Arent Krag: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Språkforb.)
(Språkforb.)
Linje 5: Linje 5:
Han ble gift den 10. januar 1702 i Gjerpen med Kristine Elisabeth Tonsberg, født 20. august 1680, død 19. juni 1709, datter av Stig Tonsberg og fru Anne til Borgestad. De hadde fire barn, hvorav den ugifte sønnen Christian Krag (døpt 12. mars 1706 i Gjerpen-1762) ble major og bosatte seg på Vormnes i Nes sogn på Romerike; han var oppkalt etter [[Christian Gyldenløve]], som var gift med Arents helsøster [[Dorothea Krag]] (1675-1754). Krag døde 16. juli 1718 på [[Moss]]. Datteren Dorothea (Dorte) Hedevig Krag (5. des. 1701-1728) ble gift i 1722 med oberst [[Godske Hans von Brüggemann til Ulriksholm]] og Østergård (1677-1736) (gift 1. gang i 1703 med Margrethe Wilhelmine [[Hausmann]], hvis mor var [[Karen Toller]]). Datteren Cathrine Anette (Katrine Antonette) ble døpt i Gjerpen den 30. august 1704 og levde stadig i 1729. Og datteren Anne Sophie Krag ble døpt i Gjerpen den 2. august 1707 og levde 1752 ugift i Kbh., men ble i moden alder gift i 1757 med Otto Heinrich Schleppegrell (1729-1808), generalmajor.  
Han ble gift den 10. januar 1702 i Gjerpen med Kristine Elisabeth Tonsberg, født 20. august 1680, død 19. juni 1709, datter av Stig Tonsberg og fru Anne til Borgestad. De hadde fire barn, hvorav den ugifte sønnen Christian Krag (døpt 12. mars 1706 i Gjerpen-1762) ble major og bosatte seg på Vormnes i Nes sogn på Romerike; han var oppkalt etter [[Christian Gyldenløve]], som var gift med Arents helsøster [[Dorothea Krag]] (1675-1754). Krag døde 16. juli 1718 på [[Moss]]. Datteren Dorothea (Dorte) Hedevig Krag (5. des. 1701-1728) ble gift i 1722 med oberst [[Godske Hans von Brüggemann til Ulriksholm]] og Østergård (1677-1736) (gift 1. gang i 1703 med Margrethe Wilhelmine [[Hausmann]], hvis mor var [[Karen Toller]]). Datteren Cathrine Anette (Katrine Antonette) ble døpt i Gjerpen den 30. august 1704 og levde stadig i 1729. Og datteren Anne Sophie Krag ble døpt i Gjerpen den 2. august 1707 og levde 1752 ugift i Kbh., men ble i moden alder gift i 1757 med Otto Heinrich Schleppegrell (1729-1808), generalmajor.  


Prosten J.L. Qvisling skriver i «Gjerpen • En bygdebok • Den historiske del II» (Kra. 1919), s. 10: «Krag bodde de første Aar av sit egteskap hos svigerforældrene paa Borgestad [ved siden av Gjerpen kirke]. Den 30te august døptes derifra hans første [!] barn, datteren Katrine Antonette. Den 12te mars 1706 døptes hans andet barn, sønnen Kristian. Han blev i sin tid likeledes officer, tok avsked som major og bodde da paa Nes paa Romerike. Den 2den august 1707 døptes det tre[d]je barn, datteren Anna Sofia; det blev altsaa 3 [!] børn paa mindre end 3 aar! Krag var da flyttet op til Menstad, litt nordenfor Borgestad, nærmere Skien.» - Dammarks Adels Aarbog 1899 påstår i stamtavlen «Krag i Jylland», s. 270, uten kildeangivelse, at Arent Krag og Kirstine Elisabeth Tønsbergs førstefødte barn var «Dorte Hedevig, f. 5 Dec. 1701», og ikke bare anføres denne urimelige påstand uten kildeangivelse, men også uten kommentar om, at samme barn må ha vært født utenfor ekteskap!  
Prosten J.L. Qvisling skriver i «Gjerpen • En bygdebok • Den historiske del II» (Kra. 1919), s. 10: «Krag bodde de første Aar av sit egteskap hos svigerforældrene paa Borgestad [ved siden av Gjerpen kirke]. Den 30te august døptes derifra hans første [!] barn, datteren Katrine Antonette. Den 12te mars 1706 døptes hans andet barn, sønnen Kristian. Han blev i sin tid likeledes officer, tok avsked som major og bodde da paa Nes paa Romerike. Den 2den august 1707 døptes det tre[d]je barn, datteren Anna Sofia; det blev altsaa 3 [!] børn paa mindre end 3 aar! Krag var da flyttet op til Menstad, litt nordenfor Borgestad, nærmere Skien.» - Dammarks Adels Aarbog 1899 påstår i stamtavlen «Krag i Jylland», s. 270, uten kildeangivelse, at Arent Krag og Kirstine Elisabeth Tønsbergs førstefødte barn var «Dorte Hedevig, f. 5 Dec. 1701», og ikke bare anføres denne urimelige påstand uten kildeangivelse, men også uten kommentar om, at samme barn isåfall må ha vært født utenfor ekteskap!  


