Anton Emil Jensen Berg (1874-1939)

Anton Emil Jensen Berg (født 3. mars 1874 i Slesvig-Holstein, Tyskland, død 27. januar 1939 i Oslo) var omreisende tryllekunstner, knivsliper og straffefange på østlandsområdet rundt 1900-århundreskiftet.

Anton Emil Jensen Berg. Forbryterportrett fra Kristiania, 1893.

Oppvekst

Anton Emil Jensen Berg ble født i Nordslesvig i Slesvig-Holsten, Tyskland, utenfor ekteskap, av moren Sophie Elenore Berg[1] fra Enebakk utenfor Oslo, og en ukjent far. Moren traff deretter Nils Peder Jensen[2] fra Sønderjylland i Danmark, som på den tiden var del av tyske Schleswig-Holstein. Da paret ventet barn i 1876 dro de til Kristiania uten Anton, og giftet seg, før de returnerte til Schleswig, og fortsatte sitt opphold der. Nils Peder ble da Antons stefar.

Flytting til Norge

Da Anton var 5 år flyttet familien med Anton og to yngre søstre tilbake til Kristiania, og bosatte seg på Sagene. På skolen i Kristiania var Anton ifølge ham selv en begavet gutt, og «var den flinkeste i klassen», som han sa, samtidig kjent for å være en spilloppmaker, men at han etter hvert "fikk mange dårlige kamerater, og smaken på alkohol". Moren og stefaren var strengt religiøse, og hadde gitt opp Anton tidlig. Anton kom således tidlig i problemer med omgivelser og myndigheter. Fattigvesenets skriver at Anton hadde blitt "oppdragen i et daarlig Hjem, og forsömdt i enhver Henseende", og begynte å tilbringe ukevis av netter på gatene og borte fra hjemmet. Det ble registrert jevnlig klager på "Gadeuorden" på Anton, og som 10-åring i 1884 ble han arrestert av politiet for tyveri. Skolen klagde også på Anton til stadig skulket og hadde "daarlig Opførsel i det hele". Fattigvesenet karakteriserer Anton som "slusket, uvoren, doven og naa henfalden til Drik, og i heletaget i høi Grad moralsk forkommen". Resultatet var at Anton 21. september 1887[3] ble sendt til guttehjemmet «Toftes Gave» i Hedmark. «Toftes Gave» var opprinnelig en «oppdragelsesanstalt» for barn, men på den tiden fungerte det som en straffeanstalt for mindreårige gutter. Utkastelsen fra familien og oppholdet på guttehjemmet gikk sterkt innpå Anton. Han tok aldri mer kontakt med familien sin etter dette. På Toftes Gave ble Anton straffet med Ris et par ganger, én gang for å ha "kastede en sten i Hovedet paa Albert Johansen", og 10 slag ris for å ha gått på epleslang.

Omstreifer og småkriminell

Dagen etter at han ble konfirmert, 5. april 1891, ble han utskrevet fra Toftes Gave, og dro derifra uten gode minner. Høylytt proklamerte han at han ville brenne barnehjemmet ned, hvilket var alvorlig nok til at lensmannen på Nes arresterte[4] Anton. Anton fikk sin første dom[5], og måtte sone 8 dager ved Hamar distriktsfengsel for ulovlige trusler. Etter dette dro Anton til Kristiania, og kom først i malerlære, som var et fag han likte fra skolen. Men Anton var for egenrådig til å tilpasse seg en slik fast arbeidsstruktur, så han gav opp malerkarrieren, og begynte å slenge på Kristianias gater som en av de mange gateguttene. Med kallenavn «Tyskeren», og uten fast bosted og kun med tilfeldige jobber, varte det kun et par måneder før ble han arrestert[6] for tyveri. Han ble dømt[7] til 5 måneders fengsel, og innsatt på Akershus straffeanstalt hvor han satt fram til mai 1893. Hans signalement lød «1,66, blondt hår, blaa øine, middels størrelse». Etter dette ble han flere ganger arrestert[8][9][10][11] for tyveri eller underslag, også i andre byer, som Hønefoss[12] med en kamerat fra Toftes Gave, Magnus Adolf "Magneten" Gundersen[13]. Men som oftest ble Anton løslatt[14][15][16][17] pga. for svake bevis. I juli 1894 blir han derimot dømt[18] for 3. gang, til 1 år og 3 måneder for grovt tyveri, sammen med kompisen Johan Oskar Emil "Totningen" Pedersen, som han sonet i botsfengselet i Kristiania.

Eventyreren Antonius Montanus

Anton var romantisk anlagt og var tiltrukket av gjøglere og omreisende, som for ham levde eventyrlige og spennende liv. Spesielt likte han tryllekunstnerne som han kontaktet, og forsøkte å etterligne. I perioden etter løslatelse i 1894 utviklet han egne tryllekunster, og begynte å opptre under kunstnernavnet Antonius Montanus. Han dro med forskjellige varitéselskaper rundt om i Skandinavia og Tyskland, og opptrådde med sine tryllekunster i flere år.

