Anders Bentssøn Dall: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|No-nb digibok 2011041506022 0509 1.jpg|Anders Bentssøn Dall|Illustrasjon hentet fra boken "Oslos historie" av Edvard Bull, 1922}} | |||
'''[[Anders Bentssøn Dall]]''' (født i [[Danmark]], død [[18. april]] [[1607]] i [[Middelalderens Oslo|Oslo]]; også kjent som ''Andreas Benedictus Dallinus'') var [[Oslo bispedømme|superintendent av Oslo]] fra [[1601]] til sin død. Han var sentral i arbeidet med å utarbeide [[kirkeordinansen av 1607]]. | '''[[Anders Bentssøn Dall]]''' (født i [[Danmark]], død [[18. april]] [[1607]] i [[Middelalderens Oslo|Oslo]]; også kjent som ''Andreas Benedictus Dallinus'') var [[Oslo bispedømme|superintendent av Oslo]] fra [[1601]] til sin død. Han var sentral i arbeidet med å utarbeide [[kirkeordinansen av 1607]]. | ||
Ingenting er kjent som hans slekt og om når og hvor han ble født, utover at han var dansk. Han studerte i København og i utlandet, og er først nevnt som sogneprest på Jylland i [[1580-åra]]. Rundt [[1590]] ble han sogneprest ved Helligåndskirken i København, og i [[1591]] fikk han magistergraden ved Københavns universitet og ble | Ingenting er kjent som hans slekt og om når og hvor han ble født, utover at han var dansk. Han studerte i København og i utlandet, og er først nevnt som sogneprest på Jylland i [[1580-åra]]. Rundt [[1590]] ble han sogneprest ved Helligåndskirken i København, og i [[1591]] fikk han magistergraden ved Københavns universitet og ble hoffpredikant for [[Christian IV]]. I [[1598]] var han med på kongens reise til Norge, og tre år senere ble han utnevnt til [[superintendent]] (biskop) i Oslo. | ||
Som superintendent virket han for å avklare rettslige forhold omkring [[kirkegods]]et. Som en følge av [[reformasjonen]] hadde kirkegodset i Norge blitt [[krongods]]. Kirken ble finansiert av staten, men hadde samtidig mistet størstedelen av grunnlaget for egne inntekter. Han ser også ut til å være en av initiativtakerne til at man fikk en egen norsk kirkeordinans i 1607. I sitt arbeid med denne hadde han radikale idéer som dersom de hadde blitt gjennomført ville gitt kirken i Norge en friere stilling overfor staten. Anders Dall ledet forhandlingene om ordinansen i [[Bergen]] i april og mai [[1604]], og han ble beordret til å personlig levere innstillinga fra de fire norske superintendentene til kongen i København. Dette gjorde han senere samme år. Forslaget omfattet en del særnorske kirkeforhold. Det var også en del punkter som omhandlet omstridte teologiske forhold, som sløyfing av eksorsisme ved [[dåp]]en. Superintendentene ville også styrke [[katekisme]]opplæringen og ha en strengere kirkedisiplin under superintendentenes tilsyn. Dall hadde også innført en praksis med edformular for prestene i sitt stift, noe man ville ha for hele landet. i København underkjente man de punktene som kunne gitt [[Den norske kirke]] en mer selvstendig stilling. Et nytt forslag ble i stedet utarbeida av kanselliet i samarbeidet med professorer ved universitetet, og dette ble godkjent av kongen i 1607. | Som superintendent virket han for å avklare rettslige forhold omkring [[kirkegods]]et. Som en følge av [[reformasjonen]] hadde kirkegodset i Norge blitt [[krongods]]. Kirken ble finansiert av staten, men hadde samtidig mistet størstedelen av grunnlaget for egne inntekter. Han ser også ut til å være en av initiativtakerne til at man fikk en egen norsk kirkeordinans i 1607. I sitt arbeid med denne hadde han radikale idéer som dersom de hadde blitt gjennomført ville gitt kirken i Norge en friere stilling overfor staten. Anders Dall ledet forhandlingene om ordinansen i [[Bergen]] i april og mai [[1604]], og han ble beordret til å personlig levere innstillinga fra de fire norske superintendentene til kongen i København. Dette gjorde han senere samme år. Forslaget omfattet en del særnorske kirkeforhold. Det var også en del punkter som omhandlet omstridte teologiske forhold, som sløyfing av eksorsisme ved [[dåp]]en. Superintendentene ville også styrke [[katekisme]]opplæringen og ha en strengere kirkedisiplin under superintendentenes tilsyn. Dall hadde også innført en praksis med edformular for prestene i sitt stift, noe man ville ha for hele landet. i København underkjente man de punktene som kunne gitt [[Den norske kirke]] en mer selvstendig stilling. Et nytt forslag ble i stedet utarbeida av kanselliet i samarbeidet med professorer ved universitetet, og dette ble godkjent av kongen i 1607. | ||
Et konkret tiltak fra Dalls side for å få kontroll over stiftet var innføringa av en edsprotokoll, der presteedene ble innført. Den første eden ble ført inn den 27. mai 1601, og protokollen ble brukt helt fram til 1730. Den er den eldste bevarte norske geistlige edsprotokollen. | |||
Et forsøk på å innføre en skoleskatt på alle matrikulerte gårder lyktes ikke. Dette var en av flere planer Anders Dall hadde for å styrke skolevesenet i stiftet. Personlig hadde han sine inntekter fra et [[kannik]]dømme i Lund som han hadde i personlig forlening. I embets medfør var han involvert i flere eiendomsstrider i [[Aker herred|Aker]]. | Et forsøk på å innføre en skoleskatt på alle matrikulerte gårder lyktes ikke. Dette var en av flere planer Anders Dall hadde for å styrke skolevesenet i stiftet. Personlig hadde han sine inntekter fra et [[kannik]]dømme i Lund som han hadde i personlig forlening. I embets medfør var han involvert i flere eiendomsstrider i [[Aker herred|Aker]]. | ||
