Beitstadens Forbrugsforening: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m (→Kilder: F-merkingsforslag) |
m (Teksterstatting – «`» til «'») |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Beitstadens Forbrugsforenings anmeldelsesbrev.jpg|Slik ble firma Beitstadens Forbrugsforening innmeldt i datidens handelsregister.}} | |||
'''[[Beitstadens Forbrugsforening]]''' ble innmeldt i datidens firmaregister den 2. mai [[1881]]. De fem bestyrerne (styremedlemmene) i det nystarta foretaket hadde da tatt turen fra [[Beitstad]] til [[Steinkjer]] for der å foreta den formelle «anmeldelse» til «Herr Fogden i Inderøens Fogderi». Foreningen fikk ikke fullt 10 år på seg, før den ble nedlagt i 1890. Men et erfaringsgrunnlag var lagt. | <onlyinclude>{{thumb|Kr. Hjelde.jpg|Christoffer Hjelde ser ut til å ha vært bestyrelsens første formann. Foto utlånt av Beitstaden Historielag}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|H. K. Foosnæs.jpg|Hans Konrad Foosnæs kom også med i forbrugsforeningens første styre. Foto utlånt av Beitstaden Historielag}} | |||
{{thumb|A. L. Welde 0002.jpg|Lensmann A. L. Welde. Foto utlånt av Aasbjørg Haugen}} | |||
<onlyinclude>'''[[Beitstadens Forbrugsforening]]''' ble innmeldt i datidens firmaregister den 2. mai [[1881]]. De fem bestyrerne (styremedlemmene) i det nystarta foretaket hadde da tatt turen fra [[Beitstad]] til [[Steinkjer]] for der å foreta den formelle «anmeldelse» til «Herr Fogden i Inderøens Fogderi». Foreningen fikk ikke fullt 10 år på seg, før den ble nedlagt i 1890. Men et erfaringsgrunnlag var lagt. | |||
</onlyinclude> | |||
== Det første styret i forbruksforeningen == | == Det første styret i forbruksforeningen == | ||
<onlyinclude> | |||
Det var fem aktverdige menn som hadde latt seg velge som lagets første ”Bestyrelse”. | Det var fem aktverdige menn som hadde latt seg velge som lagets første ”Bestyrelse”. | ||
I anmeldingen til fogden er de ført opp slik: | I anmeldingen til fogden er de ført opp slik: | ||
{{sitat|[[Christoffer Hjelde]],<br> | |||
Lendsmand [[A. L. Welde]],<br> | |||
[[Hans Konrad Foosnæs]],<br> | |||
Kommandersersjeant [[Ingebrigt Rösæg]] og<br> | |||
Postaabner Jacob Opdahl<br>}}</onlyinclude> | |||
*Christoffer Hjelde var herredets ordfører i perioden 1878–1879. | * Christoffer Hjelde var herredets ordfører i perioden 1878–1879. | ||
*Lensmann [[Aleksander Leopold Welde]] var en høyt aktet mann, og ble allerede som 21-åring konstituert som lensmann. | * Lensmann [[Aleksander Leopold Welde]] var en høyt aktet mann, og ble allerede som 21-åring konstituert som lensmann. | ||
*Folkehøgskolestyrer Hans Konrad Foosnæs må være den ordfører i Beitstad med lengst fartstid; han satt i samfulle 32 år i periodene 1880–1910 og 1914–1916, dessuten var han stortingsmann fra [[Nordre Trondhjems amt]] i periodene 1883–1885, 1889-1900 og 1904-1906, i tillegg til at han var landbruksminister under regjeringen Knudsen i perioden 1908-1910. | * Folkehøgskolestyrer Hans Konrad Foosnæs må være den ordfører i Beitstad med lengst fartstid; han satt i samfulle 32 år i periodene 1880–1910 og 1914–1916, dessuten var han stortingsmann fra [[Nordre Trondhjems amt]] i periodene 1883–1885, 1889-1900 og 1904-1906, i tillegg til at han var landbruksminister under regjeringen Knudsen i perioden 1908-1910. | ||
*Om Ingebrigt Røsæg vet vi at han i egenskap av å ha ervervet tittelen fanejunker ble ansatt som fengselsbestyrer ved Steinkjer distriktsfengsel fra 1895 til 1917. | * Om Ingebrigt Røsæg vet vi at han i egenskap av å ha ervervet tittelen fanejunker ble ansatt som fengselsbestyrer ved Steinkjer distriktsfengsel fra 1895 til 1917. | ||
