Forskjell mellom versjoner av «Arne Svendsen (1884–1958)»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m
 
(10 mellomliggende revisjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Arne Svendsen (1884-1958)|Arne Augustin Svendsen]]''' (født [[11. desember]] [[1884]] i [[Fosnes]] i [[Namdalen]], død [[20. november]] [[1958]]) var revyforfatter og skuespiller. Han kom til [[Fredrikstad]] i tidlig alder. I [[Folketellingen 1910|folketellingen for 1910]] bodde «barbermester» Arne Augustin Svendsen i Brogate 17 i Fredrikstad med kona Jenny Augustine og to sønner.
+
{{thumb|Arne Svendsen.jpg|Arne Svendsen.|Ukjent}}
 +
'''[[Arne Svendsen (1884–1958)|Arne Augustin Svendsen]]''' (født [[11. desember]] [[1884]] i [[Fosnes]] i [[Namdalen]], død [[20. november]] [[1958]]) var revyforfatter og skuespiller. Han kom til [[Fredrikstad]] i tidlig alder. I [[Folketellingen 1910|folketellingen for 1910]] bodde «barbermester» Arne Augustin Svendsen i Brogate 17 i Fredrikstad med kona Jenny Augustine og to sønner.
 +
 
 +
Før han ble gift med Jenny Augustine hadde han hatt et forhold til den jødiske flyktningen [[Cecilie Bernstein (1886–1957)|Cecilie Bernstein]] i Fredrikstad, og resultatet av det var sønnen [[Herbert Herding-Herberth|Herbert]] (1904–1958) som senere ble revyartist og -forfatter under artistnavnet Herbert Herding-Herberth. Selv om det ikke ble noe langvarig forhold med mora hadde Arne Svendsen livet gjennom god kontakt med sønnen, og Herbert debuterte i farens stykke ''Ulabrand'' i Fredrikstad i 1919.
  
 
Han debuterte som skuespiller på [[Fredrikstad sommerteater]], hvor han også var sjef. Svendsen skrev mer enn 60 revyer alene og like mange i samarbeid med andre. Han skrev sin første revy, ''En sommernattsdrøm i Bjørndalen'', til Fredrikstad arbeiderforeningens basar i 1912.
 
Han debuterte som skuespiller på [[Fredrikstad sommerteater]], hvor han også var sjef. Svendsen skrev mer enn 60 revyer alene og like mange i samarbeid med andre. Han skrev sin første revy, ''En sommernattsdrøm i Bjørndalen'', til Fredrikstad arbeiderforeningens basar i 1912.
  
Revymannen Victor Bernau hentet ham inn til Kristiania i 1920, den gang med revysuksessen ''Spiritus''. Den ble innkjøpt av Chat Noir og tilpasset ''kristianiatonen''. Svendsen var husdikter på Chat Noir i nærmere 20 år.
+
Revymannen Victor Bernau hentet ham inn til Kristiania i 1920, den gang med revysuksessen ''Spiritus''. Den ble innkjøpt av [[Chat Noir]] og tilpasset ''kristianiatonen''. Svendsen var husdikter på Chat Noir i nærmere 20 år.
  
 
August Mauritzen beskrev ham på denne måten i sin bok  ''Toner fra Tigerstaden : musikk, mennesker og miljø fra Oslos revyliv 1905-1978'':
 
August Mauritzen beskrev ham på denne måten i sin bok  ''Toner fra Tigerstaden : musikk, mennesker og miljø fra Oslos revyliv 1905-1978'':
Linje 9: Linje 12:
 
{{sitat|«I sitt forfatterskap [...] viste Svendsen en så stor samfunnsbevissthet og en så sterk solidaritet med de små i samfunnet at hans samlede produksjon er svar nok i seg selv».}}
 
{{sitat|«I sitt forfatterskap [...] viste Svendsen en så stor samfunnsbevissthet og en så sterk solidaritet med de små i samfunnet at hans samlede produksjon er svar nok i seg selv».}}
  
Svendsen skrev også hørespillet, sjømannsstykket ''17. mai ombord'' (1927).
+
Svendsen skrev også teksten til «[[Fredrikstadsangen]]» samt hørespillet, sjømannsstykket ''17. mai ombord'' (1927). Hans bror [[Osvald Svendsen]] var skuespiller.
  
