Anne-Sofie Strømnæs (1920–2009): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
'''[[Anne-Sofie Strømnæs]]''' f. Østvedt (født [[2. januar]] [[1920]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[16. november]] [[2009]] i [[Sande kommune (Vestfold)|Sande i Vestfold]]) var motstandskvinne under [[andre verdenskrig]]. Under dekknavnet «Aslak» var hun en sentral person i etterretningsgruppa [[XU]].
'''[[Anne-Sofie Strømnæs]]''' f. Østvedt (født [[2. januar]] [[1920]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[16. november]] [[2009]] i [[Sande kommune (Vestfold)|Sande i Vestfold]]) var motstandskvinne under [[andre verdenskrig]]. Under dekknavnet «Aslak» var hun en sentral person i etterretningsgruppa [[XU]].


Hun begynte å studere realfag ved [[Universitetet i Oslo]] i 1939. Etter [[angrepet på Norge 1940]] ble hun raskt med i [[hjemmefronten]], først med utgivelse av illegale aviser. Fra 1941 var hun med i XU, og i 1943 ble hun nestleder i organisasjonen. Hun klarte seg gjennom hele krigen uten å bli pågrepet av [[Gestapo]], som kjente hennes navn fra høsten 1942. Dette klarte hun ved å leve under falsk identitet i dekkleiligheter i Oslo. Bare noen få nøkkelpersoner i XU visste at «Aslak» var ei kvinne; de fleste ble overraska da de etter krigen møtte sin overordna.  
Hun begynte å studere realfag ved [[Universitetet i Oslo]] i 1939.  


Etter krigen fikk hun et stipend for å studere kjemi i Berkeley i California. Også [[Øistein Strømnæs]] (1914-1980), som hadde vært leder i XU, fikk stipend for å reise dit. De to gifta seg i USA, og flytta tilbake til Norge i 1951.  
== Gikk med dødelig giftpille ==
 
Anne-Sofie Strømnes var 20 år da krigen brøt ut. Etter [[angrepet på Norge 1940]] ble hun raskt med i [[hjemmefronten]], først med utgivelse av illegale aviser, i 1941 gjennom den største, hemmelige etterretningsorganisasjonen [[XU]], som hun ble nestleder for i januar 1943. Ett av dekknavnene hennes var «Aslak», og det overrasket mange at hun var kvinne da maskene falt ved krigsslutt.
 
Høsten 1942 ble hun etterlyst av [[Gestapo]], men valgte å bli i Norge for å fortsette sitt motstandsarbeid. Hun skiftet utseende og levde i skjul med forskjellige falske identiteter. Anne-Sofie levde i konstant fare og gikk derfor alltid med en dødelig giftpille på seg. Hun trodde aldri at hun skulle overleve krigen, selv om hun påpekte at hun aldri var redd for å dø.
 
Hun giftet seg i 1947 med tidligere XU-leder [[Øistein Strømnæs]], og til tross for hennes store krigsinnsats så er det ofte det at hun var fru Strømnæs som skrives om henne.  
 
Etter krigen fikk både hun og[[Øistein Strømnæs]] (1914-1980) stipend for å studere i Berkeley i California. De to giftet seg i USA, og flyttet tilbake til Norge i 1951.
== Ettermæle ==
 
Kvinnene drev motstandsarbeid side om side med gutta. Deres mot var like stort. Likevel ble de fleste av motstandskvinnene glemt da freden kom. Norges krigshistorier er først og fremst viet menn. I dokumentaren «Motstandskvinner» forteller tre kvinnelige krigshelter om sin innsats for Norge i årene 1940-45. [[Gerd Vold Hurum]], [[Wenche Kathrine Stenersen (1922–2013)|Wenche Stenersen Holm]] og Anne-Sofie Strømnæs skildrer ungt mot, farer, redsel, flukt og ikke minst kjærligheten til landet sitt.
 
Mange av deres venner ble arrestert, torturert og henrettet. Det kunne like godt ha vært dem, men de var heldige og slapp fra det med livet i behold.
 
I motsetning til de fleste menn som ble registrert som motstandsfolk, var det svært mange motstandskvinner som verken fikk medalje, diplom og heller ikke en offisiell takk etter krigen. Gjennom årenes løp er det blitt foreslått at disse kvinnene, som risikerte livet sitt for Norge, burde få en tydeligere anerkjennelse. Den 28. november 2000, 55 år etter krigens slutt, ga [[Forsvarssjefen]] dem en offisiell takk for innsatsen i forbindelse med en utstilling på [[Forsvarsmuseet]].


Hun ble tilbudt dekorasjoner for sin innsats under krigen, men takka nei til å motta dem.  
Hun ble tilbudt dekorasjoner for sin innsats under krigen, men takka nei til å motta dem.  
Linje 12: Linje 28:
Anne-Sofie Strømnæs og mannen Øistein er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo.
Anne-Sofie Strømnæs og mannen Øistein er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo.


