folkelig bred og samtidig en grand seigneur, en landadelsmannstype har man sagt, i sin ytre karakteristiske skikkelse.» Alf Mjøen er gravlagt på Hunn gravlund. Han er hedra med ei byste i parken på Gjøvik gård, "reist i takknemlighet av Gjøvik kommune". Alf Mjøens veg ligger i bydelen Kallerud.
Kilder og litteratur
- Brev fra Alf Mjøen til Anders Hovden (fra Hovdens brevsamling ved Nasjonalbiblioteket), 17/12 1929.
- Hagen, Aleksander: Det Radikale Folkepartis krisepolitikk 1928-1936, masteroppgave i historie, Iakh, Universitetet i Oslo, høsten 2010.
- Hegtun, Halfdan: Ti liv og 200 års norgeshistorie. Alfa forlag 2006. ISBN 978-82-922-5317-5
- Vasbotten, O. Joh.: «Alf Mjøen», biografi i NBLI, bind 9, Oslo 1940.
- Alf Mjøen i Hvem er hvem 1930, prosjekt Runeberg