Arne Falk: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»)
 
(13 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Arne Falk]]''' (født [[1886]], død [[1973]]) var journalist, mållags- og norskdomsmann. Han vokste opp på Nordhus i [[Herøy kommune (Nordland)|Herøy]] på [[Helgeland]], men levde og virket mesteparten av livet sitt i [[Oslo]].
[[Bilde:Arne Falk.jpg|thumb|left|Arne Falk foran flagget.{{byline|Ukjent}}]]<onlyinclude>{{thumb|HBS.F.2005-010-0006.jpg|Arne Falk på kontoret ved gruvene i Rana.|Ukjent}}'''[[Arne Falk]]''' (født [[1886]], død [[1973]]) var journalist, mållags- og norskdomsmann. Han vokste opp på Nordhus i [[Herøy kommune (Nordland)|Herøy]] på [[Helgeland]], men levde og virket mesteparten av livet sitt i [[Oslo]].<br /></onlyinclude>
 
[[Bilde:Funksjonærer ved Rana gruver.jpg|thumb|Funksjonærfamilier ved gruvene i Rana poserer. Arne Falk bakerst til høyre.{{byline|Ukjent}}]][[Bilde:Familien Falk på Nordhus.jpg|thumb|Familien på Nordhus. Fra venstre kona Ingeborg, søsteren Jensine og foreldrene Elisabeth og Peder.{{byline|Arne Falk.}}]]
=== Bakgrunn ===
[[Bilde:Arne Falk.jpg|thumb|left|Arne Falk foran flagget.{{byline|Ukjent}}]]
[[Bilde:HBS.F.2005-010-0006.jpg|thumb|Arne Falk på kontoret ved gruvene i Rana.{{byline|Ukjent}}]]
[[Bilde:Funksjonærer ved Rana gruver.jpg|thumb|Funksjonærfamilier ved gruvene i Rana poserer. Arne Falk bakerst til høyre.{{byline|Ukjent}}]]
[[Bilde:Familien Falk på Nordhus.jpg|thumb|left|Familien på Nordhus. Fra venstre kona Ingeborg, søsteren Jensine og foreldrene Elisabeth og Peder.{{byline|Arne Falk.}}]]
[[Bilde:Arne Falk på sanatorium.jpg|thumb|Arne Falk på sanatorium.{{byline|Ukjent}}]]
[[Bilde:Arne Falk på sanatorium.jpg|thumb|Arne Falk på sanatorium.{{byline|Ukjent}}]]
Arne Falk ble født den 15. september 1886 på bruket [[Nordhus]] på [[Sør-Herøy]], opprinnelig en plass under [[Sør-Herøy#Prestegården|prestegården]]. Foreldrene var skipper Peder Falk (Pettersen), født i [[Sandvær]] i [[1852]] og hustru Elisabeth (født Grønbech, samme år) fra [[Tenna#1 Tenngården|Tenngården]].<ref>A. K. Klausen 2011.</ref> Faren står i folketellinga fra [[1910]] oppført som gårdbruker, fiskeoppkjøper og «rigsforsikringstilsynsmand». <ref>[http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1910&knr=1818&kenr=002&bnr=0035&lnr=00 Folketelling 1910]</ref> Arne Falk giftet seg med Ingeborg Scheie i [[Trondheim]] i [[1921]]. De hadde ingen barn. Falk døde som 87-åring i [[1973]].<ref>A. K. Klausen 2011.</ref>
<onlyinclude>Falk ble født den 15. september 1886 på bruket [[Nordhus]] på [[Sør-Herøy]], opprinnelig en plass under [[Sør-Herøy#Prestegården|prestegården]]. Foreldrene var skipper Peder Falk (Pettersen), født i [[Sandvær]] i [[1852]] og hustru Elisabeth (født Grønbech, samme år) fra [[Tenna#1 Tenngården|Tenngården]].</onlyinclude><ref>A. K. Klausen 2011.</ref> <onlyinclude>Faren står i folketellinga fra [[1910]] oppført som gårdbruker, fiskeoppkjøper og «rigsforsikringstilsynsmand».</onlyinclude> <ref>[http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1910&knr=1818&kenr=002&bnr=0035&lnr=00 Folketelling 1910]</ref>
 