Han tok hyre på et skip som gikk til Amerika, og deretter til Australia, og reiste rundt som omstreifer der på samme måte som i Norge. Anton fortalte mange år senere flere historier fra disse turene, men han var en underholder, og levde av å skape illusjoner, også om eventyreren Antonius Montanus, så sannhetsgehalten i disse historiene var nok begrenset. En historie forteller Anton om at han ble sjanghaiet, og tvunget om bord på et skip med et «forferdelig røverpakk», men at mannskapet etter hardt slavearbeid i 2 måneder gjorde mytteri, tok over skipet, og kunne deretter styre i land. En annen historie handler om at Anton kom inn på en bar i Boston hvor han møter J. P. Morgan (en kjent og høyt profilert finansmann i USA på den tiden), som etter å ha sett Antons tryllekunster, ble så imponert at han ville kjøpe og lære kunsten der og da for $1.000. Et slikt beløp tilsvarer rundt 180.000 kr i dag, og var neppe et beløp en seriøs bankmann ville betalt en fremmed omstreifer på en bar. En tilsvarende historie handlet om da han møtte kong Oscar II, og utførte tryllekunster for ham i Lysekil, Sverige. I følge Anton fikk han høre av andre loffere når han dro igjennom Lysekil at kongen og hans hoff holdt til der, og at han burde oppsøke ham for å vise sine kunster. Anton gikk til kongens sommerbolig, og etter å ha blitt avvist i porten, hoppet han over gjerdet og gikk over til kongens selskap hvor det var servert til måltid. I følge Anton sjarmerte han kongen slik at han unngikk å bli kastet ut, og fikk utført sine tryllekunster med stor suksess. Han ble deretter belønnet med 100 kr av kongen, og 40 kroner av andre i selskapet, før han forlot boligen.

Slagsmål og konflikter i Skandinavia

I en politibehandling i Danmark noen år senere, så kommer det fram[19] at Anton ble straffet flere ganger på disse reisene, bl.a. for vold mot politiet i Australia, og i New York for kniv-slagsmål. Slike hendelser passer også overens med livsstilen han hadde i Kristiania før avreisen til utlandet.

Rundt 1898 var han tilbake i Norge igjen. Hans gjøgler og omflakkende liv var ikke særlig ønsket av lov- og ordensmyndighetene rundt omkring i landet, så Anton ble ofte konfrontert av politi når han stillet opp sin kjerre på torg og gater for å tiltrekke seg folk. Anton var heller ikke en som vek bort fra politiets eller andres oppfordringer, hvilket medførte ofte konflikter og håndgemeng. Han ble i august 1898 arrestert[20] for å ha vist voldsom motstand mot politiet i Trondheim. Han ble også arrestert[21] og fengslet i 2 uker for ikke å ha meldt seg på politikammeret, som omreisende artister måtte gjøre. I 1899 ble han deretter arrestert[22] for bedrageri i Horten, og satt noen dager[23] i Kristianias distriktsfengsel for ulovlige trusler. På nyåret i 1900 ble det ny arrestasjon[24] for slåsskamp, og deretter 1 måneds fengsel[25] for politimotstand. Han slapp ut av Kristianias distriktsfengsel i mars 1900, og dro deretter til Danmark. Han sa han trivdes best i fødelandet sitt, og fikk jobb som "Staaltraadarbeider"[26] i København. Som alle Antons jobber, så varte dette ikke lenge, og han returnerte til Norge, og streifet deretter rundt på Østlandet. Han kom forutsigbart snart i hardt vær igjen. I mai 1901 ble han igjen arrestert[27] i Hamar for legemsfornærmelse, og dømt[28][29] til 6 måneders straffearbeid som han sonte på Akershus landsfengsel.

Flere utvisninger

Da han ble løslatt i slutten av 1901 dro han til Sverige for å forsøke lykken der. Men det svenske politiet vil heller ikke ha «luffare», og det tok ikke lang tid før Anton ble arrestert[30] for tyveri, og utvist til Norge. Fra forhøret skrev politiet:"Jensen Berg vidgår riktigheten av de i polisförhörsprotokollet lämnade uppgifter med ändring, att han är född i Schleswig-Holstein och ej i Kristiania. Har hemortsrätt i Kristiania. Översändes till Magnors järnvägsstation för vidare befordran till hemorten.". Anton dro også til Danmark, men ble også arrestert, dømt og utvist derifra. Dette gjentok seg de neste 2 årene hvor han ble arrestert, utsendt, og returnerte, både fra og til Sverige[31] og Danmark. I Danmark hadde han også forsøkt å spille sinnssyk for å unngå fengselsstraff, noe han hadde gjort tidligere med hell i Norge, men danskene bet ikke på dette[32].

