Amundheimet under Nor østre: Forskjell mellom sideversjoner
(Opprettet ny side, Amundheimet under Nor østre.) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
| bnr = Umatrikulert | | bnr = Umatrikulert | ||
| type = Tidligere [[husmannsplass]] | | type = Tidligere [[husmannsplass]] | ||
|bilde=Amundheimet Kongsvinger kart 1883.jpg|bildetekst = Amundheimet lå for seg selv på en høyde nord for de fire Rasta-plassene i sør. | |bilde=Amundheimet Kongsvinger kart 1883.jpg|bildetekst = Amundheimet lå for seg selv på en høyde nord for de fire Rasta-plassene i sør. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1883). | ||
[[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1883). | |||
}} | }} | ||
Sideversjonen fra 28. jun. 2021 kl. 08:11
| Amundheimet | |
|---|---|
| |
| Amundheimet lå for seg selv på en høyde nord for de fire Rasta-plassene i sør. Kartverkets historiske arkiv (1883). | |
| Først nevnt: | 1835 |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 26 |
| Bnr: | Umatrikulert |
| Type: | Tidligere husmannsplass |
I tillegg til de fire gamle Nor-plasser lengst sør på Rasta, kom det to plasser til midt på 1800-tallet, begge med brukere med tilknytning til Mellom-Rasta under Nor østre. Det var Torkildplassen som lå sør på Rasta og Amundheimet som lå litt lengre nord. Det er Amundheimet som omtales i denne artikkelen.
Husmannsplassen Amundheimet under Nor østre i tidligere Vinger kommune har navn etter Amund Johansen som først tok plassen i bruk. Amund (1813 – 1881) fra Skyrud ble i 1835 gift med Karen Hansdatter (1815 – 1850) som var datter til husmannen på plassen Mellom-Rasta, og han fikk rydde en plass litt lengre nord på Rasta rundt 1835. Amund og Karen fikk seks barn før Karen døde i 1850. I 1853 ble Amund gift med Ingeborg Eriksdatter (1823 – 1859) fra Sjølimoen, og de fikk i en sønn i 1855. Amund ble på nytt enkemann og ble i 1863 gift med Elisabet Martinsdatter (1822 – 1877) fra Grue, og de fikk 2 barn.
Plassen hadde i 1865 2 kyr og 2 sauer, satte 3 tønner poteter, og avlet bygg, havre og blandkorn. I 1875 hadde Amund 2 kyr og 4 sauer, satte 2 tønner poteter, og sådde bygg og havre. Amund ble enkemann for tredje gang i 1877, og selv døde han 1881. Ingen av barna overtok plassen og den ble lagt ned. Et par uthusbygninger sto igjen i etterkrigstid, men plassen er nå boligstrøk. Kun navnet er i behold på kommunens detaljkart og skrevet inn i østre del av Stærvegen.
Kilder og litteratur
- Artikkelen skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger, folketellinger, pantebøker, samt gamle aviser og kart
- Mer om personene, seLillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (1), side 568. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Mal:Folketelling bosted land
- Mal:Folketelling bosted land