 
=== Ungdom ===
I tiden rundt [[1905]]-[[1906]] jobbet Arne Falk som kontorist ved gruvene i [[Rana]]. Han fikk imidlertid [[tuberkulose]], og ble sendt på [[sanatorium]] i [[Jotunheimen]]. Etter oppholdet her dro han tilbake til foreldrenes gård på Sør-Herøy. Der fikk han i [[1909]] startet [[Herøy ungdomslag]], som en tid skal ha vært blant Helgelands største [[ungdomslag]]. Han var også styremedlem i [[Hålogaland ungdomslag]] mens han bodde nordpå.<ref>A. K. Klausen 2011.</ref>


<onlyinclude>Arne Falk giftet seg med Ingeborg Scheie i [[Trondheim]] i [[1921]]. De hadde ingen barn. Falk døde som 87-åring i [[1973]].</onlyinclude><ref>A. K. Klausen 2011.</ref>
__NOTOC__
== Ungdom ==
I tiden rundt [[1905]]-[[1906]] arbeidet Arne Falk som kontorist ved gruvene i [[Rana kommune|Rana]]. Han fikk imidlertid [[tuberkulose]], og ble sendt på [[sanatorium]] i [[Jotunheimen]]. Etter oppholdet der dro han tilbake til foreldrenes gård på Sør-Herøy. Der fikk han i [[1909]] startet [[Herøy ungdomslag]], som en tid skal ha vært blant Helgelands største [[ungdomslag]]. Han var også styremedlem i [[Hålogaland ungdomslag]] mens han bodde nordpå.<ref>A. K. Klausen 2011.</ref>


=== Pressemann ===
== Pressemann ==
Høsten [[1912]] flyttet Falk til [[Oslo]], og begynte sin karriere i pressen. Han var [[nynorsk|nynorskmann]] og [[norskdom|norskdomsforkjemper]], og arbeidet først som journalist i den nynorske avisen ”[[17. mai]]”. Der ble han redaksjonssekretær fra [[1927]]. Fra [[1913]] til [[1918]] var han i tillegg redaksjonssekretær i «[[Norsk Barneblad]]», og [[1921]]-[[1932]] for «[[By og Bygd]]». I [[1935]] ble han redaksjonssekretær, og et par år seinere redaktør, i «[[Norsk Tidend]]», en stilling han hadde fram til [[1946]]. På midten av 1930-tallet var han også medarbeider i avisa «[[Fremtiden]]» i [[Drammen]]. Fra [[1946]] til [[1962]] var han redaktør for fagbladet «[[Journalisten]]». Han var også medlem i [[kringkastingsrådet]] og programutvalget i perioden [[1945]] til [[1950]].<ref>A. K. Klausen 2011; [http://www.snl.no/Arne_Falk|"Arne Falk" på Store norske leksikon], oppsøkt 4.4.2011.</ref>
Høsten [[1912]] flyttet Falk til [[Oslo]], og begynte sin karriere i pressen. Han var [[nynorsk|nynorskmann]] og [[norskdom|norskdomsforkjemper]], og arbeidet først som journalist i den nynorske avisen ”[[17. mai]]”. Der ble han redaksjonssekretær fra [[1927]]. Fra [[1913]] til [[1918]] var han i tillegg redaksjonssekretær i «[[Norsk Barneblad]]», og [[1921]]-[[1932]] for «[[By og Bygd]]». I [[1935]] ble han redaksjonssekretær, og et par år seinere redaktør, i «[[Norsk Tidend]]», en stilling han hadde fram til [[1946]]. På midten av 1930-tallet var han også medarbeider i avisa «[[Fremtiden]]» i [[Drammen]]. Fra [[1946]] til [[1962]] var han redaktør for fagbladet «[[Journalisten]]». Han var også medlem i [[kringkastingsrådet]] og programutvalget i perioden [[1945]] til [[1950]].<ref>A. K. Klausen 2011; [http://www.snl.no/Arne_Falk|"Arne Falk" på Store norske leksikon], oppsøkt 4.4.2011.</ref>


