Astrid Løken (1911–2008): Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
(familie og overskrifter) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Astrid Løken]]''' (født [[14. april]] [[1911]], død [[19. januar]] [[2008]] i [[Oslo]]) var insektforsker og førstekonservator. Under [[andre verdenskrig]] var hun aktiv i motstandsarbeid i etterretningsorganisasjonen [[XU]]. | '''[[Astrid Løken]]''' (født [[14. april]] [[1911]], død [[19. januar]] [[2008]] i [[Oslo]]) var insektforsker og førstekonservator. Under [[andre verdenskrig]] var hun aktiv i motstandsarbeid i etterretningsorganisasjonen [[XU]]. | ||
== Familie == | |||
Astrid Løken var datter av offiser og lektor [[Halvor Løken (1876–1962)|Halvor Løken]] (1876–1962) og Anna Tomine, født Steendahl (1872-1962). | |||
== Liv og virke == | |||
Astrid Løken tok examen artium i 1929 og hovedfag i zoologi ved [[Universitetet i Oslo]] i 1941, på en oppgave om humler som hun hadde studert i [[Gudbrandsdalen]]. Hun tok i 1973 doktorgrad på en avhandling om humler i Skandinavia, og ble den fremste spesialisten på denne insektgruppa i Norge. Hun identifiserte 29 humlearter. | |||
Da krigen brøt ut ble det svært vanskelige forhold på universitetet, og i 1943 ble undervisninga stengt. Som mange andre studenter og ansatte valgte Løken å gå inn i motstandsarbeidet. Hun ble rekruttert til XU våren 1941, mens hun studerte ved Zoologisk laboratorium. Løken kom inn i ledelsen i XU, og var aktiv der gjennom hele krigen. Hun brukte sitt feltarbeid for å kunne reise noenlunde fritt. Blant annet fikk hun tillatelse til å samle humler på [[Hardangervidda]], et område som var stengt for nordmenn. Under dette arbeidet fotograferte hun bruer, veier og terreng, og dette materialet ble smugla ut til Sverige. På toppen av det hele fikk hun samla materiale til en vitenskapelig publikasjon om humler som kom ut etter krigens slutt. | Da krigen brøt ut ble det svært vanskelige forhold på universitetet, og i 1943 ble undervisninga stengt. Som mange andre studenter og ansatte valgte Løken å gå inn i motstandsarbeidet. Hun ble rekruttert til XU våren 1941, mens hun studerte ved Zoologisk laboratorium. Løken kom inn i ledelsen i XU, og var aktiv der gjennom hele krigen. Hun brukte sitt feltarbeid for å kunne reise noenlunde fritt. Blant annet fikk hun tillatelse til å samle humler på [[Hardangervidda]], et område som var stengt for nordmenn. Under dette arbeidet fotograferte hun bruer, veier og terreng, og dette materialet ble smugla ut til Sverige. På toppen av det hele fikk hun samla materiale til en vitenskapelig publikasjon om humler som kom ut etter krigens slutt. | ||
| Linje 11: | Linje 16: | ||
Hun ble pensjonist i 1979, og flytta da tilbake til Oslo og begynte å jobbe på Zoologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Der drev hun vitenskapelige studier helt til 1990, da hun var 79 år gammel. I løpet av sin karriere skrev hun omkring femti vitenskapelige og et betydelig antall populærvitenskapelige artikler. | Hun ble pensjonist i 1979, og flytta da tilbake til Oslo og begynte å jobbe på Zoologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Der drev hun vitenskapelige studier helt til 1990, da hun var 79 år gammel. I løpet av sin karriere skrev hun omkring femti vitenskapelige og et betydelig antall populærvitenskapelige artikler. | ||
== Ettermæle == | |||
Astrid Løken er gravlagt i en felles minnelund på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. | Astrid Løken er gravlagt i en felles minnelund på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. | ||
Sideversjonen fra 17. jul. 2021 kl. 00:15
Astrid Løken (født 14. april 1911, død 19. januar 2008 i Oslo) var insektforsker og førstekonservator. Under andre verdenskrig var hun aktiv i motstandsarbeid i etterretningsorganisasjonen XU.
Familie
Astrid Løken var datter av offiser og lektor Halvor Løken (1876–1962) og Anna Tomine, født Steendahl (1872-1962).
Liv og virke
Astrid Løken tok examen artium i 1929 og hovedfag i zoologi ved Universitetet i Oslo i 1941, på en oppgave om humler som hun hadde studert i Gudbrandsdalen. Hun tok i 1973 doktorgrad på en avhandling om humler i Skandinavia, og ble den fremste spesialisten på denne insektgruppa i Norge. Hun identifiserte 29 humlearter.
Da krigen brøt ut ble det svært vanskelige forhold på universitetet, og i 1943 ble undervisninga stengt. Som mange andre studenter og ansatte valgte Løken å gå inn i motstandsarbeidet. Hun ble rekruttert til XU våren 1941, mens hun studerte ved Zoologisk laboratorium. Løken kom inn i ledelsen i XU, og var aktiv der gjennom hele krigen. Hun brukte sitt feltarbeid for å kunne reise noenlunde fritt. Blant annet fikk hun tillatelse til å samle humler på Hardangervidda, et område som var stengt for nordmenn. Under dette arbeidet fotograferte hun bruer, veier og terreng, og dette materialet ble smugla ut til Sverige. På toppen av det hele fikk hun samla materiale til en vitenskapelig publikasjon om humler som kom ut etter krigens slutt.
Etter krigen reiste hun til USA, der hun var ved en forskningsstasjon i Utah i halvannet år. I 1947 vendte hun hjem til Norge, og ble vitenskapelig assistent ved Institutt for biavl ved Norges Landbrukshøgskole på Ås. To år senere ble hun konstituert konservator i entomologi (insektforskning) ved Zoologisk museum på Universitetet i Bergen. I 1948 fikk hun fast stilling der, og i 1973 ble hun førstekonservator. Hun reorganiserte museet etter nyere prinsipper, og hun deltok også feltarbeid og undervisning.
Løken var første kvinne som ble medlem av Norsk entomologisk forening, og hun satt i styret i en årrekke. I 1991 ble hun æresmedlem der.
Hun ble pensjonist i 1979, og flytta da tilbake til Oslo og begynte å jobbe på Zoologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Der drev hun vitenskapelige studier helt til 1990, da hun var 79 år gammel. I løpet av sin karriere skrev hun omkring femti vitenskapelige og et betydelig antall populærvitenskapelige artikler.
Ettermæle
Astrid Løken er gravlagt i en felles minnelund på Vestre gravlund i Oslo.
I 2015 ble det forslått å oppkalle ei gate på Filipstad i Oslo etter henne, i forbindelse med omregulering av havneområdet.
Litteratur
- Astrid Løken i Store norske leksikon.
- Studentene fra 1929. Utg. (Tryggve Juul Møller). Oslo. 1954. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Astrid Løken på Gravferdsetaten i Oslo sine nettsider.
- Forslag til gatenavn for Filipstad-området. BU-sak 127/15, Mibu-sak 72/15.
- Aktuell. Vol. 28 Nr. 24. Utg. Ukebladet 'Aktuell'. Oslo. 1973. Digital versjon på Nettbiblioteket. Artikkel om Astrid Løken.
- Naturen. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1974. Digital versjon på Nettbiblioteket. (Magasinet "Naturen" nr. 3/1974)