Andreas August Prætorius

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 23. mai 2014 kl. 14:22 av Aslak Kittelsen (samtale | bidrag) (oppretter artikkel, i praksis oversettelse og omorganisering av DBL-artikkel. Her skal legges til informasjon om hans tid som kommandant i Norge.)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Andreas August Prætorius (født 28. februar 1683, død 1762) var en dansk offiser. Han kom til Norge i 1717, og deltok som oberst for 2. akershusiske regiment i avslutningen av den store nordiske krigen. Han ble senere greve (?).

Liv

Prætorius skal ha blitt født i Holstein, var sønn av offiseren Georg Wilhelm Prætorius, og hørte til ei militærslekt som kom til Danmark fra Sachsen under Christian 5.. Også farbroren Hans Philip Prætorius var offiser, og døde i 1732 som generalmajor. Han begynte tidlig på en militær karriere, og ble fenrik i 1698. I 1702 deltok han i den såkalte «Stormen paa Lüttich», et slag i den spanske arvefølgekrigen. Der også deltok faren som oberstløytnant, han falt 23. oktober. Videre ble Pretorius sekondløytnant i 1703, og kapteinløytnant i 1707. Han deltok fortsatt i den spanske arvefølgekrigen fram til 1709, da han ble ansatt som kaptein hjemme i Danmark. I 1710 ble han sendt til Fodgarden, og deltok i felttogene i nord-Tyskland under den store nordiske krigen. Han ble såret i slaget ved Gadebusch i 1712. 24. november 1713 ble han gift i Fredericia med Vilhelmine Frederikke Komtesse Wedel. Hun var datter av den første Greve av Wedellsborg, Vilhelm Frederik Wedel.

I 1715 ble han utvevnt til major, og i 1717 ble han sendt til Norge som oberst for 2. akershusiske regiment. I 1718 var han kommandant ved Blaker skanse.

I 1720 dro han tilbake til Danmark og fikk et regiment der. I 1730 ble han forfremmet til brigadér, i 1731 til generalmajor, og i 1739 ble han generalløytnant. I 1738 ble han kommandant for Fodgarden, i 1741 ble han kommandant i Rensborg. I periodene 1733-1736 og 1740-1741 var han også gesandt ved hoffet i Berlin. I 1736 ble han dessuten utmerket med Det hvide Baand.

I 1740 brøt den østerrikske arvefølgekrigen ut. Prætorius fikk tilbud om å tjene både i den keiserlige hæren og i den nederlandske, og han valgte sistnevnte. Imidlertid stod Christian 6. på Frankrikes side (Nederland var derimot alliert med Habsburgerne), og Pretorius måtte derfor - mot eget ønske - forlate den danske hæren i 1742. I Nederland ble han general og sjef for et infanteriregiment, i 1747 ble han medlem av det høye krigsrådet, og etter freden i Aachen i 1748 ble han guvernør i Bergen-op-Zoom. Samme år ble han opptatt i den danske grevestanden. I 1759 ble han guvernør i Sluis.

24. mars 1762 døde Pretorius på sitt gods ved Breda i Brabant. Han skal ha vært gift på nytt med ei nederlandsk dame som overlevde ham.

Kilder