Anton Brask Rustad (1860–1946): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 5: Linje 5:
Rustad fullførte en lærerutdannelse ved [[Asker seminar]] i [[1879]] og praktiserte en kort tid som lærer i [[Aremark]], før han ble jorunalist og skribent på heltid. Han gjorde seg raskt bemerket med krasse avisangrep på ledende Venstrefolk som [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og [[Johan Sverdrup]],<ref>[https://www.nb.no/items/6c60e3bb192f625ee906ea338c30571d?page=3 Fædraheimen 14/10-1882]</ref> og han havnet i rettssak med den mektige redaktøren av [[Verdens Gang]], [[Ola Thommessen]].<ref>[https://www.nb.no/items/36de40c829f1bdc4ff5bc8a9072e83a5?page=0 Dagbladet 10/9-1883]</ref> I forbindelse med striden rundt riksrettssaken og innføringen av [[parlamentarisme]]n forfattet han flere skrifter der han argumenterte for en sterk og uavhengig kongemakt, blant annet i den satiriske fortellingen <ref>[https://www.nb.no/items/6fd233bc16e6b458244da8afc10e7240?page=0 «Politisk Julegjæstebud 1885. Et Æventyr».]</ref>
Rustad fullførte en lærerutdannelse ved [[Asker seminar]] i [[1879]] og praktiserte en kort tid som lærer i [[Aremark]], før han ble jorunalist og skribent på heltid. Han gjorde seg raskt bemerket med krasse avisangrep på ledende Venstrefolk som [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og [[Johan Sverdrup]],<ref>[https://www.nb.no/items/6c60e3bb192f625ee906ea338c30571d?page=3 Fædraheimen 14/10-1882]</ref> og han havnet i rettssak med den mektige redaktøren av [[Verdens Gang]], [[Ola Thommessen]].<ref>[https://www.nb.no/items/36de40c829f1bdc4ff5bc8a9072e83a5?page=0 Dagbladet 10/9-1883]</ref> I forbindelse med striden rundt riksrettssaken og innføringen av [[parlamentarisme]]n forfattet han flere skrifter der han argumenterte for en sterk og uavhengig kongemakt, blant annet i den satiriske fortellingen <ref>[https://www.nb.no/items/6fd233bc16e6b458244da8afc10e7240?page=0 «Politisk Julegjæstebud 1885. Et Æventyr».]</ref>


I [[1884]] ble han redaktør i [[Akershus Amtstidende]], deretter i avisa [[Akerhus (avis)|«Akershus»]] på [[Lillestrøm]] og fra [[1890]] av [[Fredrikstad Blad]],<ref>[https://www.nb.no/items/a5d60c8009450f79954225fc9b5eb0b2?page=1 Aftenposten 17/4-1920]</ref>. Deretter bosatte han seg i [[Drammen]], der han var redaktør av [[Drammens Tidende ]] fra [[1895]],<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Drammens_Tidende Wikipedia.no: Drammens Tidende]</ref>, og fra [[1903]] til [[1915]] for avisa [[Drammens Blad]].<ref>[http://runeberg.org/noravis/0017.html Prosjekt Runeberg: Norske aviser 1763-1920]</ref> I denne perioden var han også medarbeider i «Kortfattet Reisehaandbog over Drammen med omegn», utgitt i [[1905]], og han var redaktør for boka <ref>[https://www.nb.no/items/d67d1b7b3a576d171e3b8282ea8a5676?page=0 «Drammen og omegns handel og industri».]</ref>, som kom ut i [[1914]]. Etter en kort periode som aksjemegler var han igjen redaktør av [[Drammens Tidende]] fra [[1920]] til [[1923]]. Fra [[1922]] var han [[forlikskommissær]] i [[Drammen]], et verv som han hadde i en årrekke, og han var i flere år sekretær i [[Drammens Høireforening]].
I [[1884]] ble han redaktør i [[Akershus Amtstidende]], deretter i avisa [[Akershus (avis)|«Akershus»]] på [[Lillestrøm]] og fra [[1890]] av [[Fredrikstad Blad]],<ref>[https://www.nb.no/items/a5d60c8009450f79954225fc9b5eb0b2?page=1 Aftenposten 17/4-1920]</ref>. Deretter bosatte han seg i [[Drammen]], der han var redaktør av [[Drammens Tidende ]] fra [[1895]],<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Drammens_Tidende Wikipedia.no: Drammens Tidende]</ref>, og fra [[1903]] til [[1915]] for avisa [[Drammens Blad]].<ref>[http://runeberg.org/noravis/0017.html Prosjekt Runeberg: Norske aviser 1763-1920]</ref> I denne perioden var han også medarbeider i «Kortfattet Reisehaandbog over Drammen med omegn», utgitt i [[1905]], og han var redaktør for boka <ref>[https://www.nb.no/items/d67d1b7b3a576d171e3b8282ea8a5676?page=0 «Drammen og omegns handel og industri».]</ref>, som kom ut i [[1914]]. Etter en kort periode som aksjemegler var han igjen redaktør av [[Drammens Tidende]] fra [[1920]] til [[1923]]. Fra [[1922]] var han [[forlikskommissær]] i [[Drammen]], et verv som han hadde i en årrekke, og han var i flere år sekretær i [[Drammens Høireforening]].


