Balkebybrannen 1879: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Balkeby 1863-1879OB.OT364.jpg|Balkeby, fotografert mellom 1863 og brannåret.|Ole Tobias Olsen}} | {{thumb|Balkeby 1863-1879OB.OT364.jpg|Balkeby, fotografert mellom 1863 og brannåret.|Ole Tobias Olsen}} | ||
'''[[Balkebybrannen 1879|Balkebybrannen]]''' den [[13. juni]] [[1879]] var en omfattende bybrann som ramma området [[Balkeby]] (Kunstnerlunden) i [[bydel Frogner]]. Området hadde navn etter [[Peder Balke (1804-1887)|Peder Balke]], som hadde kjøpt løkkeeiendommen Kunstnerlund fra [[Nedre Blindern]] og utparsellert den til rimelige trehus. Det var året før brannen, da området ble innlemma i Christiania, frøy 60 hus og 1100 innbyggere. 42 av husene brant ned, det vil si rundt to tredjedeler av boligene i området. | {{thumb|Balkebybrannen 1879 faksimile Morgenbladet.jpg|Faksimile fra Morgenbladet 15. juni 1879; utsnitt av omtale av Balkebybrannen. Begrepet "ildløs" er brukt i betydningen "brann" i innledningen.}} | ||
'''[[Balkebybrannen 1879|Balkebybrannen]]''' den [[13. juni]] [[1879]] var en omfattende bybrann som ramma området [[Balkeby]] (Kunstnerlunden) i [[bydel Frogner]]. Området hadde navn etter [[Peder Balke (1804-1887)|Peder Balke]], som hadde kjøpt løkkeeiendommen Kunstnerlund fra [[Blindern nedre (Oslo gnr. 46/1)|Nedre Blindern]] og utparsellert den til rimelige trehus. Det var året før brannen, da området ble innlemma i Christiania, frøy 60 hus og 1100 innbyggere. 42 av husene brant ned, det vil si rundt to tredjedeler av boligene i området. | |||
Balkebybrannen var den siste gang [[Christiania Borgerlige Brandkorps]] ble kalt ut, og siste gang utkalling av brannvesenet skjedde med [[brannskudd]] fra festningen. Ordningen med et borgerkorps hadde blitt sterkt kritisert etter [[bybrannen i Christiania 1858|bybrannen i 1858]], og [[Christiania brannvesen]] hadde blitt oppretta i [[1861]]. Borgerkorpset fungerte side om side med dette, og under Balkebybrannen gjorde de en god innsats. Det var dog ikke mulig for verken borgerkorpset eller det profesjonelle brannvesenet å forhindre den enorme ødeleggelsen. | Balkebybrannen var den siste gang [[Christiania Borgerlige Brandkorps]] ble kalt ut, og siste gang utkalling av brannvesenet skjedde med [[brannskudd]] fra festningen. Ordningen med et borgerkorps hadde blitt sterkt kritisert etter [[bybrannen i Christiania 1858|bybrannen i 1858]], og [[Christiania brannvesen]] hadde blitt oppretta i [[1861]]. Borgerkorpset fungerte side om side med dette, og under Balkebybrannen gjorde de en god innsats. Det var dog ikke mulig for verken borgerkorpset eller det profesjonelle brannvesenet å forhindre den enorme ødeleggelsen. | ||
| Linje 14: | Linje 15: | ||
[[Kategori:Bydel Frogner]] | [[Kategori:Bydel Frogner]] | ||
[[Kategori:1879]] | [[Kategori:1879]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 30. mar. 2023 kl. 17:18
Balkebybrannen den 13. juni 1879 var en omfattende bybrann som ramma området Balkeby (Kunstnerlunden) i bydel Frogner. Området hadde navn etter Peder Balke, som hadde kjøpt løkkeeiendommen Kunstnerlund fra Nedre Blindern og utparsellert den til rimelige trehus. Det var året før brannen, da området ble innlemma i Christiania, frøy 60 hus og 1100 innbyggere. 42 av husene brant ned, det vil si rundt to tredjedeler av boligene i området.
Balkebybrannen var den siste gang Christiania Borgerlige Brandkorps ble kalt ut, og siste gang utkalling av brannvesenet skjedde med brannskudd fra festningen. Ordningen med et borgerkorps hadde blitt sterkt kritisert etter bybrannen i 1858, og Christiania brannvesen hadde blitt oppretta i 1861. Borgerkorpset fungerte side om side med dette, og under Balkebybrannen gjorde de en god innsats. Det var dog ikke mulig for verken borgerkorpset eller det profesjonelle brannvesenet å forhindre den enorme ødeleggelsen.
Området mistet sitt særpreg som en trehusforstad etter brannen.
Kilder
- Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010