Berg kirke (Øvre Eiker): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(25 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Berg kirke (Øvre Eiker)|Berg kirke]]''' var den ene av tre middelalderkirke på [[Eiker]]. I seinmiddelalderen ble den lagt inn under [][Haug kirke (Øvre Eiker)|Haug kirke]], og mot slutten av 1500-tallet var den ikke lenger i bruk. Bygningen er i dag helt vekk, men i 1926 ble det funnet rester etter sjeletter, og stedet der kirken sto kan lokaliseres nokså nøyaktig.</onlyinclude>
{{Infoboks kirke
| målform      =
| navn          = Berg kirke
| bilde        =
| bildetekst    =
| altnavn       =
| sted          = [[Berg (Øvre Eiker)|Berg]] ved [[Vestfossen]]
| byggeår      = mulig 1000-tallet
| endringer    =
| kirkesamfunn  = Den katolske kirke
| bispedømme    =
| prosti        =
| prestegjeld  =
| fellesråd    =
| sokn          =
| viet til      = St. Margaretha
| kirkegård    =
| periode      =
| arkitekt      =
| teknikk      =
| materiale    =
| mål          =
| tårn          =
| støpul        =
| takrytter    =
| portal        =
| kor          =
| skip          =
| prekestol    =
| døpefont      =
| alter        =
| altertavle    =
| orgel        =
| sitteplasser  =
| diverse      =
}}<onlyinclude>'''[[Berg kirke (Øvre Eiker)|Berg kirke]]''' var den ene av tre middelalderkirker på [[Eiker]]. I seinmiddelalderen ble den lagt inn under [[Haug kirke (Øvre Eiker)|Haug kirke]], og mot slutten av 1500-tallet var den ikke lenger i bruk. Bygningen er i dag helt vekk, men i 1926 ble det funnet rester etter skjeletter, og stedet der kirken sto kan lokaliseres nokså nøyaktig.</onlyinclude>


===Opprinnelsen til Berg kirke===
===Opprinnelsen til Berg kirke===
I sin [[Bibliografi:Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield|Beskrivelse over Eger Præstegield]] refererer [[Hans Strøm] en gammel tradisjon om Berg skal være den eldste av kirkene på Eiker, og at [[Haug kirke (Øvre Eiker)|Haug kirke]] først ble bygd på et seinere tidspunkt, da Berg var blitt for liten. Hans hevder også at kirken opprinnelig skal ha stått på den lille plassen (Kirkeås (Øvre Eiker)|Kirkeås]] i utkanten av bygda.<ref>Strøm, s.257</ref>  
I sin [[Bibliografi:Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield|Beskrivelse over Eger Præstegield]] refererer [[Hans Strøm]] en gammel tradisjon om Berg skal være den eldste av kirkene på Eiker, og at [[Haug kirke (Øvre Eiker)|Haug kirke]] først ble bygd på et seinere tidspunkt, da Berg var blitt for liten. Hans hevder også at kirken opprinnelig skal ha stått på den lille plassen [[Kirkeås (Øvre Eiker)|Kirkeås]] i utkanten av bygda.<ref>Strøm, s.257</ref> Også [[Nils Johnsen (1868-1932)|Nils Johnsen]] mener at Berg «ganske vist» var den første kirken på Eier, og han mener at den ble bygd tidlig på 1000-tallet.<ref>Johnsen, s.124</ref>  


Historikeren [[Ole Georg Moseng]] mener at det ikke kan ha vært noen middelalderkirke på Kirkeås uten at dette ville ha satt spor etter seg i skriftlige kilder.<ref>Moseng, s.68</ref>  Han avviser derimot ikke at Berg kirke kan være svært gammel, men mener likevel det er mer sannsynlig at Haug er den eldste av kirkene på Eiker og at Berg har vært en såkalt «[[høgendeskirke]]» knyttet til gården [[Berg (Øvre Eiker)|Berg]], som var en adelig setegård i middelalderen. Imidlertid har oppdagelsen av den store [[Sem jernalderboplass|jernalderboplassen på Sem]] gitt ny næring til spekulasjonene om at Berg kan ha vært det første kirkestedet på Eiker.
Historikeren [[Ole Georg Moseng]] mener at det ikke kan ha vært noen middelalderkirke på Kirkeås uten at dette ville ha satt spor etter seg i skriftlige kilder.<ref>Moseng, s.68</ref>  Han avviser derimot ikke at Berg kirke kan være svært gammel, men mener likevel det er mer sannsynlig at Haug er den eldste av kirkene på Eiker og at Berg har vært en såkalt «[[høgendeskirke]]» knyttet til gården [[Berg (Øvre Eiker)|Berg]], som var en adelig setegård i middelalderen. Imidlertid har oppdagelsen av den store [[Sem jernalderboplass|jernalderboplassen på Sem]] gitt ny næring til spekulasjonene om at Berg kan ha vært det første kirkestedet på Eiker.