Da han fylte 60 år, ble Rustad beskrevet som ''«en elskværdig mand med udpræget sans for humor».''<ref>[https://www.nb.no/items/a5d60c8009450f79954225fc9b5eb0b2?page=1 Aftenposten 17/4-1920]</ref> Han var også en ivrig friluftslivsmann og satt flere år i styret for [[Drammens og Oplands Turistforening]]. Den siste delen av sitt liv skrev og redigerte han flere bøker, særlig om næringslivet i [[Drammen]] og omegn, men også slekts- og lokalhistorie, som var hans store fritidsinteresse:  
Da han fylte 60 år, ble Rustad beskrevet som ''«en elskværdig mand med udpræget sans for humor».''<ref>[https://www.nb.no/items/a5d60c8009450f79954225fc9b5eb0b2?page=1 Aftenposten 17/4-1920]</ref> Han var også en ivrig friluftslivsmann og satt flere år i styret for [[Drammens og Oplands Turistforening]]. Den siste delen av sitt liv skrev og redigerte han flere bøker, særlig om næringslivet i [[Drammen]] og omegn, men også slekts- og lokalhistorie, som var hans store fritidsinteresse:  

Sideversjonen fra 5. jun. 2020 kl. 16:12

Anton Brask Rustad (1860-1946).jpg

Anton B. Rustad var en norsk redaktør og forfatter som opprinnelig var fra Asker, men som det meste av livet bodde og arbeidet i Drammen. Han ble født den 19. april 1860 på en husmannsplass under gården Berg i Asker, og han var sønn av den svenskfødte arbeideren Nils Jacob Brask og Marte Olafsdatter. [1].

Rustad fullførte en lærerutdannelse ved Asker seminar i 1879 og praktiserte en kort tid som lærer i Aremark, før han ble jorunalist og skribent på heltid. Han gjorde seg raskt bemerket med krasse avisangrep på ledende Venstrefolk som Bjørnstjerne Bjørnson og Johan Sverdrup,[2] og han havnet i rettssak med den mektige redaktøren av Verdens Gang, Ola Thommessen.[3] I forbindelse med striden rundt riksrettssaken og innføringen av parlamentarismen forfattet han flere skrifter der han argumenterte for en sterk og uavhengig kongemakt, blant annet i den satiriske fortellingen [4]

I 1884 ble han redaktør i Akershus Amtstidende, deretter i avisa «Akershus» på Lillestrøm og fra 1890 av Fredrikstad Blad,[5]. Deretter bosatte han seg i Drammen, der han var redaktør av Drammens Tidende fra 1895,[6], og fra 1903 til 1915 for avisa Drammens Blad.[7] I denne perioden var han også medarbeider i «Kortfattet Reisehaandbog over Drammen med omegn», utgitt i 1905, og han var redaktør for boka [8], som kom ut i 1914. Etter en kort periode som aksjemegler var han igjen redaktør av Drammens Tidende fra 1920 til 1923. Fra 1922 var han forlikskommissær i Drammen, et verv som han hadde i en årrekke, og han var i flere år sekretær i Drammens Høireforening.

Da han fylte 60 år, ble Rustad beskrevet som «en elskværdig mand med udpræget sans for humor».[9] Han var også en ivrig friluftslivsmann og satt flere år i styret for Drammens og Oplands Turistforening. Den siste delen av sitt liv skrev og redigerte han flere bøker, særlig om næringslivet i Drammen og omegn, men også slekts- og lokalhistorie, som var hans store fritidsinteresse:

Anton B. Rustad døde i Drammen den 8. mars 1946, og han ble gravlagt ved Bragernes kirke.[10]

Referanser

  1. ↑ Ministerialbok for Asker prestegjeld: Dåp 10/6-1860
  2. ↑ Fædraheimen 14/10-1882
  3. ↑ Dagbladet 10/9-1883
  4. ↑ «Politisk Julegjæstebud 1885. Et Æventyr».
  5. ↑ Aftenposten 17/4-1920
  6. ↑ Wikipedia.no: Drammens Tidende
  7. ↑ Prosjekt Runeberg: Norske aviser 1763-1920
  8. ↑ «Drammen og omegns handel og industri».
  9. ↑ Aftenposten 17/4-1920
  10. ↑ Slekt og data. Gravminnebasen. Id 1554319



Kilder



Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Anton_Brask_Rustad_(1860–1946)&oldid=1413174»