Anders Nikolai Holte

Los Anders Holte.

Los Anders Holte har fått sitt eget minnesmerke sentral i Harstad sentrum.

Foto: Gunnar Reppen

Dette huset i Harstad sentrum var opprinnelig skolehus på Gamnes før Holte flyttet det til Hans Egedes gate 6. Han avhendet det i 1913, hvoretter det ble kjent under navnet «Kaffebrenneriet». I 1951 ble det flyttet til H.F. Giævers gate 16 og påbygd til bolighus.

Anders (Nikolai) Holte (født 1849 i Oldra i Trondenes, død 1937) var en husmannsgutt som dreiv som sjømann alle sine dager. Allerede som 15-åring fulgte han med sin far på Lofotfiske, og da han var 18, fikk han hyre på ei jekt som gikk til Bergen. Leia lærte han fort å kjenne, og allerede som 20-åring ble han jektestyrmann. Men best kjent er han som mannen som fant opp nattnavigering.

Los med «nytt syn» på mulighetene

I 1878 giftet han seg med Else Marie Johansdatter (1854-1913) fra Kasfjord. Etter å ha bodd noen år hos hennes foreldre, kjøpte de i 1885 et gårdbruk på øvre Erikstad i Kasfjord. Det ble kona som måtte drive jordbruket med leid hjelp, for Anders sjøl hadde alt i 1882 fått jobb som los hos Richard With i hans nyetablerte Vesteraalens Dampskibsselskab. Kasfjærdingen ble Withs nærmeste medarbeider, lenge før Hurtigrutas spede start 2. juli 1893. Holte gjorde flittige notater på turene og fikk avstand til å korrespondere med tid allerede i 1883. Han fant opp «hemmeligheten ved å kunne seile på nettene». Dette var skjellsettende for at Hurtigruta kom i gang, slik den er blitt oss så kjær. I ti år seilte With og Holte sammen på kysten. Det utviklet seg både en gjensidig respekt og et godt vennskap mellom dem.

Det var flere enn de «nærmeste» som merket seg Anders Holtes dyktighet. I de første ti årene i Haalogalands Dampskibsselskab, som ble etablert i 1893, var Holte kaptein på selskapets båter, og særlig de som seilte på Finnmark. Han gikk mange år i «Tana-ruten», og det var nok der han opplevde havet på sitt verste. Og han hadde aldri noe uhell, selv om ruten var aldri så stri.

I 1896 fikk Holte anmodning om å lose Fridtjof Nansen med polarskuta «Fram» fra Skjervøy til Kopervik. Det skjedde ved at «Fram» ble tatt på slep av D/S «Haalogaland». Det ble rene triumfferden. Over alt ble de møtt av flaggsmykkede båter, små og store. Anders Holte hadde ikke lossertifikat lenger enn til Kopervik, så der kom det ny los om bord. Men Nansen inviterte Holte med som passasjer til Kristiania. Der hadde kong Oscar 2. møtt fram for å ta imot ishavshelten, som hadde vært i polarisen i tre år. Nansen presenterte los Holte for Kongen og sa at dette var den los som var best kjent i norske farvann.

Disponent og keiserlos

I 1901 døde styreformannen i Haalogalands Dampskibsselskab Rikard Kaarbø, og Wilhelm Darre Kaarbø sluttet som disponent i selskapet. Dermed ble Anders Holte kalt på land og ansatt som disponent - en stilling han hadde fra 1902 til 1910. Men det ble likevel bruk for hans loskunnskaper. Fra 1904 fikk han permisjon hver sommer for å være los for den tyske keiser Wilhelm 2. Han besøkte de norske fjorder årlig med keiserskipet «Hohenzollern» og fire krigsskip - helt til krigsutbruddet i 1914.

I 1903 kjøpte han det gamle skolehuset på Gamnes og flyttet det til Hans Egedes gate 6 i Harstad sentrum.

Det var to loser på hver båt. Sjef-keiserlosen het Nordhus og var fra Helgeland. Han loset keiserskipet, mens Holte loset krysseren «Sleipner».

Da Anders Holte sluttet som disponent i Haalogalands Dampskibsselskab i 1910, 61 år gammel, registrerte han seg som privat kystlos med losstasjonen i Lødingen som utgangspunkt. Først etter at han hadde fylt 83 år, høsten 1934, måtte han gi seg. Legen mente da at synet var blitt for dårlig. En lang, stevsom, men ærerik yrkes-karriere var slutt.

Anders Holte og redningssaken

Anders Holte var en ivrig forkjemper for Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning. I ca. 30 år var Holte kretsformann i selskapet og reiste ofte rundt for å skaffe penger til saken. I Rednings-selskapets sangbok finnes den dag i dag to sanger, skrevet av lyrikeren Anders Holte. Han kunne nemlig mer enn å skrive kursbøker:

Der høres nødrop fra stormende hav. Der ute en fiskebåt, liten og lav, av brottsjøer fylt og kantret er. Til hvelvet seg klamrer de stakler der.

Hedersbevisninger

Anders Holte er tildelt Kongens fortjenstmedalje for sin pionérinnsats for kystens folk. 28. mai 1980 ble det avduket et minnesmerke med en byste av kystfartspionéren los Anders Holte i hjembyen Harstad. Harstad Mandskor deltok i seremonien med sangen Hav. Bysten står i en liten park på Ottar Håløygs plass.

Både i Harstad og på Stokmarknes er Holte hedret med gatenavnet Los Holtes vei.

Og om bord på hurtigruteskipet «Richard With» bærer den ene kafeteriaen los Anders Holtes navn. I tillegg henger det et portrett av ham om bord. Det er malt av kunstneren Karl Erik Harr og gitt som gave fra Harstad kommune.

Kilder

• Rønning, Haakon: De som bygde byen. Harstad 1990.
• Bjørkenes, Bergjlot Holte: «Los Anders Holte» i Årbok for Harstad 1994.
• Kristiansen, Gunnar E.:«Hurtigrutas fadder - en betraktning i anledning 115-årsjubileet» i Harstad Tidende, mars 2008

Eksterne lenker

• Anders Nikolai Holte i Historisk befolkningsregister.