Aslak Bolts jordebok

Aslak Bolts jordebok er ei jordebok fra 1430-årene med oversikt over Nidaros erkebispedømmes eiendommer. Mer enn 3000 gårder og steder er nevnt i boken, som dermed er en svært viktig kilde til forståelse av eiendomsforhold og økonomi i Norge i senmiddelalderen. Den har navn etter den daværende erkebiskopen, Aslak Bolt.

Bakgrunnen for at erkebiskop Aslak fikk laget boka var behovet for å få oversikt over kirkens gods. Man hadde eldre jordebøker, fra 1200 og 1300-tallet, men informasjonen i disse var utdatert på grunn av svartedauen på midten av 1300-tallet. Kirkens inntekter fra eiendommene hadde sunket kraftig, og eiendomsforholdene var mange steder uklare fordi så mange gårder hadde blitt forlatt og etterhvert ble dyrket opp på nytt.

Innholdet er organisert i registre etter fylke og skipreide etter en rute fra Beitstad i Inderøy sørover til Sunnmøre og en annen rute fra Namdalen nordover til Hålogaland. Innføringene i boka har informasjon om gårdsnavn, skylda før og etter pesten og hvordan eiendommen kom på kirkens hender. Boka ble brukt fram til reformasjonen, med et register som hele tiden ble oppdatert.

Da den siste erkebiskopen, Olav Engelbrektson, rømte landet i 1537 tok han med seg boka sammen med andre dokumenter fra domkapitelets arkiv. Den havnet sammen med Christian IIs arkiv i Nederlandene, og kom etterhvert til Tyskland. I 1830 ble samlingen overlevert til Norge, og den befinner seg nå i Riksarkivet.

Trykte utgaver

I 1852 ble en trykt utgave redigert av P.A. Munch utgitt. Oluf Rygh brukte både denne utgaven og originalmateriale da han jobbet med Norske Gaardnavne, og han etterlot seg en korrigert utgave i Riksarkivet.

Boka var i bruk i Erkebispegården fram til reformasjonen i 1537. Da tok Norges siste erkebiskop, Olav Engelbrektsson, den med seg da han flyktet til Nederland. Via mange og lange omveier kom den omsider tilbake til Norge, og i 1852 fikk historikeren P.A. Munch den utgitt. Siden den tid har boka for norske historikere vært en av de viktigste kildeskriftene om norsk bosetting fra Nordmøre til Troms.

For menigmann

Munchs utgave er i dag vanskelig å oppdrive, og den inneholder nok en del tolkningsfeil. Derfor besluttet Riksarkivet, som nå tar vare på det opprinnelige håndskriftet, å gi boka ut på nytt, denne gangen oversatt til moderne norsk.

Fordi Munchs utgave inneholdt en del feiltolkninger av originalteksten, og fordi man gjennom senere forskning har kunnet identifisere flere gårds- og stedsnavn, ble det i 1997 utgitt en ny utgave ved Jon Gunnar Jørgensen, Tor Ulset og Knut Sprauten med assistanse fra andre historikere som Jørn Sandnes og Audun Dybdahl. Denne utgaven gjengir originalteksten i moderne typer på en side og en oversettelse til bokmål på motstående side.