*Poståpneren Jacob Opdahl ble tilsatt som poståpner på Vikan den 1. april 1857. | * Poståpneren Jacob Opdahl ble tilsatt som poståpner på Vikan den 1. april 1857. | ||
Men til møtet på fogdens kontor den 2. mai 1881 hadde Hans Konrad Foosnæs forfall. I hans sted møtte suppleanten | Men til møtet på fogdens kontor den 2. mai 1881 hadde Hans Konrad Foosnæs meldt forfall. I hans sted møtte suppleanten Conrad Opdahl, som var selveiende gårdbruker på Vestre Opdal i Dalbygda, samt at han var kommandersjersant. | ||
== Vidtfavnende vedtekter == | == Vidtfavnende vedtekter == | ||
7. mars 1881 ble foreningens vedtekter vedtatt. – Her gjengis et utdrag av de 15 paragrafene: | 7. mars 1881 ble foreningens vedtekter vedtatt. – Her gjengis et utdrag av de 15 paragrafene: | ||
*§ 1 Foreningens formaal er at skaffe omegnens beboere de nødvendige varer til en billigst mulig pris og af god beskaffenhed samt efter evne aabne afsætning for dens egne produkter. | * § 1 Foreningens formaal er at skaffe omegnens beboere de nødvendige varer til en billigst mulig pris og af god beskaffenhed samt efter evne aabne afsætning for dens egne produkter. | ||
*§ 2 Pliktig innskudd var satt til ”mindste een krone, der bliver at regne for 1 aktie”. Den enkelte måtte helst ikke tegne mer enn 100 ”aktier”. | * § 2 Pliktig innskudd var satt til ”mindste een krone, der bliver at regne for 1 aktie”. Den enkelte måtte helst ikke tegne mer enn 100 ”aktier”. | ||
*§ 3 Salget skulle foregå mot betaling i ”penge eller vare, som med lethed kan gjøres om i penge. Hvorvidt foreningen skal kjøbe mod kontant, afgjøres af bestyrelsen”. | * § 3 Salget skulle foregå mot betaling i ”penge eller vare, som med lethed kan gjøres om i penge. Hvorvidt foreningen skal kjøbe mod kontant, afgjøres af bestyrelsen”. | ||
*§ 4 Hvert salg skulle kvitteres for i form av ”bilet med foreningens stempelmærke og kjøbesummens størrelse i kroner og øre”. Det samlete årsbeløp ga så grunnlag for medlemmenes utbytte. | * § 4 Hvert salg skulle kvitteres for i form av ”bilet med foreningens stempelmærke og kjøbesummens størrelse i kroner og øre”. Det samlete årsbeløp ga så grunnlag for medlemmenes utbytte. | ||
*§ 5 fastslo at handelen i regelen skulle foregå per kontant, men solvente kjøpere kunne innvilges kreditt, og om det skulle falle slik at også insolvente kjøpere ble innvilget kreditt måtte handelsbetjenten stå for det eventuelle tap foreningen ble påført. | * § 5 fastslo at handelen i regelen skulle foregå per kontant, men solvente kjøpere kunne innvilges kreditt, og om det skulle falle slik at også insolvente kjøpere ble innvilget kreditt måtte handelsbetjenten stå for det eventuelle tap foreningen ble påført. | ||
§ 6 sa at medlemmenes ”aktierente og handelsgevinst” ble tillagt deres ”aktiebeløp”, men ikkemedlemmers utbytte ble utbetalt per kontant eller i varer – etter styrets forordning. | * § 6 sa at medlemmenes ”aktierente og handelsgevinst” ble tillagt deres ”aktiebeløp”, men ikkemedlemmers utbytte ble utbetalt per kontant eller i varer – etter styrets forordning. | ||
Alle vedtektene finner du i kildearkivet, her: [ | Alle vedtektene finner du i kildearkivet, her: [[Kjeldearkiv:Beitstadens Forbrugsforening]] | ||
== Utsalg i Solberg meieri == | == Utsalg i Solberg meieri == | ||
Beitstadens Forbrugsforening var på mange måter som en prototyp på den opprinnelige kooperative tanke og drift. D | Beitstadens Forbrugsforening var på mange måter som en prototyp på den opprinnelige kooperative tanke og drift. D'herrer bestyrerne hadde allerede ved anmeldelsen av firmaet bestemt at butikkutsalget skulle foregå i et rom i det allerede opprettet kooperative tiltaket [[Solberg Meieri (Beitstad)|Solberg Meieri]]. | ||
