Hamre (Øvre Eiker)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Hamre
Sokn: Fiskum
Kommune: Øvre Eiker
Fylke: Buskerud
Gnr.: 112 og 113

Hamre er en navnegård på Eiker, som ligger i Fiskum sogn, på østsiden av innsjøen Eikeren omtrent fem kilometer sør for tettstedet VestfossenØvre Eiker. Den består av matrikkelgårdene Nordre Hamre (gnr. 112) og Søndre Hamre (gnr. 113).

Navnet

«Hamre» er flertallsformen av substantivet «hamarr» (som berghammer, fjellhammer). Gården har altså navn etter det bratte Hamrefjellet, som ligger rett opp for gårdene. Den lokale uttalen er «ha`mmre».[1]

Eldre skriftlige former er «i Hamrum» og «i Hambræ» (ca.1390)[2], «Hammra» (ca.1450)[3], Hambre (1489)[4], Hamre (1520)[5] og «Hambre» (1578, 1593, 1661, 1723).

Beliggenhet og topografi)

De to Hamre-gårdene dekker til sammen et areal på omtrent 3,8km2
Foto: Eiker Arkiv

Gården ligger på østsiden av Eikeren, under det bratte Hamrefjellet. Det meste av innmarka ligger i Hamrekleiva, 70-80 meter ovenfor Eikeren, med bratt terreng ned mot vannet. Ved Svartvik og på Hamretangen ved Østerudbukta er det imidlertid dyrkbar mark helt ned mot vannet.

Den gamle ferdselsveien går over kleiva, men i mellomkrigstida ble det sprengt ut en ny veitrasé langs Eikeren. Dette er i dag Riksvei 35 eller Eikernveien.

Hamre-gårdene ligger rundt 5 kilometer sørøst for Vestfossen og har dette som postadresse. Gården tilhørte Hedenstad fjerding. De lå opprinnelig i Haug hovedsogn, men ved opprettelsen av Fiskum som eget prestegjeld i 1883 ble imidlertid Hamre og en del av nabogården overført dit.

Hamre grenser mot Østerud (gnr.114) i sørøst og mot Brekke (gnr.111) i nordvest. Gårdene har skog innover til Sarabakk og Slettfjell (cirka 600 m.o.h.), der den grenser mot skogen under Hedenstad (gnr.35) og Røkeberg (gnr.30). Hamreelva og Østerudbekken kommer fra disse skogområdene.

Opprinnelse og forhistorie

Arkeologiske funn og kulturminner

Middelalderen

Hamre kan være blant de eldste gårdene på Eiker, som er ryddet før Kristi fødsel[6] Alt i høymiddelalderen var den delt i to gårder - Nordre og Søndre Hamre - og begge var i bruk i seinmiddelalderen. Gården er nevnt i skriftlige kilder i 1489 og 1520, begge ganger i forbindelse med salg av nabogården Østerud[7] Her går det fram at eieren i 1520 het Asbiørn Germundsson, samt at delet mellom de to gårdene gikk ved «Ydzsterudz bek» og at de to eieren hadde satt opp gjerde «effter ret deile wid bekken».[8] I dag tilhører en god del av innmarka under Østerud på vestsiden av Østerudbekken. Dette må altså være et resultat av seinere eiendomstransaksjoner.

Leilendingsbruk

1647: Euend Hambre

Alt på 1300-tallet var navnegården Hamre delt i Nordre Hamre og Søndre Hamre. I 1647 matrikkelen nevnes kun én Hamre-gård. Det var en halvgård, og oppsitteren Euend Hambre var leiledning av Ole Truns. på Kongsberg, som hadde en landskyld på 12 lispund mel.

1661/1680: Lauridts Hambre

I 1661 nevnes kun «Hambre søndre», med oppsitteren Lauridts. Gården landskyld på 1 skippund og 9 lispund (altså 29 lispund), derav 17 lispund til krongodset Sem og 12 lispund til Haug prestebol. Oppsitteren var dermed dels leiledning under Kronen og dels under sognepresten. Samtidig opplyses det at gården hadde ei bekkekvern, der det kunne «Malles noget paa, til hielp til husbehoff». Skogen besto av furu og gran «til Bielcker och smae Last, och til noget Ringe Saugtømmer».

Nordre Hamre er ikke nevnt i denne matrikkelen.

Den Lauritz som var leilending på Hamre på siste halvdel av 1600-tallet må være Lauridts Nilsen. I 1680 ble det holdt skifte på Hamre etter konen hans, Maren Jacobsdatter, og de hadde seks arvinger:[9]

  • Peder Lauritzen
  • Nils Lauritzen, død i 1696, 52 år gammel.[10]
  • Lauritz Lauritzen
  • Nils Lauritzen den yngre
  • Ingeborg Lauritzdatter
  • Torbjør Lauritzdatter





1680/1682: Ole Tronsen og Elen Simensdatter

Omkring 1680 var Ole Tronsen og Elen Simensdatter brukere av Nordre Hamre. Det er uklart om dette er den samme Ole Tronsen som var eier av 12 lispund i 1647, da han bodde på Kongsberg.

Det ble holdt skifte etter Elen i 1680 og etter Ole to år seinere. De hadde fire arvinger:[11]

  • Ole Olsen
  • Gunild Olsdatter
  • Anne Olsdatter
  • Ingeborg Olsdatter



1723: Enken Ingeborg og Erich Madsen

Matrikkelgårdene Nordre Hamre (MN 194), med landskyld på 12 lispund tunge og 4 skilling penge, og Søndre Hamre (MN 189), med 1 skippund og 9 lispund tunge. Hele veien danner Hamrelva delet mellom de to matrikkelgårdene.
Foto: Eiker Arkiv

I matrikkelforarbeidet fra 1723 fikk Nordre Hamre matrikkelnummer 194. Eier var enken Ingeborg, som var oppført som selveier for 12 lispund tunge og 4 skilling penger. Samme sted ble Erich Madsen oppført som eier av Søndre Hamre, med matrikkelnummer 189, og han var selveier for 17 lispund, mens Haug prestebol fortsatt var eier av 12 lispund.

Den videre historien er behandlet under:



Referanser

  1. Rygh, bind 5, s.271
  2. Biskop Eysteins jordebok eller Den røde bok 87/89
  3. Cod. AM. 880
  4. Diplomatarium Norvegicum, bind V, nr.944
  5. Diplomatarium Norvegicum, bind V, nr.1028
  6. Moseng, s.319
  7. Diplomatarium Norvegicum, bind V, s.681-682
  8. Diplomatarium Norvegicum, bind V, s.742
  9. Jonn Harry Eriksens skifteregister: Skifte 17/9-1680
  10. Begravelse 4/9-1695: Niels Hamre, 52 år, 2 måneder, 2 uker gammel
  11. Jonn Harry Eriksens skifteregister: Skifter 15/11-1680 og 14/10-1682



Kilder




Eiker Leksikons logo.jpeg Hamre (Øvre Eiker) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!