 
== Tekster (i utvalg) ==
 
== Tekster (i utvalg) ==
Linje 24: Linje 27:
 
== Kilder ==  
 
== Kilder ==  
 
*[http://mic.no/nmi.nsf/doc/art2006053011323944515449 Biografi på Ballade.no]
 
*[http://mic.no/nmi.nsf/doc/art2006053011323944515449 Biografi på Ballade.no]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036335010102 Folketellingen 1910]
+
*{{folketelling|pf01036335010102|Arne Augustin Svendsen|1910|Fredrikstad kjøpstad}}.
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/95d0e85df16fe7375f6e995fd1169813?index=11 Mauritzen, August: ''Toner fra Tigerstaden : musikk, mennesker og miljø fra Oslos revyliv 1905-1978, Oslo 1979, s. 103-104]
+
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070305067 Mauritzen, August: ''Toner fra Tigerstaden : musikk, mennesker og miljø fra Oslos revyliv 1905-1978'', Oslo 1979, s. 103-104]
 +
 
 +
==Eksterne lenker==
 +
 
 +
* {{hbr1-1|pf01036335010102|Arne Svendsen}}.
  
 
{{DEFAULTSORT:Svendsen, Arne (1884-1958}}
 
{{DEFAULTSORT:Svendsen, Arne (1884-1958}}
Linje 36: Linje 43:
 
[[Kategori:Fødsler i 1884]]
 
[[Kategori:Fødsler i 1884]]
 
[[Kategori:Dødsfall i 1958]]
 
[[Kategori:Dødsfall i 1958]]
 +
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 27. sep. 2016 kl. 10:00

Arne Svendsen.
Foto: Ukjent

Arne Augustin Svendsen (født 11. desember 1884 i Fosnes i Namdalen, død 20. november 1958) var revyforfatter og skuespiller. Han kom til Fredrikstad i tidlig alder. I folketellingen for 1910 bodde «barbermester» Arne Augustin Svendsen i Brogate 17 i Fredrikstad med kona Jenny Augustine og to sønner.

Før han ble gift med Jenny Augustine hadde han hatt et forhold til den jødiske flyktningen Cecilie Bernstein i Fredrikstad, og resultatet av det var sønnen Herbert (1904–1958) som senere ble revyartist og -forfatter under artistnavnet Herbert Herding-Herberth. Selv om det ikke ble noe langvarig forhold med mora hadde Arne Svendsen livet gjennom god kontakt med sønnen, og Herbert debuterte i farens stykke Ulabrand i Fredrikstad i 1919.

Han debuterte som skuespiller på Fredrikstad sommerteater, hvor han også var sjef. Svendsen skrev mer enn 60 revyer alene og like mange i samarbeid med andre. Han skrev sin første revy, En sommernattsdrøm i Bjørndalen, til Fredrikstad arbeiderforeningens basar i 1912.

Revymannen Victor Bernau hentet ham inn til Kristiania i 1920, den gang med revysuksessen Spiritus. Den ble innkjøpt av Chat Noir og tilpasset kristianiatonen. Svendsen var husdikter på Chat Noir i nærmere 20 år.

August Mauritzen beskrev ham på denne måten i sin bok Toner fra Tigerstaden : musikk, mennesker og miljø fra Oslos revyliv 1905-1978:

«I sitt forfatterskap [...] viste Svendsen en så stor samfunnsbevissthet og en så sterk solidaritet med de små i samfunnet at hans samlede produksjon er svar nok i seg selv».

Svendsen skrev også teksten til «Fredrikstadsangen» samt hørespillet, sjømannsstykket 17. mai ombord (1927). Hans bror Osvald Svendsen var skuespiller.

Tekster (i utvalg)

Filmografi

  • 1927 – Syv dage for Elisabeth ... Vaaler, direktør
  • 1926 – Simen Mustrøens besynderlige opplevelser ... Theodor, presten
  • 1924 – Til sæters ... Presten

Kilder

Eksterne lenker