Andreas August Prætorius

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Andreas August Prætorius (eller Pretorius, født 28. februar 1683, død 1762) var en dansk offiser. Han kom til Norge i 1717, og deltok som oberst for 2. akershusiske regiment i avslutningen av den store nordiske krigen.

Tidlig liv og militær karriere

Prætorius skal ha blitt født i Holstein, var sønn av offiseren Georg Wilhelm Prætorius, og hørte til ei militærslekt som kom til Danmark fra Sachsen under Christian 5.. Også farbroren Hans Philip Prætorius var offiser, og døde i 1732 som generalmajor. Han begynte tidlig på en militær karriere, og ble fenrik i 1698. I 1702 deltok han i den såkalte «Stormen paa Lüttich», et slag i den spanske arvefølgekrigen. Der også deltok faren som oberstløytnant, han falt 23. oktober. Videre ble Prætorius sekondløytnant i 1703, og kapteinløytnant i 1707. Han deltok fortsatt i den spanske arvefølgekrigen fram til 1709, da han ble ansatt som kaptein hjemme i Danmark. I 1710 ble han sendt til Fodgarden, og deltok i felttogene i nord-Tyskland under den store nordiske krigen. Han ble såret i slaget ved Gadebusch i 1712. 24. november 1713 ble han gift i Fredericia med Vilhelmine Frederikke Komtesse Wedel. Hun var datter av den første Greve av Wedellsborg, Vilhelm Frederik Wedel.

Norge

11. desember 1715 ble han utvevnt til major, og 24. desember 1717 ble utnevnt til oberst. Han ble så sendt til Norge som sjef for 2. akershusiske regiment, som ble opprettet 15. august 1718. Dette året var han også kommandant ved Blaker skanse i nåværende Sørum kommune. I desember dette året angrep svenskene skansen, og kommandant Prætorius sørget for at alle hus på garden Svarstad ble brent og jevnet med jorda, slik at angriperne ikke skulle ha skjul under angrepet. Natt til den 17. desember forlot svenskene uten å ha tatt skansen.

Senere liv

I 1720 dro han tilbake til Danmark og fikk et regiment der. I 1730 ble han forfremmet til brigadér, i 1731 til generalmajor, og i 1739 ble han generalløytnant. I 1738 ble han kommandant for Fodgarden, i 1741 ble han kommandant i Rensborg. I periodene 1733-1736 og 1740-1741 var han også gesandt ved hoffet i Berlin. I 1736 ble han dessuten utmerket med Det hvide Baand.

I 1740 brøt den østerrikske arvefølgekrigen ut. Prætorius fikk tilbud om å tjene både i den keiserlige hæren og i den nederlandske, og han valgte sistnevnte. Imidlertid stod Christian 6. på Frankrikes side (Nederland var derimot alliert med Habsburgerne), og Prætorius måtte derfor - mot eget ønske - forlate den danske hæren i 1742. I Nederland ble han general og sjef for et infanteriregiment, i 1747 ble han medlem av det høye krigsrådet, og etter freden i Aachen i 1748 ble han guvernør i Bergen-op-Zoom. Samme år ble han opptatt i den danske grevestanden. I 1759 ble han guvernør i Sluis.

24. mars 1762 døde Prætorius på sitt gods ved Breda i Brabant. Han skal ha vært gift på nytt med ei nederlandsk dame som overlevde ham.

Kilder

  • H. W. Harbou. «Pretorius, Andreas August», artikkel i Dansk Biografisk Lexikon, digital versjon på Runeberg.org.
  • Olai Ovenstad. Militærbiografier: Den norske hærs officerer, bind 2. Norsk slektshistorisk forening, Oslo, 1949.