Bernhard Dunker
- Må ikke forveksles med sønnen, embetsmannen Bernhard Dunker (1847–1914)
Bernhard Dunker, egentlig Carl Christian Henrik Bernhard Dunker (født 22. mai 1809 i Slesvig, død 28. juli 1870 i Christiania) var jurist, advokat, regjeringsadvokat, politisk skribent, og forfatter.
Bakgrunn
Han var sønn av den tyskfødte bergassessor Johan Friedrich Wilhelm Dunker og Conradine Birgitte Hansteen. Faren var sønn av kaptein og senere aksiseinnkrever Carl Nicolai d'Uncher (d. 1807) og Johanna von Dalwig (d. 1807).
Moren var datter av toll- og konsumpsjonsinspektør Johannes Mathias Hansteen (1744–17925) og Anne Cathrine Treschow (1754–1829), og astronomen Christopher Hansteen var hennes bror. Moren var forfatter, skuespiller og lærer. Bernhard Dunker var en eldre bror av Vilhelmine Ullmann (1816–1915).
Dunker kom til Norge da han var omtrent ett år gammel da familien flyttet til Norge, og vokste opp i Christiania. Foreldrene var beleste, språkmektige og utmerket seg i musikk- og teaterlivet, men oppveksten var preget av sykdom og dårlig økonomi, da farens ulike prosjekter som gruveeier slo uheldig ut og satte dem i gjeld, som ikke kunne betjenes av hans lønn som lærer ved lærer ved Den kongelige norske tegne- og kunstskole i Christiania alene. Moren måtte derfor forsørge familien gjennom å ta inn losjerende og drive en pikeskole i hjemmet, hvor også den unge Bernhard gav regneundervisning.
Dunker tok studentereksamen ved katedralskolen i 1828 og ble cand.jur. ved Det kgl. Frederiks Universitet i 1834. Som student var han huslærer hos fogd Lars Otto Grundt (1763–1829) og Helene Dorothea Roll (1785–1849), hvor han møtte deres datter Edle Jasine Theodore Grundt (2.4.1811–14.12.1887) som han giftet seg med 1. mai 1839. De fikk barna Bernhard (1847–1914) og Mathilde (1844–1926), som i 1867 ble gift med professor Peter Olrog Schjøtt (1833–1926). Han var farfar til arkitekt og slottsforvalter (1938-1962) Jens Gram Dunker (1892–1981).
Virke
Som ferdig jurist ble han 1834 ansatt som fullmektig hos høyesterettsadvokat Frederik Stang i hans nystartede privatpraksis. I 1837 ble Dunker utnevnt til overrettsprokurator, og i 1841 til høyesterettsadvokat og i 1859 som regjeringsadvokat, et embete han satt i resten av livet.
Venner og studiekamerater fant Dunker kretsen med Johan Sebastian Welhaven, Anton Martin Schweigaard, P. A. Munch og Andreas Munch. De satte verdifull tradisjon, god form og klar tale høyt og så på seg selv som nasjonale og nytenkende. Dunker var bidragsyter til avisen Den Constitutionelle som framsto som et organ for denne kretsen.
Verker
Minne
Han er gravlagt på den vestre delen av Vår Frelsers gravlund.
I 1923 ble Dunkers gate, som går mellom Holmboes gate og Industrigata på Majorstua i Bydel Frogner i Oslo oppkalt etter ham.