| Linje 15: | Linje 18: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* [http://snl.no/.nbl_biografi/Anders_Bentss%C3%B8n_Dall/utdypning Anders Bentssøn Dall] i ''Norsk biografisk leksikon'' | * [http://snl.no/.nbl_biografi/Anders_Bentss%C3%B8n_Dall/utdypning Anders Bentssøn Dall] i ''Norsk biografisk leksikon.'' | ||
* ''Geistlig edsprotokol for Oslo og Hamar stifter 1601-1730''. Utg. i kommision hos Jacob Dybwad. 1918. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011060106107}}. | |||
* Kårstad, Oddrun. ''Hamar bispestols historie : 1153-1953''. Utg. [s.n]. 1953. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014121608120}}. | |||
{{Startboks}} | {{Startboks}} | ||
| Linje 22: | Linje 27: | ||
{{DEFAULTSORT:Dall, Anders Bentssøn}} | {{DEFAULTSORT:Dall, Anders Bentssøn}} | ||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Biskoper]] | [[Kategori:Biskoper]] | ||
[[Kategori:Oslo bispedømme]] | [[Kategori:Oslo bispedømme]] | ||
| Linje 28: | Linje 33: | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Danmark]] | [[Kategori:Danmark]] | ||
[[Kategori:Fødsler på 1500-tallet]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1607]] | [[Kategori:Dødsfall i 1607]] | ||
Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 14:03
Anders Bentssøn Dall (født i Danmark, død 18. april 1607 i Oslo; også kjent som Andreas Benedictus Dallinus) var superintendent av Oslo fra 1601 til sin død. Han var sentral i arbeidet med å utarbeide kirkeordinansen av 1607.
Ingenting er kjent som hans slekt og om når og hvor han ble født, utover at han var dansk. Han studerte i København og i utlandet, og er først nevnt som sogneprest på Jylland i 1580-åra. Rundt 1590 ble han sogneprest ved Helligåndskirken i København, og i 1591 fikk han magistergraden ved Københavns universitet og ble hoffpredikant for Christian IV. I 1598 var han med på kongens reise til Norge, og tre år senere ble han utnevnt til superintendent (biskop) i Oslo.
Som superintendent virket han for å avklare rettslige forhold omkring kirkegodset. Som en følge av reformasjonen hadde kirkegodset i Norge blitt krongods. Kirken ble finansiert av staten, men hadde samtidig mistet størstedelen av grunnlaget for egne inntekter. Han ser også ut til å være en av initiativtakerne til at man fikk en egen norsk kirkeordinans i 1607. I sitt arbeid med denne hadde han radikale idéer som dersom de hadde blitt gjennomført ville gitt kirken i Norge en friere stilling overfor staten. Anders Dall ledet forhandlingene om ordinansen i Bergen i april og mai 1604, og han ble beordret til å personlig levere innstillinga fra de fire norske superintendentene til kongen i København. Dette gjorde han senere samme år. Forslaget omfattet en del særnorske kirkeforhold. Det var også en del punkter som omhandlet omstridte teologiske forhold, som sløyfing av eksorsisme ved dåpen. Superintendentene ville også styrke katekismeopplæringen og ha en strengere kirkedisiplin under superintendentenes tilsyn. Dall hadde også innført en praksis med edformular for prestene i sitt stift, noe man ville ha for hele landet. i København underkjente man de punktene som kunne gitt Den norske kirke en mer selvstendig stilling. Et nytt forslag ble i stedet utarbeida av kanselliet i samarbeidet med professorer ved universitetet, og dette ble godkjent av kongen i 1607.
Et konkret tiltak fra Dalls side for å få kontroll over stiftet var innføringa av en edsprotokoll, der presteedene ble innført. Den første eden ble ført inn den 27. mai 1601, og protokollen ble brukt helt fram til 1730. Den er den eldste bevarte norske geistlige edsprotokollen.
Et forsøk på å innføre en skoleskatt på alle matrikulerte gårder lyktes ikke. Dette var en av flere planer Anders Dall hadde for å styrke skolevesenet i stiftet. Personlig hadde han sine inntekter fra et kannikdømme i Lund som han hadde i personlig forlening. I embets medfør var han involvert i flere eiendomsstrider i Aker.
Mens han virket som prest oversatte han flere teologiske skrifter og fikk disse publisert. Han oversatte også en beskrivelse av Christian IVs kroning, og etterlot seg manuskriptet til verket Theologica Davidica og prekener over Salmenes Bok.
En sølvkalk han ga til Hallvardskatedralen som takksigelsesgave etter å ha overlevd pesten i 1603 ble senere overført til Vår Frelsers kirke og er bevart.
Hans kone Anne Pedersdatter er nevnt fram til 1626.
Kilder
- Anders Bentssøn Dall i Norsk biografisk leksikon.
- Geistlig edsprotokol for Oslo og Hamar stifter 1601-1730. Utg. i kommision hos Jacob Dybwad. 1918. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kårstad, Oddrun. Hamar bispestols historie : 1153-1953. Utg. [s.n]. 1953. Digital versjon på Nettbiblioteket.
| Forgjenger: Jens Nilssøn |
Superintendent av Oslo |
Etterfølger: Niels Clausen Senning |