Bayerøl: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Bayerøl]]''' eller bare ''bayer'' er et undergjæra [[øl]] med en utprega maltsmak. Det har navn etter delstaten [[Bayern]] i [[Tyskland]]. Ølet er mørkere enn [[pilsner]], men lysere og lettere enn eldre, overgjæra øltyper. Den holder normalt mellom 4 og 4,5 volumprosent alkohol. | '''[[Bayerøl]]''' eller bare ''bayer'' er et undergjæra [[øl]] med en utprega maltsmak. Det har navn etter delstaten [[Bayern]] i [[Tyskland]]. Ølet er mørkere enn [[pilsner]], men lysere og lettere enn eldre, overgjæra øltyper. Den holder normalt mellom 4 og 4,5 volumprosent alkohol. | ||
Metoden for å lage ølet, kjent som «den bayerske metode», skal ha blitt funnet opp av munker i Bayern. Ved å la gjæringa foregå i kalde rom og ved å lagre ølet i kalde kjellere fikk man en helt ny type øl. Øl som er laget med slike metoder kalles med fellesbetegnelse for lagerøl, og i Storbritannia blir navnet ''lager'' gjerne brukt om alt undergjæra øl. I Norge ble [[lagerøl]] særlig knytta til et alkoholsvakt øl, også kjent som landsøl. | Metoden for å lage ølet, kjent som «den bayerske metode», skal ha blitt funnet opp av munker i Bayern. Ved å la gjæringa foregå i kalde rom og ved å lagre ølet i kalde kjellere fikk man en helt ny type øl. Øl som er laget med slike metoder kalles med fellesbetegnelse for [[lager (øl)|lagerøl]], og i Storbritannia blir navnet ''lager'' gjerne brukt om alt undergjæra øl. I Norge ble [[lagerøl]] særlig knytta til et alkoholsvakt øl, også kjent som landsøl. | ||
Det første norske bayerølet ble laget enten av [[Schreiners Bryggeri]] i [[Trondheim]] i 1840 eller av [[Schous Bryggeri]] i [[Oslo|Christiania]] i 1843. Det ble raskt et «folke-øl», noe som holdt seg helt til [[andre verdenskrig]]. Helflaskene, kjent som «[[Murer (øl)|murere]]», var svært populære og hadde sitt tilnavn etter håndverkerne som gjerne tok en i matpausa. Motviljen mot alt som var tysk rett etter krigen førte til et oppsving for den tsjekkiske øltypen pilsner. Produksjonen av bayerøl fortsatte, i mindre skala enn tidligere, og i senere år har den fått et oppsving gjennom mikrobryggerier og større etterspørsel etter andre øltyper enn pilsner. | Det første norske bayerølet ble laget enten av [[Schreiners Bryggeri]] i [[Trondheim]] i 1840 eller av [[Schous Bryggeri]] i [[Oslo|Christiania]] i 1843. Det ble raskt et «folke-øl», noe som holdt seg helt til [[andre verdenskrig]]. Helflaskene, kjent som «[[Murer (øl)|murere]]», var svært populære og hadde sitt tilnavn etter håndverkerne som gjerne tok en i matpausa. Motviljen mot alt som var tysk rett etter krigen førte til et oppsving for den tsjekkiske øltypen pilsner. Produksjonen av bayerøl fortsatte, i mindre skala enn tidligere, og i senere år har den fått et oppsving gjennom mikrobryggerier og større etterspørsel etter andre øltyper enn pilsner. | ||
Sideversjonen fra 10. mai 2017 kl. 13:29
Bayerøl eller bare bayer er et undergjæra øl med en utprega maltsmak. Det har navn etter delstaten Bayern i Tyskland. Ølet er mørkere enn pilsner, men lysere og lettere enn eldre, overgjæra øltyper. Den holder normalt mellom 4 og 4,5 volumprosent alkohol.
Metoden for å lage ølet, kjent som «den bayerske metode», skal ha blitt funnet opp av munker i Bayern. Ved å la gjæringa foregå i kalde rom og ved å lagre ølet i kalde kjellere fikk man en helt ny type øl. Øl som er laget med slike metoder kalles med fellesbetegnelse for lagerøl, og i Storbritannia blir navnet lager gjerne brukt om alt undergjæra øl. I Norge ble lagerøl særlig knytta til et alkoholsvakt øl, også kjent som landsøl.
Det første norske bayerølet ble laget enten av Schreiners Bryggeri i Trondheim i 1840 eller av Schous Bryggeri i Christiania i 1843. Det ble raskt et «folke-øl», noe som holdt seg helt til andre verdenskrig. Helflaskene, kjent som «murere», var svært populære og hadde sitt tilnavn etter håndverkerne som gjerne tok en i matpausa. Motviljen mot alt som var tysk rett etter krigen førte til et oppsving for den tsjekkiske øltypen pilsner. Produksjonen av bayerøl fortsatte, i mindre skala enn tidligere, og i senere år har den fått et oppsving gjennom mikrobryggerier og større etterspørsel etter andre øltyper enn pilsner.
Litteratur
- Bayer (øl) på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Bayerøl i Store norske leksikon.