Asmund Enger: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
Enger ble født på slektsgarden [[Enger (Nordre Land)|Enger]] i Nordre Land, men vokste opp på [[Gjøvik]]. Faren [[Johan Enger]] var talsmann for skyttersaken og starta i 1884 avisa [[Samhold (avis)|Samhold]]. I likhet med opphavet ble Asmund Enger en ivrig skytter, og han deltok i OL i 1906 og 1908. Han var medlem av [[Gjøvik & Brusveen Skytterlag]]. Tidlig på 1900-tallet var Enger trulig også leder for [[Oplandske Skyttersamlag]]. I 1907 skreiv han et brev til stortingsmann [[Johan Castberg]], der han ba om støtte til at "skytning indføres i alle skoler inden samlagets omraade i henhold til stortingsbeslutningen." Skyttersaken var på denne tida en forsvarssak og ifølge Enger noe som inngikk i et "virkelig effektivt, demokratisk landsforsvar." | Enger ble født på slektsgarden [[Enger (Nordre Land)|Enger]] i Nordre Land, men vokste opp på [[Gjøvik]]. Faren [[Johan Enger]] var talsmann for skyttersaken og starta i 1884 avisa [[Samhold (avis)|Samhold]]. I likhet med opphavet ble Asmund Enger en ivrig skytter, og han deltok i OL i 1906 og 1908. Han var medlem av [[Gjøvik & Brusveen Skytterlag]]. Tidlig på 1900-tallet var Enger trulig også leder for [[Oplandske Skyttersamlag]]. I 1907 skreiv han et brev til stortingsmann [[Johan Castberg]], der han ba om støtte til at "skytning indføres i alle skoler inden samlagets omraade i henhold til stortingsbeslutningen." Skyttersaken var på denne tida en forsvarssak og ifølge Enger noe som inngikk i et "virkelig effektivt, demokratisk landsforsvar." | ||
I 1940 var han nestformann i | I 1940 var han nestformann i Bondelaget, som NS-regimet forsøkte å få til en samarbeidsavtale med. I Norsk krigsleksikon skriver historikeren [[Harald Espeli]] at "Nestformann Asmund Enger ville f.eks. lenge strekke seg langt for å få en kompromissavtale med NS i havn." Men på representantskapsmøtet i Bondelaget i november 1940 avviste et stort flertall avtalen, og okkupasjonsmakta tvang Enger til å trekke seg. Han hadde for øvrig vært svært tysklandsvennlig alt på 1930-tallet, og skreiv begeistra i Nationen i 1936, etter at Bondelagets ledelse hadde vært på rundreise i Tyskland, organisert av Alfred Thoss, leder for Nordische Gesellschaftsbondekontor. Enger mente at “Det er ned til selve folkets røtter tyskerne nu søker for å finne styrke og tro og mot og vilje – ja som de selv sier, den nødvendige fanatisme." | ||
== Kilder == | == Kilder og litteratur== | ||
*''Brev fra Asmund Enger til Johan Castberg, Gjøvik 14/9 1907'' ([[Opplandsarkivet]], avd. [[Mjøsmuseet]] (TM/0152). | *''Brev fra Asmund Enger til Johan Castberg, Gjøvik 14/9 1907'' ([[Opplandsarkivet]], avd. [[Mjøsmuseet]] (TM/0152). | ||
*[http://www.fortid.no/fortid_web/fortid0209a.pdf Emberland, Terje: "Å stjele godt bondeblod. Heinrich Himmler, Walther Darré og den norske bonde, i ''Fortid 2/2009''] | |||
*[http://www.slektshistorielaget.no/kilder/gjovik/databaser2/1885Gjovik/index.html Folketellinga i 1885 for Gjøvik].* | *[http://www.slektshistorielaget.no/kilder/gjovik/databaser2/1885Gjovik/index.html Folketellinga i 1885 for Gjøvik].* | ||
*[http://www.norgeslexi.com/krigslex/n/n3.html#norges-bondelag Norsk krigsleksikon] | *[http://www.norgeslexi.com/krigslex/n/n3.html#norges-bondelag Norsk krigsleksikon] |
Sideversjonen fra 17. nov. 2009 kl. 12:27
Asmund Enger (født 30. september 1881 i Nordre Land, død samme sted 11. april 1965) var gardbruker, skogeier, skytter og organisasjonsmann. Han var i 1940 nestformann i Norges Bondelag.
Enger ble født på slektsgarden Enger i Nordre Land, men vokste opp på Gjøvik. Faren Johan Enger var talsmann for skyttersaken og starta i 1884 avisa Samhold. I likhet med opphavet ble Asmund Enger en ivrig skytter, og han deltok i OL i 1906 og 1908. Han var medlem av Gjøvik & Brusveen Skytterlag. Tidlig på 1900-tallet var Enger trulig også leder for Oplandske Skyttersamlag. I 1907 skreiv han et brev til stortingsmann Johan Castberg, der han ba om støtte til at "skytning indføres i alle skoler inden samlagets omraade i henhold til stortingsbeslutningen." Skyttersaken var på denne tida en forsvarssak og ifølge Enger noe som inngikk i et "virkelig effektivt, demokratisk landsforsvar."
I 1940 var han nestformann i Bondelaget, som NS-regimet forsøkte å få til en samarbeidsavtale med. I Norsk krigsleksikon skriver historikeren Harald Espeli at "Nestformann Asmund Enger ville f.eks. lenge strekke seg langt for å få en kompromissavtale med NS i havn." Men på representantskapsmøtet i Bondelaget i november 1940 avviste et stort flertall avtalen, og okkupasjonsmakta tvang Enger til å trekke seg. Han hadde for øvrig vært svært tysklandsvennlig alt på 1930-tallet, og skreiv begeistra i Nationen i 1936, etter at Bondelagets ledelse hadde vært på rundreise i Tyskland, organisert av Alfred Thoss, leder for Nordische Gesellschaftsbondekontor. Enger mente at “Det er ned til selve folkets røtter tyskerne nu søker for å finne styrke og tro og mot og vilje – ja som de selv sier, den nødvendige fanatisme."
Kilder og litteratur
- Brev fra Asmund Enger til Johan Castberg, Gjøvik 14/9 1907 (Opplandsarkivet, avd. Mjøsmuseet (TM/0152).
- Emberland, Terje: "Å stjele godt bondeblod. Heinrich Himmler, Walther Darré og den norske bonde, i Fortid 2/2009
- Folketellinga i 1885 for Gjøvik.*
- Norsk krigsleksikon
- SR/Olympic Sports