Anders Eriksson Lysgaard

Anders Lysgaard malt av Ragna Hennig-Larsen etter silhuett. Det er usikkert hvor likt det er den virkelige personen, ettersom det ble malt etter hans død.

Foto: Solveig Dahl / Eidsvoll 1814

Anders Eriksson Lysgaard (født 1756 på Jevne i Øyer, død 24. mai 1827 på Svennes på Biri) var bonde og lensmann, og ble i 1814 valgt til representant for Christians amt til Riksforsamlinga på Eidsvoll.

Han var sønn av lensmann Erik Johannesson Jevne og Ingeborg Iversdotter Bøe, og ble født på lensmannsgården Jevne i Øyer. Faren kjøpte også gården Lysgård i Fåberg. I 1786 gifta Anders Lysgård seg med Ingeborg Larsdotter Svennes, som var datter av storbonden Lars Christopherson Svennes på Svennes i Biri. Ettersom Anders Lysgård tok over denne gården ble han en av de rikeste bøndene på Opplanda og en sentral person i bygda. Ved siden av gårdsdrifta drev han også med tømmerhandel, og ble oppkjøper og disponent for Ankerfamilien. Under Christian Frederiks ferd gjennom deler av Norge vinteren 1814 var Svennes et av overnattingsstedene.

Da valget av bonderepresentant ble gjennomført våren 1814, var det mer eller mindre gitt at Anders Lysgaard skulle bli valgt. Han stilte med et politisk program inspirert av Lauritz Weidemann, som den gang var sorenskriver i området. Anders Lysgaard ble en av de mest aktive av bonderepresentantene i forsamlinga. Han markerte seg ikke som spesielt radikal i konstitusjonelle spørsmål i forsamlinga. Han ønska en rådgivende forsamling til støtte for kongen, ikke en lovgivende nasjonalforsamling. Videre var han mot allmenn verneplikt, og når dette allikevel ble innført ville han ha fritak for embetsmenn og akademikere, og mulighet for at gårdbrukere kunne leie andre til å utføre plikta. Sosial- og økonomipolitisk var han mer radikal, og her presenterte han et bondeprogram. Blant sentrale punkter i dette var at embetsverket skulle innskrenkes, prestene skulle ha fast lønn, frislipp for sagbruk og brennevinsproduksjon, mindre skatt for gårdsbrukere, forbud mot å eie flere gårder enn man kunne drive med hjelp av tjenere og husmenn og bedre skoler på landet. Han forsvarte odelsretten, og han var tilhenger av stemmerett for føderådsfolk. Han stilte også med to viktige lokale krav: En kjøpstad på Opplanda og kanal fra Mjøsa til havet. I fløyinndelinga som oppsto sto han sammen med Selvstendighetspartiet. Andre overordna prinsipper han sto for var begrensning av byenes makt og innflytelse, og at man gjennom den såkalte bondeparagrafen skulle ha to representanter fra landsbygd for hver fra en by på Stortinget.

Ikke alle representanter på Eidsvoll var like imponert over Anders Lysgaard. Blant de som uttrykte seg negativt var Nicolai Wergeland og Jacob Aall, som begge mente han var kaksete og ikke representerte den rene bondestanden.

Høsten 1814 ble Anders Lysgaard valgt til det overordentlige Storting. Han ble også valgt inn for perioden 1815–1816, men måtte da melde forfall på grunn av sykdom. I 1818 var han første varamann på tinget.

Han døde i 1827, og ble gravlagt i et eget gravkapell på gården Svennes. Kona døde i 1858, og ble gravlagt sammen med ham. I 1894 ble de så flytta til Biri kirkegård. Paret hadde ingen egne barn, men de tok til seg pleiesønnen Anders Thomassen Jørstad Lysgaard, som etter eidsvollsmannens død kalte seg Anders Lysgaard d.y., og som tok over Svennes i 1840.

Kilder

• Anders Lysgaard i Norsk biografisk leksikon
• Anders Lysgaard på Wikipedia på bokmål og riksmål
• Anders Lysgaard på Eidsvollsmennenes etterkommere