Hva som her virkelig må ha foregått, fremgår allerede av tittelen på den på nettet tilgjengelige artikkel av Axel Scheel: «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?». Her drøftes også inngående en artikkel av byfogd i Oslo, Jørgen Scheel, «Omkring de Krag-Brügmanske familieopptegnelser», publisert i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVI (1958), hefte 1, s. 44-51. På s. 45 opplyser byfogden: «Etter hvert foretok så Arnt Krag følgende opptegnelser i boken: ‘Anno 1701 den 5. november velsignede den Høyeste os med en datter som ble fød udi Trunthiem [!] og ved daaben kaldet Dorothea [!] Heidevig etter min gode sl. moder [Helvig v. der Kuhla] og min søster’ [!]» osv.
Hva som her virkelig må ha foregått, fremgår allerede av tittelen på den på nettet tilgjengelige artikkel av Axel Scheel: «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?». Her drøftes også inngående en artikkel av byfogd i Oslo, Jørgen Scheel, «Omkring de Krag-Brügmanske familieopptegnelser», publisert i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVI (1958), hefte 1, s. 44-51. På s. 45 opplyser byfogden: «Etter hvert foretok så Arnt Krag følgende opptegnelser i boken: ‘Anno 1701 den 5. november velsignede den Høyeste os med en datter som ble fød udi Trunthiem [!] og ved daaben kaldet Dorothea [!] Heidevig etter min gode sl. moder [Helvig v. der Kuhla] og min søster’ [!]» osv.

Sideversjonen fra 3. feb. 2018 kl. 18:46

Arent Krag (født 18. april 1670, død 16. juli 1718) var oberstløytnant og interimskommandant på Fredrikstad festning i 1716.

Krag ble født i Danmark, sønn av oberst Mogens Krag og hans andre hustru Helvig von der Kuhla. Slekten er gammel dansk adelsfamilie fra Jylland. Han ble offiser i 1689, og i likhet med mange offiserer på den tiden var han i fransk tjeneste, i 1691 til 1698. Han ble kaptein ved Opplandske regiment i 1698, major ved Trondhjemske regiment 1699 til 1703 og oberstløytnant ved Vesterlenske regiment 1703 til 1710. Han fikk da sitt eget regiment (Søndenfjeldske gevorbne) med vervede soldater, men dette ble oppløst ganske snart. Han var deretter sjef for Smålenske regiment fra 1710 til 1718. Under kampene med Sverige var han ofte ute i felt med regimentet, men avdelingen tilbragte også lange perioder i Fredrikstad. Fordi han var garnisonens eldste tilstedeværende offiser etter general Peter Jacob Wilsters avskjed, ble han interimskommandant fra 1. mai til 10. juli 1716.