I 1904 stjal[33] han en sykkel i Arvika, Sverige, som engasjerte nasjonalt svensk og norsk politi og lovmyndigheter, da hans nasjonalitet ble et diskusjonstema. Norske myndigheter ville først ikke ta ansvar for Anton, da de mente han var tysk, men måtte etter en undersøkelse konkluderer med at han var norsk statsborger, og måtte akseptere utvisningen[34][35] til Norge. Anton ble tilslutt fanget[36] i Kristiansand, og sendt til Akershus landsfengsel for 1 års straffearbeid[37][38] for hans sykkeltyveri i Sverige.

Norge rundt

Antons liv ble ikke endret etter at han ble løslatt på prøve i juni 1905, rett etter frigjøringsdagen fra Sverige. Han fortsatte sitt omstreifer- og gjøgler-liv, med alt det som fulgte i kjølvannet. Han ble igjen arrestert[39] i 1906 for å ha motsatt seg politi i Egersund, samt fengslet i 10 dager i Drammen for tigging[40][41] i begynnelsen av 1907, og måtte tilbake[42] til Akershus landsfengsel for reststraff[43] pga brudd på prøvetiden. Samme år ble han også arrestert[44][45] 2 ganger for slagsmål og legemsfornærmelse, og ble da fengslet[46] i 8 måneder ved botsfengselet. Han slapp ut[47] i mai 1908, men var i en dårlig periode, og ble arrestert[48] igjen måneden etter for ulovlige trusler etter en krangel.

Tvangsarbeid

Anton var en arbeidsbyrde for politiet i Kristiania, og etter flere advarsler, ble han i juli 1908 fengslet[49] for løsgjengeri. Han satt i Kristiania kretsfengsel til midten av oktober 1908. Dette fortsatte de neste par årene, med arrestasjoner[50][51] for løsgjengeri og nye legemsfornærmelser og trusler.

Innleggelse på sinnssykehus

I 1911 ble han, og kompisen Herman Tobias Torgersen[52], arrestert[53] i Egersund mistenkt for en rekke innbruddstyverier i Stavanger. Antons oppfører seg da irrasjonelt i varetekt, som gjør at Stavanger-politiet krever han tvangsinnlagt på sinnssykeasyl. I mai 1911 innlegges[54] han på Ek sinnssykeasyl, hvor han blir undersøkt, og erklært «sindssyg og farlig for offentligheden». Sannsynligvis var dette Anton som igjen brukte en formel og erfaring fra tidligere som gikk på å spille sinnssyk for å unngå en lengre fengselsstraff. Istedenfor blir Anton innlagt 2 år på Ek. Han ble utskrevet som frisk i juni 1913, og sendt til Kristiania, hvor politimesteren erklærte at Anton var ufarlig for offentligheten. Anton var nå 39 år, og holdt seg i Kristiania en liten stund. Han rakk å bli arrestert[55], med Magnus Adolf «Magneten» Gundersen[13], for forsøk på tyveri, men drar så tilbake til Danmark under 1. verdenskrig.

Etterkrigsårene

Etter krigsårene returnerte Anton til Norge, like blakk som da han dro. Anton var nå godt oppe i 40-årene, men fikk fast jobb ved Kristiania renholdsverk, hvor han jobbet noen år.

I 1920 ble fødestedet hans, Søndrejylland, returnert til Danmark fra Tyskland, og da Anton kom i konflikt med en av sine overordnede på renholdsverket, sa han opp, og dro tilbake til Danmark for å søke om statsborgerskap. Dessverre ville ikke danskene ha Anton, og da han returnerte til Kristiania ville heller ikke renholdsverket ha ham tilbake.

Omreisende knivsliper

Etter et lite opphold i varetekten ved Moss kretsfengsel i juli 1922 for tyveri, fikk Anton omstreifer-livet sitt litt på rett kjøl. Han var nå nesten 50 år, og hadde vel fått bedre kontroll på temperamentet sitt. I tillegg tjente han nå penger som knivsliper. Han reiste rundt i Norge i hele 1920-30 tallet, hvor han slipte kniver og sakser for husholdninger, samt holdt trylleforestillinger, og delte sine mange historier for fremmøtte. Anton var lett å få øye på, selv om han var liten av vekst. Han hadde sort skjegg og en bredbremmet hatt, og med en liten dragkjerre med påmontert sykkelhjul. På lasset hadde han en lirekasse og en liten apekatt, samt hans slipe- og tryllekunstverktøy. Skiltet på kjerra hans leste: «Antonius Montanus. Skjærsliper og Tryllekunster. Mannen fra de ensomme Vidder», så det var ingen tvil om at her kunne folk få underholdning, og praktisk hjelp på samme tid.[56][57][58]

Dødsfall

Anton endte sine dager i Oslo, uten fast bolig eller familie. Han hadde sengeplass på Frelsesarmeens herberge i Urtegata den siste tiden han levde. 27. januar 1939 døde eventyreren Anton, nesten 65 år.


