Store nordiske krig

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Den store nordiske krigen)
Hopp til: navigasjon, søk

Store nordiske krig er benevnelsen på krigen som ble ført i nord- og øst-Europa fra 1700 til 1721 mellom Sverige på den ene siden og på den andre en stor koalisjon bestående av Sachsen-Polen, Danmark-Norge og Russland, samt fra 1715 også Preussen og Hannover. Krigen begynte med et koordinert angrep på Sverige fra koalisjonen i 1700, og ble avsluttet ved freden i Frederiksborg mellom Danmark og Sverige og med freden i Nystad i 1721 mellom Sverige og Russland. Sverige mistet sin stormaktsstilling som følge av krigen, mens Russland etablerte seg som den dominerende makt i Østersjøområdet og en europeisk stormakt.

Danmark-Norge var deltaker i 1700 og i perioden 1709–1720. Denne siste perioden omtales også som elleveårskrigen. Deler av krigen ble utkjempet i Norge. Særlig kjent er Karl XIIs død ved Fredriksten festning i Halden i 1718, men det var også flere andre trefninger og slag på norsk jord.

Det første Norgesfelttoget

Utdypende artikkel: Det første Norgesfelttoget

Det første Norgesfelttoget fant sted i 1716, da Karl XII gikk inn i Norge. Planen var at en styrke som kom inn over Høland og Fet og en som kom gjennom Østfold skulle ta Christiania i en knipetangsmanøver. Etter å ha seiret i en trefning ved Høland ble svenskene sittende værfast, og de norske styrkene kunne reorganisere seg på Gjelleråsen og Bakås. Karl XII måtte gi opp knipetangsmanøvren, og møtte i stedet den andre svenske styrken ved Moss. 21. mars angrep de Christiania etter å ha gått nordover igjen. 22. mars ble byen, som var evakuert, tatt av Karl XII. Svenskene begynte så beleiringen av Akershus festning, imidlertid manglende svenskene tilstrekkelig artilleristøtte for å kunne trenge igjennom. I måneden som fulgte påførte norske styrker svenskene en rekke nederlag, og 30. april måtte Karl XII bryte beleiringen. 4. juli ble Halden satt i brann av byens borgere. 10. juli, to dager etter Tordenskiolds angrep i Dynekilen, krysset de siste svenske styrkene Svinesund.

Det andre Norgesfelttoget

«Karl XIIs likfärd», malt i 1878 av den svenske historiemaleren Gustaf Cederström (1845-1933)
Foto: Göteborgs kunstmuseum

Utdypende artikkel: Det andre Norgesfelttoget

Det andre Norgesfelttoget fant sted i 1718. Den svenske målsettingen var å innta Norge, og i første rekke Christiania for på denne måten tvinge fram en fredsavtale med Danmark. Slik skulle blokkaden av den svenske kysten bli hevet, de svenske marinefartøyene kunne igjen operere og slik kunne svenskene få frigitt styrker til å gjenerobre Finland og de tapte provinsene i Nord-Tyskland.

Karl XII gikk inn i Norge og beleiret Fredriksten festning. Samtidig rykket general Carl Gustaf Armfeldt med 8 000 mann inn i Trøndelag fra Jemtland.

Under beleiringen fredriksten ble kongen skutt og drept, og de svenske styrkene trakk seg tilbake. Armfeldts tilbaketrekning fra Trøndelag endte katastrofalt da de ble utsatt for storm, snø og bitende kulde over fjellet, og denne tilbaketrekningen fikk senere navnet Karolinernes dødsmarsj.

Se også

Eksterne lenker

Commons
Wikimedia Commons har multimedia relatert til Store nordiske krig. Commons er et felles medialager for Wikimedia.