Han ble gift den 10. januar 1702 i Gjerpen med Kristine Elisabeth Tonsberg, født 20. august 1680, død 19. juni 1709, datter av Stig Tonsberg og fru Anne til Borgestad. De hadde fire barn, hvorav den ugifte sønnen Christian Krag (døpt 12. mars 1706 i Gjerpen-1762) ble major og bosatte seg på Vormnes i Nes sogn på Romerike; han var oppkalt etter Christian Gyldenløve, som var gift med Arents helsøster Dorothea Krag (1675-1754). Krag døde 16. juli 1718 på Moss. Datteren Dorothea (Dorte) Hedevig Krag (5. des. 1701-1728) ble gift i 1722 med oberst Godske Hans von Brüggemann til Ulriksholm og Østergård (1677-1736) (gift 1. gang i 1703 med Margrethe Wilhelmine Hausmann, hvis mor var Karen Toller). Datteren Cathrine Anette (Katrine Antonette) ble døpt i Gjerpen den 30. august 1704 og levde stadig i 1729. Og datteren Anne Sophie Krag ble døpt i Gjerpen den 2. august 1707 og levde 1752 ugift i Kbh., men ble i moden alder gift i 1757 med Otto Heinrich Schleppegrell (1729-1808), generalmajor.

Prosten J.L. Qvisling skriver i «Gjerpen • En bygdebok • Den historiske del II» (Kra. 1919), s. 10: «Krag bodde de første Aar av sit egteskap hos svigerforældrene paa Borgestad [ved siden av Gjerpen kirke]. Den 30te august døptes derifra hans første [!] barn, datteren Katrine Antonette. Den 12te mars 1706 døptes hans andet barn, sønnen Kristian. Han blev i sin tid likeledes officer, tok avsked som major og bodde da paa Nes paa Romerike. Den 2den august 1707 døptes det tre[d]je barn, datteren Anna Sofia; det blev altsaa 3 [!] børn paa mindre end 3 aar! Krag var da flyttet op til Menstad, litt nordenfor Borgestad, nærmere Skien.» - Dammarks Adels Aarbog 1899 påstår i stamtavlen «Krag i Jylland», s. 270, uten kildeangivelse, at Arent Krag og Kirstine Elisabeth Tønsbergs førstefødte barn var «Dorte Hedevig, f. 5 Dec. 1701», og ikke bare anføres denne urimelige påstand uten kildeangivelse, men også uten kommentar om, at samme barn isåfall må ha vært født utenfor ekteskap!

Hva som her virkelig må ha foregått, fremgår allerede av tittelen på den på nettet tilgjengelige artikkel av Axel Scheel: «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?». Her drøftes også inngående en artikkel av byfogd i Oslo, Jørgen Scheel, «Omkring de Krag-Brügmanske familieopptegnelser», publisert i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVI (1958), hefte 1, s. 44-51. På s. 45 opplyser byfogden: «Etter hvert foretok så Arnt Krag følgende opptegnelser i boken: ‘Anno 1701 den 5. november velsignede den Høyeste os med en datter som ble fød udi Trunthiem [!] og ved daaben kaldet Dorothea [!] Heidevig etter min gode sl. moder [Helvig v. der Kuhla] og min søster’ [!]» osv.

At det strider mot all folkeskikk å ha oppkalt et førstefødt barn etter farens lys levende søster eller at det er høyst usannsynlig, at den mektige enken Anne på Borgestad skulle ha tillatt avreise for sin unge og ennå ugifte datter, høygravide (ifølge den senere mann) Kirstine Elisabeth, til TRONDHEIM: se galleriluscus.axelscheel.net


Litteratur

  • Ovenstad, Olai: Militærbiografier, Den norske hærs officerer fra 1628 til 1814, Oslo 1948.
  • Widerberg, C. S: Fredrikstad, Gamlebyen og festningen, Oslo 1934.
  • Munthe, C.O: Fredrikshalds og Fredrikstens historie indtil 1720, 1906
  • Danmarks Adels Aarbog, 1899.
  • Scheel, Axel: «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?», utlagt på nettsiden galleriluscus.axelscheel.net (lenke finnes her ovenfor tilknyttet artikkelens siste setning).
  • Scheel, Jørgen: «Omkring de Krag-Brügmanske familieopptegnelser», i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVI (1958), hefte 1, s. 44-51.


Forgjenger:
 Peter Jacob Wilster 
Interimskommandant i Fredrikstad festning
Etterfølger:
 Caspar Schøller