===Bergs forfall i seinmiddelalderen===
===Bergs forfall i seinmiddelalderen===
Hva slags posisjon Berg kirke hadde i høymiddelalderen bygger bare på antakelser, i og med at kirken nevnes i skriftlige kilder først i 1375. Da ble det gjennomført en eiendomshandel på kirkebakken ved Berg på [[Margretemesse]] den 20. juli, da [[Sigurd Stålessønn (n.1375)|Sigurd Stålessønn]] solgte parter i to [[Røren (Øvre Eiker)|Røren-gårder]] til [[Arne Eindridssønn (n.1375)|Arne Eindridssønn]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=6039&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum: bind VI, brev nr.288]</ref>Dette viser at Berg var et offentlig samlingssted der viktige avtaler ble inngått. I et dokument fra 1380 nevnes uttrykkelig «Bergs sogn»<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=4936&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum: bind V, brev nr.319]</ref>  
Hva slags posisjon Berg kirke hadde i høymiddelalderen bygger bare på antakelser, i og med at kirken nevnes i skriftlige kilder først i 1375. Da ble det gjennomført en eiendomshandel på kirkebakken ved Berg på [[Margretemesse]] den [[20. juli]], da [[Sigurd Stålessønn (n.1375)|Sigurd Stålessønn]] solgte parter i to [[Røren (Øvre Eiker)|Røren-gårder]] til [[Arne Eindridssønn (n.1375)|Arne Eindridssønn]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=6039&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum: bind VI, brev nr.288]</ref> Dette viser at Berg var et offentlig samlingssted der viktige avtaler ble inngått. I et dokument fra 1380 nevnes uttrykkelig «Bergs sogn»<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=4936&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum: bind V, brev nr.319]</ref>  
 
Fra rundt år 1400 nevnes Berg kirke i biskop [[Biskop Eysteins jordebok|Øystein Aslakssønns jordebok]], som var en fortegnelse over alt kirkelig jordegods i bispedømmet. Berg kirke og prestebord hadde på det tidspunktet jordparter i 31 gårder. Kirkens inntekter var på 89 øresbol, mens presten hadde 52 øresbol. Dette viser at Berg omkring år 1400 fortsatt var en selvstendig kirke, trolig med sin egen prest. Av jordeboken går det også fram at kirken var viet til [[St. Margrete]].
 
Gårder som hørte under Berg var [[Lilleås (Øvre Eiker)|Lilleås]], [[Hamre (Øvre Eiker)|Hamre]], [[Knive (Øvre Eiker)|Knive]], [[Skar (Øvre Eiker)|Skar]], [[Kverk  (Øvre Eiker)|Kverk]], [[Kruke (Øvre Eiker)|Kruke]], [[Fagerholt (Øvre Eiker)|Fagerholt]], [[Ammerud (Øvre Eiker)|Amundrud]], [[Jerpås (Øvre Eiker)|Jerpås]], [[Steinulfsrud (Øvre Eiker)|Steinulfsrud]], [[Vestby (Øvre Eiker)|Vestby]], [[Hobbelstad (Øvre Eiker)|Hobbelstad]], [[Lerberg gård (Øvre Eiker)|Lerberg]] og [[Rønnaugrud (Øvre Eiker)|Rønnaugrud]] (alle på Eiker), samt [[Brastad (Lier)|Brastad]] i [[Lier kommune|Lier]].<ref>Johnsen, s.124</ref>
 
 
 
'''EIKERKIRKENES INNTEKTER ÅR 1400 (i øresbol)'''
{| class="wikitable"
|-
!  !! Haug kirke !! Fiskum kirke !! Berg kirke
|-
| Kirkens inntekter || 213 || 44 || 52
|-
| Prestebordets inntekter || 152 || 14 || 89
|-
| Samlet inntekt || 365 || 58 || 141
|}
<small>''[[Biskop Eysteins jordebok]], også kalt «Den røde bok» viser at Berg kirke og prestebord omkring år 1400 hadde betydelig lavere inntekter fra jordegodset enn [[Haug kirke (Øvre Eiker)|Haug kirke]], men nesten tre ganger så store inntekter som [[Fiskum gamle kirke]].''
Kilde: Moseng, s.59.</small>
 


Et par tiår seinere nevnes Berg kirke i biskop [[Biskop Eysteins jordebok|Øystein Aslakssønns jordebok]], som var en fortegnelse over alt kirkelig jordegods i bispedømmet. Berg kirke og prestebord hadde på det tidspunktet jordparter i 31 gårder. Dette viser at Berg omkring år 1400 fortsatt var en selvstendig kirke, trolig med sin egen prest. Av jorderboken går det også fram at kirken var viet til [[St. Margrete]].