Bilder

Litteratur og kilder

Referanser

  1. Sophie Elenore Eliasdatter Berg i Historisk befolkningsregister
  2. Nils Peder Jensen i Historisk befolkningsregister
  3. Toftes Gave, Elevprotokoll, nr. 4 /1885 - 1897, side 16 i Digitalarkivet
  4. Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1892. 65-B2 Digital versjonNettbiblioteket
  5. Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1892. 74-D2 Digital versjonNettbiblioteket
  6. Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1892. 88-B10 Digital versjonNettbiblioteket
  7. Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1893. 39-D1 Digital versjonNettbiblioteket
  8. Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1893. 46-B7 Digital versjonNettbiblioteket
  9. Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1893. 91-B6 Digital versjonNettbiblioteket
  10. Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1894. 13-B22 Digital versjonNettbiblioteket
  11. Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1894. 42-B2 Digital versjonNettbiblioteket
  12. Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1893. 64-B11 Digital versjonNettbiblioteket
  13. 13,0 13,1 Magnus Adolf Gundersen i Historisk befolkningsregister
  14. Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1893. 52-C2 Digital versjonNettbiblioteket
  15. Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1893. 68-C7 Digital versjonNettbiblioteket
  16. Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1894. 1-C6 Digital versjonNettbiblioteket
  17. Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1894. 24-C3 Digital versjonNettbiblioteket
  18. Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1894. 54-C5 Digital versjonNettbiblioteket
  19. Aalborg Amtstidende, Onsdag den 7. Januar 1903, side 1
  20. Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1898. 63-B9 Digital versjonNettbiblioteket
  21. Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1898. 66-B10 Digital versjonNettbiblioteket
  22. Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1899. 13-B29 Digital versjonNettbiblioteket
  23. Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1899. 34-D2 Digital versjonNettbiblioteket
  24. Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1900. 2-B3 Digital versjonNettbiblioteket
  25. Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1900. 21-D2 Digital versjonNettbiblioteket
  26. Folketelling 1901, København, Danmark
  27. Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1901. 39-B7 Digital versjonNettbiblioteket
  28. Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1901. 44-C8 Digital versjonNettbiblioteket
  29. Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1901. 90-D1 Digital versjonNettbiblioteket
  30. Landskansliets i Värmlands län arkiv (SE/VA/12594) vol A 2:18
  31. Göteborgs Aftonblad 27. Juli 1903
  32. Aalborg Amtstidende, Onsdag den 7. Januar 1903, side 1
  33. Hallands-Posten 20. Maj 1904
  34. Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1904. 36-C13 Digital versjonNettbiblioteket
  35. Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1904. 89-C11 Digital versjonNettbiblioteket
  36. Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1904. 80-B14 Digital versjonNettbiblioteket
  37. Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1904. 86-C3 Digital versjonNettbiblioteket
  38. Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1905. 41-D1 Digital versjonNettbiblioteket
  39. Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1906. 81-B27 Digital versjonNettbiblioteket
  40. Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1906. 99-B6 Digital versjonNettbiblioteket
  41. Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1907. 3-D2 Digital versjonNettbiblioteket
  42. Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1907. 6-C7 Digital versjonNettbiblioteket
  43. Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1907. 33-D1 Digital versjonNettbiblioteket
  44. Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1907. 54-B9 Digital versjonNettbiblioteket
  45. Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1907. 66-B25 Digital versjonNettbiblioteket
  46. Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1907. 84-C10 Digital versjonNettbiblioteket
  47. Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1908. 37-D1 Digital versjonNettbiblioteket
  48. Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1908. 44-B5 Digital versjonNettbiblioteket
  49. Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1908. 81-D2 Digital versjonNettbiblioteket
  50. Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1910. 41-B5 Digital versjonNettbiblioteket
  51. Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1910. 78-B7 Digital versjonNettbiblioteket
  52. Herman Tobias Torgersen i Historisk befolkningsregister
  53. Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1911. 16-B5 Digital versjonNettbiblioteket
  54. Norsk retstidende. Utg. Den norske advokatforening. no. 1921. Digital versjonNettbiblioteket
  55. Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1914. 95-B14 Digital versjonNettbiblioteket
  56. Indre Smaalenenes Avis 1975.04.14. 19750414. Side 3. Digital versjonNettbiblioteket
  57. Fredriksstad Blad 1964.05.20. 19640520. Side 8. Digital versjonNettbiblioteket
  58. Indre Smaalenenes Avis 1932.07.01. 19320701. Side 1. Digital versjonNettbiblioteket