André Bjerke

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre André Bjerke (1918-85) var dikter og forfatter. Han var født på Grefsen i Aker (nå Oslo) som sønn av forfatter Ejlert Osvald Bjerke (1887–1963) og og Karin Svenson (f. 1891). Han ble gift (for tredje gang) i 1972 med Gerd Granholt (1942–95). Bjerke var fetter av forfatteren Jens Bjørneboe (1920–76).

André Bjerke bodde på Grefsen til han var rundt sju år, deretter i Schønings gate 25A i Oslo fram til 1946. Han bodde også i Schønings gate fra 1969 til sin død, og et relieff av ham (utført av myntgravør Øyvind Hansen), ble montert på veggen der i 1997.

Bjerke debuterte som forfatter i 1940 med diktsamlingen Syngende jord. I 1942 utga han kriminalromanen De dødes tjern under pseudonymet Bernhard Borge, hans kanskje mest kjente enkeltutgivelse. Bjerke oversatte og gjendiktet også utenlandske verk. Han var med på å stifte Riksmålsforbundets tidsskrift Ordet (sammen med Arnulf Øverland, Francis Bull, Sigurd Hoel og A. H. Winsnes), og arbeidet som tidsskriftets redaktør de første 16 årene fra 1950.

Bjerke døde 10. januar 1985. I forbindelse med dødfallet uttalte kulturminister Lars Roar Langslet blant annet til Aftenposten:

André Bjerke efterlater seg et imponerende bredt forfatterskap, først og fremst som lyriker og essayist, og han var dessuten en fremragende gjendikter av verdenslitteraturens store mestre. Han vil bli stående som én av de mest spennende skikkelser i sin forfattergenerasjon. Rent personlig var han et festlig og interessant menneske.

André Bjerke er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.

Kilder og referanser

• Norsk biografisk leksikon om André Bjerke].
• Aftenposten 11. januar 1985, omtale av Bjerkes død.