Kort etter kom imidlertid Berg inn under Haug kirke. I dokumenter fra 1418<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=2928&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum: bind III, brev nr.638]</ref> og 1422<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=2952&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum: bind III, brev nr.622]</ref> omtales [[Berg (Øvre Eiker)|Kirkeberg]] som en gård i [[Haug sogn (Eiker)|Haug sogn]]. Det innebærer at kirken nå må ha blitt redusert til et kapell eller anneks under Haug. Det ble imidlertid fortsatt kunngjort eiendomshandler på kirkebakken ved Berg så seint som i 1442.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=6240&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum: bind VI, brev nr.489]</ref>
Kort etter kom imidlertid Berg inn under Haug kirke. Omkring år 1400 var det ikke registrert tiendeinntekter til Berg.<ref>Moseng, s.61</ref> I dokumenter fra 1418<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=2928&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum: bind III, brev nr.638]</ref> og 1422<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=2952&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum: bind III, brev nr.622]</ref> omtales [[Berg (Øvre Eiker)|Kirkeberg]] som en gård i [[Haug sogn (Eiker)|Haug sogn]]. Det innebærer at kirken nå må ha blitt redusert til et kapell eller anneks under Haug. Det ble imidlertid fortsatt kunngjort eiendomshandler på kirkebakken ved Berg så seint som i 1442.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=6240&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum: bind VI, brev nr.489]</ref>


I en fortegnelse over jordegodset i [[Oslo bispedømme|Oslo]] og [[Hamar bispedømme|Hamar]] fra 1575 omtales Berg som kapell. Det underliggende jordegodset var blitt betydelig redusert sammenliknet med år 1400, men omfattet fortsatt 19 gårdparter med en samlet landskyld på 188 lispund tunge. Prestebordet nevnes ikke, så det er åpenbart at sognepresten i [[Haug kirke (Øvre Eiker)|Haug kirke]] på dette tidspunktet hadde kontroll over inntektene fra alt kirkegodset.<ref>Moseng, s.47</ref>
I en fortegnelse over jordegodset i [[Oslo bispedømme|Oslo]] og [[Hamar bispedømme|Hamar]] fra 1575 omtales Berg som kapell. Det underliggende jordegodset var blitt betydelig redusert sammenliknet med år 1400, men omfattet fortsatt 19 gårdparter med en samlet landskyld på 188 lispund tunge. Prestebordet nevnes ikke, så det er åpenbart at sognepresten i [[Haug kirke (Øvre Eiker)|Haug kirke]] på dette tidspunktet hadde kontroll over inntektene fra alt kirkegodset.<ref>Moseng, s.47</ref>


En av de siste gangene Berg kirke nevnes i skriftlige kilder er på 1590-tallet, da biskop [[Jens Nilssøn]] skriver at det tidligere ble holdt gudstjeneste i Berg kapell 2-3 ganger om året, ''«men det er nu plat ødelagt, nedbrot i grunden»''<ref>sitert etter Moseng, s.47</ref>
Berg kirkes skjebne hadde utvilsomt sammenheng med den kraftige nedgangen i folketallet i seinmiddelalderen.<ref>Moseng, s.50</ref> Både inntektene fra joordegodset og tilgangen på arbeidskraft ble redusert, slik at det ikke lenger var mulig å opprettholde tre kirker på [[Eiker]]. Resultatet var at [[Haug kirke (Øvre Eiker)|Haug kirke]] og [[Fiskum gamle kirke]] ble beholdt, mens Berg kirke - som bare lå to kilometer fra prestegjeldets hovedkirke på Haug - gikk ut av bruk og til slutt forsvant. Men Berg kirke eksisterte med sikkerhet så seint som i 1575.
 