Fra [[1919]] var han styremedlem i [[Oslo journalistklubb]]. Senere ble han styremedlem og sekretær i [[Norsk Presseforbund]].<ref>A. K. Klausen 2011.</ref>  
Fra [[1919]] var han styremedlem i [[Oslo journalistklubb]]. Senere ble han styremedlem og sekretær i [[Norsk Presseforbund]].<ref>A. K. Klausen 2011.</ref>  


=== Krigsårene ===
== Krigsårene ==
Under [[andre verdenskrig|krigen]] var han med i [[hjemmefronten|illegalt arbeid]]. Han fungerte som kontaktmann mellom presseorganisasjonene og regjeringen, og var sekretær i utvalget som hadde i oppgave å forberede overgangen til fri presse ved frigjøringen.<ref>A. K. Klausen 2011; [http://www.snl.no/Arne_Falk|"Arne Falk" på Store norske leksikon], oppsøkt 4.4.2011.</ref>
Under [[andre verdenskrig|krigen]] var han med i [[hjemmefronten|illegalt arbeid]]. Han fungerte som kontaktmann mellom presseorganisasjonene og regjeringen, og var sekretær i utvalget som hadde i oppgave å forberede overgangen til fri presse ved frigjøringen.<ref>A. K. Klausen 2011; [http://www.snl.no/Arne_Falk|"Arne Falk" på Store norske leksikon], oppsøkt 4.4.2011.</ref>


=== "Frifant" ===
== "Frifant" ==
Fra [[1964]] til han døde skrev Falk i «[[Dag og Tid]]». Der hadde han en fast spalte ved navn ”Frifant – epistlar”. Disse småstykkene var ofte sentrert rundt folk, minner og tradisjoner fra Helgeland. I forbindelse med 80-årsdagen hans ga [[Noregs boklag]] i [[1967]] ut et utvalg av disse epistlene i bokform. Denne boken var det eneste større verket hans som ble trykket. Den fikk imidlertid god kritikk, og ble tildelt en pris.<ref>A. K. Klausen 2011.</ref>
Fra [[1964]] til han døde skrev Falk i «[[Dag og Tid]]». Der hadde han en fast spalte ved navn ”Frifant – epistlar”. Disse småstykkene omhandlet ofte folk, minner og tradisjoner fra Helgeland. I forbindelse med 80-årsdagen hans ga [[Noregs boklag]] i [[1967]] ut et utvalg av disse tekstene i bokform. Denne boken var det eneste større verket hans som ble trykket. Den fikk imidlertid god kritikk, og ble tildelt en pris.<ref>A. K. Klausen 2011.</ref>


== Referanser ==
== Referanser ==
Linje 30: Linje 25:


== Kilder ==
== Kilder ==
* {{hbr1-1|pf01036903000477|Arne Falk}}.
*Klausen, Ann Kristin: ''Mediemann fra Sør-Herøy'', artikkel i [[Helgelands Blad]], 28. mars 2011.
*Klausen, Ann Kristin: ''Mediemann fra Sør-Herøy'', artikkel i [[Helgelands Blad]], 28. mars 2011.
*[http://www.snl.no Store norske leksikon]
*[http://www.snl.no/Arne_Falk Store norske leksikon]


[[kategori:Herøy kommune (Nordland)]]
{{DEFAULTSORT:Falk, Arne}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]
[[Kategori:Journalister]]
[[Kategori:Journalister]]
[[Kategori:Redaktører]]
[[Kategori:Redaktører]]
Linje 39: Linje 37:
[[Kategori:Fødsler i 1886]]
[[Kategori:Fødsler i 1886]]
[[Kategori:Dødsfall i 1973]]
[[Kategori:Dødsfall i 1973]]
{{bm}}
{{F1}}

Nåværende revisjon fra 30. mai 2023 kl. 13:04

Arne Falk foran flagget.
Foto: Ukjent
Arne Falk på kontoret ved gruvene i Rana.
Foto: Ukjent

Arne Falk (født 1886, død 1973) var journalist, mållags- og norskdomsmann. Han vokste opp på Nordhus i Herøy på Helgeland, men levde og virket mesteparten av livet sitt i Oslo.