==Kilder==
==Kilder og litteratur==


* {{WP-lenke|Anne-Sofie Østvedt|nb}}
* {{WP-lenke|Anne-Sofie Østvedt|nb}}
* [https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/Innhold/Politikk%20og%20administrasjon/Bydeler/Bydel%20Frogner/Politikk%20i%20Bydel%20Frogner/Politiske%20saker%20i%20Bydel%20Frogner/2015/2015-06-16%20Sak%20127%20Filipstad%20navnsetting/Sak%20127%20Filipstad%20navnsetting.pdf Forslag til gatenavn for Filipstad-området. BU-sak 127/15, Mibu-sak 72/15].
* [https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/Innhold/Politikk%20og%20administrasjon/Bydeler/Bydel%20Frogner/Politikk%20i%20Bydel%20Frogner/Politiske%20saker%20i%20Bydel%20Frogner/2015/2015-06-16%20Sak%20127%20Filipstad%20navnsetting/Sak%20127%20Filipstad%20navnsetting.pdf Forslag til gatenavn for Filipstad-området. BU-sak 127/15, Mibu-sak 72/15].
*[http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/96714 Graferdsetaten i Oslo om Strømnæs' grav]
*[http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/96714 Graferdsetaten i Oslo om Strømnæs' grav]
* [https://www.youtube.com/watch?v=m8TTIB-CFuM ''Motstandskvinner.''] En film om de tre motstandskvinnene Anne-Sofie Strømnæs, [[Wenche Kathrine Stenersen (1922–2013)|Wenche Stenersen Holm]] og [[Gerd Vold Hurum]].  Forsvarets historiske filmarkiv/NRK, 2000.
* Pryser, Tore: ''Kvinner i hemmelige tjenester : etterretning i Norden under den annen verdenskrig.'' Cappelen Damm, 2008. ISBN 9788202283360. {{bokhylla|https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061505211}}


{{DEFAULTSORT:Strømnæs, Anne-Sofie}}
{{DEFAULTSORT:Strømnæs, Anne-Sofie}}

Sideversjonen fra 25. jun. 2020 kl. 15:43

Mal:Thumb høyre Anne-Sofie Strømnæs f. Østvedt (født 2. januar 1920 i Kristiania, død 16. november 2009 i Sande i Vestfold) var motstandskvinne under andre verdenskrig. Under dekknavnet «Aslak» var hun en sentral person i etterretningsgruppa XU.

Hun begynte å studere realfag ved Universitetet i Oslo i 1939.

Gikk med dødelig giftpille

Anne-Sofie Strømnes var 20 år da krigen brøt ut. Etter angrepet på Norge 1940 ble hun raskt med i hjemmefronten, først med utgivelse av illegale aviser, i 1941 gjennom den største, hemmelige etterretningsorganisasjonen XU, som hun ble nestleder for i januar 1943. Ett av dekknavnene hennes var «Aslak», og det overrasket mange at hun var kvinne da maskene falt ved krigsslutt.

Høsten 1942 ble hun etterlyst av Gestapo, men valgte å bli i Norge for å fortsette sitt motstandsarbeid. Hun skiftet utseende og levde i skjul med forskjellige falske identiteter. Anne-Sofie levde i konstant fare og gikk derfor alltid med en dødelig giftpille på seg. Hun trodde aldri at hun skulle overleve krigen, selv om hun påpekte at hun aldri var redd for å dø.

Hun giftet seg i 1947 med tidligere XU-leder Øistein Strømnæs, og til tross for hennes store krigsinnsats så er det ofte det at hun var fru Strømnæs som skrives om henne.

Etter krigen fikk både hun ogØistein Strømnæs (1914-1980) stipend for å studere i Berkeley i California. De to giftet seg i USA, og flyttet tilbake til Norge i 1951.

Ettermæle

Kvinnene drev motstandsarbeid side om side med gutta. Deres mot var like stort. Likevel ble de fleste av motstandskvinnene glemt da freden kom. Norges krigshistorier er først og fremst viet menn. I dokumentaren «Motstandskvinner» forteller tre kvinnelige krigshelter om sin innsats for Norge i årene 1940-45. Gerd Vold Hurum, Wenche Stenersen Holm og Anne-Sofie Strømnæs skildrer ungt mot, farer, redsel, flukt og ikke minst kjærligheten til landet sitt.

Mange av deres venner ble arrestert, torturert og henrettet. Det kunne like godt ha vært dem, men de var heldige og slapp fra det med livet i behold.

I motsetning til de fleste menn som ble registrert som motstandsfolk, var det svært mange motstandskvinner som verken fikk medalje, diplom og heller ikke en offisiell takk etter krigen. Gjennom årenes løp er det blitt foreslått at disse kvinnene, som risikerte livet sitt for Norge, burde få en tydeligere anerkjennelse. Den 28. november 2000, 55 år etter krigens slutt, ga Forsvarssjefen dem en offisiell takk for innsatsen i forbindelse med en utstilling på Forsvarsmuseet.

Hun ble tilbudt dekorasjoner for sin innsats under krigen, men takka nei til å motta dem.

I 2015 forelo et utvalg i bydel Frogner å oppkalle ei gate på Filipstad etter henne.

Anne-Sofie Strømnæs og mannen Øistein er gravlagt på Vestre Aker kirkegård i Oslo.

Kilder og litteratur