 
En av de siste gangene Berg kirke nevnes i skriftlige kilder er på 1590-tallet, da biskop [[Jens Nilssøn]] skriver at det tidligere ble holdt gudstjeneste i Berg kapell 2-3 ganger om året, ''«men det er nu plat ødelagt, nedbrot i grunden»''<ref>Sitert etter Moseng, s.47</ref>
 
Ifølge en tradisjon, som først ble nedskrevet på 1700-tallet, skal svenske soldater ha revet restene av Berg kirke under [[Den nordiske syvårskrig]] (1563-1570), men det finnes ingen samtidige kilder som underbygger dette. I 1784 var det fortsatt rester av grunnmuren, ifølge Hans Strøm.


Ifølge en tradisjon, som først ble nedskrevet på 1700-tallet, skal svenske soldater ha revet restene av Berg kirke under [[Den nordiske syvårskrig]] (1563-1570), men det finnes ingen samtidige kilder som underbygger dette.
<br />
<br />


==Referanser==
==Referanser==
<references/>
<references />
<br />
 
<br />
 
==Kilder==
==Kilder==
[[Ole Georg Moseng|Moseng, Ole Georg]]: [[Bibliografi:Sigden og sagbladet|''«Sigden og sagbladet»'']]. Eikers historie, bind 2 (1994).
*[[Ole Georg Moseng|Moseng, Ole Georg]]: [[Bibliografi:Sigden og sagbladet|''«Sigden og sagbladet»'']]. Eikers historie, bind 2 (1994).
*[[Diplomatarium Norvegicum]]
*[[Diplomatarium Norvegicum]]
*[[Hans Strøm|Strøm, Hans]]: [[Bibliografi:Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield|Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield]]
*[[Hans Strøm|Strøm, Hans]]: [[Bibliografi:Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield|Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield]]
<br />
*[[Nils Johnsen (1868-1932)|Johnsen, Nils]]: [[Bibliografi: Eker. Træk av en storbygds saga|«Eker. Træk av en storbygds saga»]]
<br />
 
 
{{Eiker Leksikon}}
{{Eiker Leksikon}}
{{bm}}
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Eiker]]
[[Kategori:Eiker]]
[[Kategori:Kirker]]
[[Kategori:Middelalderkirker]]

Nåværende revisjon fra 1. mar. 2024 kl. 08:21

Berg kirke
Sted: Berg ved Vestfossen
Byggeår: mulig 1000-tallet
Via til: St. Margaretha
Kirkesamfunn: Den katolske kirke

Berg kirke var den ene av tre middelalderkirker på Eiker. I seinmiddelalderen ble den lagt inn under Haug kirke, og mot slutten av 1500-tallet var den ikke lenger i bruk. Bygningen er i dag helt vekk, men i 1926 ble det funnet rester etter skjeletter, og stedet der kirken sto kan lokaliseres nokså nøyaktig.

Opprinnelsen til Berg kirke

I sin Beskrivelse over Eger Præstegield refererer Hans Strøm en gammel tradisjon om Berg skal være den eldste av kirkene på Eiker, og at Haug kirke først ble bygd på et seinere tidspunkt, da Berg var blitt for liten. Hans hevder også at kirken opprinnelig skal ha stått på den lille plassen Kirkeås i utkanten av bygda.[1] Også Nils Johnsen mener at Berg «ganske vist» var den første kirken på Eier, og han mener at den ble bygd tidlig på 1000-tallet.[2]

Historikeren Ole Georg Moseng mener at det ikke kan ha vært noen middelalderkirke på Kirkeås uten at dette ville ha satt spor etter seg i skriftlige kilder.[3] Han avviser derimot ikke at Berg kirke kan være svært gammel, men mener likevel det er mer sannsynlig at Haug er den eldste av kirkene på Eiker og at Berg har vært en såkalt «høgendeskirke» knyttet til gården Berg, som var en adelig setegård i middelalderen. Imidlertid har oppdagelsen av den store jernalderboplassen på Sem gitt ny næring til spekulasjonene om at Berg kan ha vært det første kirkestedet på Eiker.


Bergs forfall i seinmiddelalderen

Hva slags posisjon Berg kirke hadde i høymiddelalderen bygger bare på antakelser, i og med at kirken nevnes i skriftlige kilder først i 1375. Da ble det gjennomført en eiendomshandel på kirkebakken ved Berg på Margretemesse den 20. juli, da Sigurd Stålessønn solgte parter i to Røren-gårder til Arne Eindridssønn.[4] Dette viser at Berg var et offentlig samlingssted der viktige avtaler ble inngått. I et dokument fra 1380 nevnes uttrykkelig «Bergs sogn»[5]

Fra rundt år 1400 nevnes Berg kirke i biskop Øystein Aslakssønns jordebok, som var en fortegnelse over alt kirkelig jordegods i bispedømmet. Berg kirke og prestebord hadde på det tidspunktet jordparter i 31 gårder. Kirkens inntekter var på 89 øresbol, mens presten hadde 52 øresbol. Dette viser at Berg omkring år 1400 fortsatt var en selvstendig kirke, trolig med sin egen prest. Av jordeboken går det også fram at kirken var viet til St. Margrete.