Man kan derfor med rette si at denne foreningen var forløperen til [[Beitstad Samvirkelag]] som også starta handelen i et lite rom på Solberg Meieri i sitt første halvår i [[1929]]. | Man kan derfor med rette si at denne foreningen var forløperen til [[Beitstad Samvirkelag]] som også starta handelen i et lite rom på Solberg Meieri i sitt første halvår i [[1929]]. | ||
== Beitstøingenes første samvirkelag == | == Beitstøingenes første samvirkelag == | ||
Det første samvirkelaget i Beitstad varte ikke lenger enn til i [[1890]]. Hva som forårsaket foreningens endelikt, har vi ingen opplysninger om, men som [[Henrik Bartnes]] så illustrerende beretter; «det var ikke alle foreningene som var så heldige å ha en [[Lorents Støvra]] eller [[Johannes Minsås]] til å drive forretningen». Ei rimelig forklaring på at man ga opp kan ha vært selve avlønningssystemet av «betjenten», som vi i dag ville kalt bestyreren. Disse hadde i regelen heile lønna si i prosent av omsetningen, og da kan det jo ha virket befordrende å gi mer kreditt enn tilrådelig – helt på tvers av Rochdale-prinsippene om kun kontant salg. | Det første samvirkelaget i Beitstad varte ikke lenger enn til i [[1890]]. Hva som forårsaket foreningens endelikt, har vi ingen opplysninger om, men som [[Henrik Bartnes]] så illustrerende beretter; «det var ikke alle foreningene som var så heldige å ha en [[Lorents Støvra]] eller [[Johannes Minsås]] til å drive forretningen». Ei rimelig forklaring på at man ga opp kan ha vært selve avlønningssystemet av «betjenten», som vi i dag ville kalt bestyreren. Disse hadde i regelen heile lønna si i prosent av omsetningen, og da kan det jo ha virket befordrende å gi mer kreditt enn tilrådelig – helt på tvers av [[Rochdale-prinsippene]] om kun kontant salg. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 45: | Linje 48: | ||
*Bartnes, Henrik: «De første samvirketiltaka på Innherred» i ''Årbok for Nord-Trøndelag Historielag'' 1969, Steinkjer 1970 | *Bartnes, Henrik: «De første samvirketiltaka på Innherred» i ''Årbok for Nord-Trøndelag Historielag'' 1969, Steinkjer 1970 | ||
[[Kategori:Samvirkelag | [[Kategori:Samvirkelag]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Uavhengige samvirkelag]] | ||
[[Kategori:Steinkjer kommune]] | |||
[[Kategori:Beitstad]] | [[Kategori:Beitstad]] | ||
[[Kategori:Solberg (Beitstad)]] | [[Kategori:Solberg (Beitstad)]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1881]] | [[Kategori:Etableringer i 1881]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1890]] | [[Kategori:Opphør i 1890]] | ||
{{ | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||
Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 12:06
Beitstadens Forbrugsforening ble innmeldt i datidens firmaregister den 2. mai 1881. De fem bestyrerne (styremedlemmene) i det nystarta foretaket hadde da tatt turen fra Beitstad til Steinkjer for der å foreta den formelle «anmeldelse» til «Herr Fogden i Inderøens Fogderi». Foreningen fikk ikke fullt 10 år på seg, før den ble nedlagt i 1890. Men et erfaringsgrunnlag var lagt.
Det første styret i forbruksforeningen
Det var fem aktverdige menn som hadde latt seg velge som lagets første ”Bestyrelse”. I anmeldingen til fogden er de ført opp slik:
| Christoffer Hjelde, Lendsmand A. L. Welde, | ||
- Christoffer Hjelde var herredets ordfører i perioden 1878–1879.
- Lensmann Aleksander Leopold Welde var en høyt aktet mann, og ble allerede som 21-åring konstituert som lensmann.
