Andreas Michael Heiberg

Andreas Michael Heiberg (født 1767 i Bergen, død 22. mars 1815), byfogd og enemagistrat i Fredrikstad fra 1810 til 1815 og byens representant på RiksforsamlingenEidsvoll i 1814.

Byfogd Andreas Michael Heiberg.
Minnestøtten over byfogd Heiberg ved Østre Fredrikstad kirke.

Han var sønn av amtmann i Finmarkens amt Christen Heiberg (1737–1801) og Anne Margrethe Først.

Han var utdannet jurist og hadde vært by- og herredsfogd i Østre Herred på Bornholm. Han overtok byfogdembetet i Fredrikstad etter magasinforvalter Andreas Andersen som var konstituert i stillingen etter kaptein Anton Wilhelm Scheel som døde i april samme år. I 1811 skaffet Heiberg seg tittelen kanselliråd, på den tiden en tom ærestittel. Under riksforsamlingen gjorde byfogd Heiberg lite ut av seg og ble regnet blant de moderate i selvstendighetspartiet.

Heiberg som byfogd i Fredrikstad

Heiberg var en arbeidsom, men også kritisert byfogd i Fredrikstad. Han arbeidet aktivt med å skaffe matvarer nok til bybefolkningen i de vanskelige krigsårene frem mot 1814, men bykassen slet med den harde inflasjonen. Dessuten ble byen til stadighet pålagt strenge krav fra de militære, blant annet innkvartering og Heiberg var ofte i strid med de militære myndigheter i byen for å forsvare byens rettigheter. I 1813 stod byfogden bak salget av garnisonssykehuset og skolen til Ingeniørbrigaden. Slik skulle byen slippe å være pliktig til å stille et sykehus til garnisonens disposisjon. Men det viste seg at pliktene til å stille brensel og annet utstyr til driften skulle vedvare og Heiberg ble sterkt kritisert for sin handlemåte. Det skulle i ettertid også vise seg at garnisonssykehuset aldri hadde vært i byens eie, og byen ble i 1820 dømt til å betale tilbake kjøpesummen.

I tiden etter Fredrikstads overgivelse 4. august 1814 var Heiberg nødt til å samarbeide med den svenske okkupasjonsmakten i byen. Det kom til flere sammenstøt mellom dem, særlig en av de svenske kommandantene, baron Jacob Cederström. De fleste byrdene med okkupasjonen falt på byfogden som også var politimester og innehadde en rekke andre verv i byadministrasjonen. Påkjenningene, og beskyldninger om underslag kan ha vært medvirkende til at han tok sitt liv 21. mars 1815, kun få dager før den svenske okkupasjonen av Fredrikstad opphørte. I etterkant kom det kom for dagen flere betenkelige forhold som kan tyde på at han hadde bedrevet underslag og det var uorden og kassemangel i bykassen etter hans tid som byfogd.

Han ble begravet 29. mars 1815 på byens kirkegård.

Heibergs gate i Gamlebyen i Fredrikstad er oppkalt etter ham.

Kilder


Forgjenger:
 Anton Wilhelm Scheel 
Magistrater i Fredrikstad
Etterfølger:
 ...