Gårder som hørte under Berg var Lilleås, Hamre, Knive, Skar, Kverk, Kruke, Fagerholt, Amundrud, Jerpås, Steinulfsrud, Vestby, Hobbelstad, Lerberg og Rønnaugrud (alle på Eiker), samt Brastad i Lier.[6]


EIKERKIRKENES INNTEKTER ÅR 1400 (i øresbol)

Haug kirke Fiskum kirke Berg kirke
Kirkens inntekter 213 44 52
Prestebordets inntekter 152 14 89
Samlet inntekt 365 58 141

Biskop Eysteins jordebok, også kalt «Den røde bok» viser at Berg kirke og prestebord omkring år 1400 hadde betydelig lavere inntekter fra jordegodset enn Haug kirke, men nesten tre ganger så store inntekter som Fiskum gamle kirke. Kilde: Moseng, s.59.


Kort etter kom imidlertid Berg inn under Haug kirke. Omkring år 1400 var det ikke registrert tiendeinntekter til Berg.[7] I dokumenter fra 1418[8] og 1422[9] omtales Kirkeberg som en gård i Haug sogn. Det innebærer at kirken nå må ha blitt redusert til et kapell eller anneks under Haug. Det ble imidlertid fortsatt kunngjort eiendomshandler på kirkebakken ved Berg så seint som i 1442.[10]

I en fortegnelse over jordegodset i Oslo og Hamar fra 1575 omtales Berg som kapell. Det underliggende jordegodset var blitt betydelig redusert sammenliknet med år 1400, men omfattet fortsatt 19 gårdparter med en samlet landskyld på 188 lispund tunge. Prestebordet nevnes ikke, så det er åpenbart at sognepresten i Haug kirke på dette tidspunktet hadde kontroll over inntektene fra alt kirkegodset.[11]

Berg kirkes skjebne hadde utvilsomt sammenheng med den kraftige nedgangen i folketallet i seinmiddelalderen.[12] Både inntektene fra joordegodset og tilgangen på arbeidskraft ble redusert, slik at det ikke lenger var mulig å opprettholde tre kirker på Eiker. Resultatet var at Haug kirke og Fiskum gamle kirke ble beholdt, mens Berg kirke - som bare lå to kilometer fra prestegjeldets hovedkirke på Haug - gikk ut av bruk og til slutt forsvant. Men Berg kirke eksisterte med sikkerhet så seint som i 1575.


En av de siste gangene Berg kirke nevnes i skriftlige kilder er på 1590-tallet, da biskop Jens Nilssøn skriver at det tidligere ble holdt gudstjeneste i Berg kapell 2-3 ganger om året, «men det er nu plat ødelagt, nedbrot i grunden»[13]

Ifølge en tradisjon, som først ble nedskrevet på 1700-tallet, skal svenske soldater ha revet restene av Berg kirke under Den nordiske syvårskrig (1563-1570), men det finnes ingen samtidige kilder som underbygger dette. I 1784 var det fortsatt rester av grunnmuren, ifølge Hans Strøm.


Referanser

  1. ↑ Strøm, s.257
  2. ↑ Johnsen, s.124
  3. ↑ Moseng, s.68
  4. ↑ Diplomatarium Norvegicum: bind VI, brev nr.288
  5. ↑ Diplomatarium Norvegicum: bind V, brev nr.319
  6. ↑ Johnsen, s.124
  7. ↑ Moseng, s.61
  8. ↑ Diplomatarium Norvegicum: bind III, brev nr.638
  9. ↑ Diplomatarium Norvegicum: bind III, brev nr.622
  10. ↑ Diplomatarium Norvegicum: bind VI, brev nr.489
  11. ↑ Moseng, s.47
  12. ↑ Moseng, s.50
  13. ↑ Sitert etter Moseng, s.47


Kilder



Eiker Leksikons logo.jpeg Berg kirke (Øvre Eiker) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Berg_kirke_(Øvre_Eiker)&oldid=2092855»