Funksjonærfamilier ved gruvene i Rana poserer. Arne Falk bakerst til høyre.
Foto: Ukjent
Familien på Nordhus. Fra venstre kona Ingeborg, søsteren Jensine og foreldrene Elisabeth og Peder.
Foto: Arne Falk.
Arne Falk på sanatorium.
Foto: Ukjent

Falk ble født den 15. september 1886 på bruket Nordhus på Sør-Herøy, opprinnelig en plass under prestegården. Foreldrene var skipper Peder Falk (Pettersen), født i Sandvær i 1852 og hustru Elisabeth (født Grønbech, samme år) fra Tenngården.[1] Faren står i folketellinga fra 1910 oppført som gårdbruker, fiskeoppkjøper og «rigsforsikringstilsynsmand». [2]

Arne Falk giftet seg med Ingeborg Scheie i Trondheim i 1921. De hadde ingen barn. Falk døde som 87-åring i 1973.[3]

Ungdom

I tiden rundt 1905-1906 arbeidet Arne Falk som kontorist ved gruvene i Rana. Han fikk imidlertid tuberkulose, og ble sendt på sanatorium i Jotunheimen. Etter oppholdet der dro han tilbake til foreldrenes gård på Sør-Herøy. Der fikk han i 1909 startet Herøy ungdomslag, som en tid skal ha vært blant Helgelands største ungdomslag. Han var også styremedlem i Hålogaland ungdomslag mens han bodde nordpå.[4]

Pressemann

Høsten 1912 flyttet Falk til Oslo, og begynte sin karriere i pressen. Han var nynorskmann og norskdomsforkjemper, og arbeidet først som journalist i den nynorske avisen ”17. mai”. Der ble han redaksjonssekretær fra 1927. Fra 1913 til 1918 var han i tillegg redaksjonssekretær i «Norsk Barneblad», og 1921-1932 for «By og Bygd». I 1935 ble han redaksjonssekretær, og et par år seinere redaktør, i «Norsk Tidend», en stilling han hadde fram til 1946. På midten av 1930-tallet var han også medarbeider i avisa «Fremtiden» i Drammen. Fra 1946 til 1962 var han redaktør for fagbladet «Journalisten». Han var også medlem i kringkastingsrådet og programutvalget i perioden 1945 til 1950.[5]

Fra 1919 var han styremedlem i Oslo journalistklubb. Senere ble han styremedlem og sekretær i Norsk Presseforbund.[6]

Krigsårene

Under krigen var han med i illegalt arbeid. Han fungerte som kontaktmann mellom presseorganisasjonene og regjeringen, og var sekretær i utvalget som hadde i oppgave å forberede overgangen til fri presse ved frigjøringen.[7]

"Frifant"

Fra 1964 til han døde skrev Falk i «Dag og Tid». Der hadde han en fast spalte ved navn ”Frifant – epistlar”. Disse småstykkene omhandlet ofte folk, minner og tradisjoner fra Helgeland. I forbindelse med 80-årsdagen hans ga Noregs boklag i 1967 ut et utvalg av disse tekstene i bokform. Denne boken var det eneste større verket hans som ble trykket. Den fikk imidlertid god kritikk, og ble tildelt en pris.[8]

Referanser

  1. ↑ A. K. Klausen 2011.
  2. ↑ Folketelling 1910
  3. ↑ A. K. Klausen 2011.
  4. ↑ A. K. Klausen 2011.
  5. ↑ A. K. Klausen 2011; "Arne Falk" på Store norske leksikon, oppsøkt 4.4.2011.
  6. ↑ A. K. Klausen 2011.
  7. ↑ A. K. Klausen 2011; "Arne Falk" på Store norske leksikon, oppsøkt 4.4.2011.
  8. ↑ A. K. Klausen 2011.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Arne_Falk&oldid=1887439»