- Folkehøgskolestyrer Hans Konrad Foosnæs må være den ordfører i Beitstad med lengst fartstid; han satt i samfulle 32 år i periodene 1880–1910 og 1914–1916, dessuten var han stortingsmann fra Nordre Trondhjems amt i periodene 1883–1885, 1889-1900 og 1904-1906, i tillegg til at han var landbruksminister under regjeringen Knudsen i perioden 1908-1910.
- Om Ingebrigt Røsæg vet vi at han i egenskap av å ha ervervet tittelen fanejunker ble ansatt som fengselsbestyrer ved Steinkjer distriktsfengsel fra 1895 til 1917.
- Poståpneren Jacob Opdahl ble tilsatt som poståpner på Vikan den 1. april 1857.
Men til møtet på fogdens kontor den 2. mai 1881 hadde Hans Konrad Foosnæs meldt forfall. I hans sted møtte suppleanten Conrad Opdahl, som var selveiende gårdbruker på Vestre Opdal i Dalbygda, samt at han var kommandersjersant.
Vidtfavnende vedtekter
7. mars 1881 ble foreningens vedtekter vedtatt. – Her gjengis et utdrag av de 15 paragrafene:
- § 1 Foreningens formaal er at skaffe omegnens beboere de nødvendige varer til en billigst mulig pris og af god beskaffenhed samt efter evne aabne afsætning for dens egne produkter.
- § 2 Pliktig innskudd var satt til ”mindste een krone, der bliver at regne for 1 aktie”. Den enkelte måtte helst ikke tegne mer enn 100 ”aktier”.
- § 3 Salget skulle foregå mot betaling i ”penge eller vare, som med lethed kan gjøres om i penge. Hvorvidt foreningen skal kjøbe mod kontant, afgjøres af bestyrelsen”.
- § 4 Hvert salg skulle kvitteres for i form av ”bilet med foreningens stempelmærke og kjøbesummens størrelse i kroner og øre”. Det samlete årsbeløp ga så grunnlag for medlemmenes utbytte.
- § 5 fastslo at handelen i regelen skulle foregå per kontant, men solvente kjøpere kunne innvilges kreditt, og om det skulle falle slik at også insolvente kjøpere ble innvilget kreditt måtte handelsbetjenten stå for det eventuelle tap foreningen ble påført.
- § 6 sa at medlemmenes ”aktierente og handelsgevinst” ble tillagt deres ”aktiebeløp”, men ikkemedlemmers utbytte ble utbetalt per kontant eller i varer – etter styrets forordning.
Alle vedtektene finner du i kildearkivet, her: Kjeldearkiv:Beitstadens Forbrugsforening
Utsalg i Solberg meieri
Beitstadens Forbrugsforening var på mange måter som en prototyp på den opprinnelige kooperative tanke og drift. D'herrer bestyrerne hadde allerede ved anmeldelsen av firmaet bestemt at butikkutsalget skulle foregå i et rom i det allerede opprettet kooperative tiltaket Solberg Meieri. Man kan derfor med rette si at denne foreningen var forløperen til Beitstad Samvirkelag som også starta handelen i et lite rom på Solberg Meieri i sitt første halvår i 1929.
Beitstøingenes første samvirkelag
Det første samvirkelaget i Beitstad varte ikke lenger enn til i 1890. Hva som forårsaket foreningens endelikt, har vi ingen opplysninger om, men som Henrik Bartnes så illustrerende beretter; «det var ikke alle foreningene som var så heldige å ha en Lorents Støvra eller Johannes Minsås til å drive forretningen». Ei rimelig forklaring på at man ga opp kan ha vært selve avlønningssystemet av «betjenten», som vi i dag ville kalt bestyreren. Disse hadde i regelen heile lønna si i prosent av omsetningen, og da kan det jo ha virket befordrende å gi mer kreditt enn tilrådelig – helt på tvers av Rochdale-prinsippene om kun kontant salg.
Kilder
- Riksarkivet - Beitstadens forbrugsforening Fa-L0008 - Privatarkiv 1394 Coop.
- Bartnes, Henrik: Det gamle Beitstaden, Steinkjer 1969
- Bartnes, Henrik: «De første samvirketiltaka på Innherred» i Årbok for Nord-Trøndelag Historielag 1969, Steinkjer 1970