Alf Nordhus

Faksimile fra Aftenpostens forside 20.desember 1997: Utsnitt av omtale av dødsfallet til Alf Nordhus.

Alf Magnus Nordhus (født 25. august 1919 i Bergen, død 19. desember 1997) var jurist, i en årrekke blant landets mest kjente og toneangivende forsvarsadvokater. Han var også en markant samfunnsdebattant.

Familie

Alf Nordhus var sønn av stasjonsmester Magnus Carl Nordhus (1896–1986) og Johanne Christine Steffensen (1898–1944). Han ble gift for første gang i 1940 med Dagmar Farestvedt (1917–1993). Dette ekteskapet varte ikke så lenge; i 1947 gifta hun seg på nytt. Han ble gift for andre gang med Lene Laura Ingeborg Schartum-Hansen (1922-2000), ekteskapet oppløst i 1987, deretter, i 1988, med psykiater Inger Thoen (f. 1938).

Liv og virke

Alf Nordhus vokste opp i et frikirkemiljø i Bergen. Etter examen artium i 1939 reiste han til Oslo, hvor han tok juridisk embetseksamen i 1943. Han var deretter involvert i motstandsarbeid som jusstudentenes representant i studentenes illegale fellesutvalg.

Etter krigen var Nordhus hjelpestatsadvokat under rettsoppgjøret. Han fikk bevilling som høyesterettsadvokat i 1953 og åpnet egen praksis i Oslo samme år. Mellom 1961 og 1971 var han fast forsvarer i Oslo byrett.

Alf Nordhus oppnådde som forsvarer flere oppsiktsvekkende frifinnelser, med Hollekim-saken fra 1964 som et gjennombrudd, der han fikk sin klient frifunnet til tross for at klienten selv i retten insisterte på at han hadde begått et drap.

Nordhus var blant forsvarerne i saken mot Jens Bjørneboes bok Uten en tråd (1967), han var forsvarer i Liland-saken i 1970, og han forsvarte sykehjemsbestyreren fra Orkdal som ble dømt for 22 drap i 1983. Under Treholt-saken (1985–86) var Alf Nordhus forsvarer under ankesaken.

Nordhus ledet dessuten avviklingsstyret for Kongsberg sølvverk, var styreformann i Tiden Norsk Forlag, og var Bygningsarbeiderforbundets og Sjømannsforbundet juridiske rådgiver.

Nordhus var en aktiv samfunnsdebattant. Han skrev en rekke artikler og debattinnlegg, og var mye brukt debattant i radio og fjernsyn. Han deltok også underholdningsprogrammer, blant annet radioens “20 spørsmål”.

Som ung var Nordhus en habil konkurransesvømmer, og vant flere krets- og vestlandsmesterskap.

I adresseboka for Oslo for 1947 er Nordhus oppført som statsadvokat med adresse Rødstuveien 4 på Sinsen. I adresseboka for Oslo for 1955 er han oppført som høyesterettsadvokat på adressen Brannfjellveien 55 på Ekeberg. I adresseboka for Oslo for 1965/66 er Nordhus oppført på adressen Mogens Thorsens gate 3 på Frogner.

Ettermæle

Alf Nordhus er gravlagt på Vestre Aker kirkegård i Oslo.

Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

I forbindelse med Alf Nordhus 75-årsdag skrev advokat Tor Erling Staff blant annet i Aftenposten 23. august 1994:

Viktigere enn noen enkelt-sak tror jeg likevel for offentligheten har vært det inntrykk Nordhus befestet gjennom sitt virke og hele sin utadvendte opptreden. Inntrykket av en vilje til humanitet og rettferdighet. Man har ved Alf Nordhus opplevet en aura, en blanding av vennlighet, glede og forståelse. Fra landsende til landsende; Overalt var han, i hvertfall virket det slik. Selve hans nærvær ved rettsforhandlingene ga celebritet. Dette var de ytre trekk. I advokatens hele nervesystem lå et latent, lett utløsbart og nærmest flerrende engasjement imot enhver urett overfor enkeltmennesket. Det var de indre trekk.

I en nekrolog i Aftenposten 24. desember 1997 skrev Johan Hjort blant annet om Nordhus:

Han brukte mediene der han anså det nødvendig for å påvirke opinionen for klientens sak, vel vitende om at påvirkningen ikke bare foregår i rettssalen. Mange klienter kan takke ham for det, - uten hans metoder kunne deres sak lett fått et annet utfall. Tross irritasjon hos mer tradisjonsbundne kolleger, påtalemyndighet og dommere, har Nordhus bidratt til å endre gammelmodige regler, som påla advokatene ikke å bruke mediene, det ble ansett som uverdig for en advokat.

En byste av Nordhus, utført i bronse av Nils Aas (1995), står i Oslo tinghus.

Alf Nordhus er gravlagt på Vestre Aker kirkegård i Oslo.

Kilder og referanser

• Adressebok for Oslo 1947
• Adressebok for Oslo 1955
• Adressebok for Oslo 1965/66
• Aftenposten 23. august 1994, omtale av Nordhus ved hans 75-årsdag av Tor Erling Staff.
• Aftenposten 24. desember 1997, nekrolog over Nordhus av Johan Hjort.
• Harald Stanghelle om Alf Nordhus i Norsk biografisk leksikon
• Hvem er Hvem 1973 om Alf Nordhus
• Alf Nordhus i Historisk befolkningsregister.