Bislett stadion: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Bislett stadion]]''' er en idrettsarena i bydel [[Bydel St. Hanshaugen|St. Haushaugen]] på [[Bislett (strøk)|Bislett]] i Oslo, med adresse [[Louises gate (Oslo)|Louises gate]] 1. Eier er Oslo kommune. | '''[[Bislett stadion]]''' er en idrettsarena i bydel [[Bydel St. Hanshaugen|St. Haushaugen]] på [[Bislett (strøk)|Bislett]] i Oslo, med adresse [[Louises gate (Oslo)|Louises gate]] 1. Eier er Oslo kommune. | ||
Bislett stadion ble anlagt på en tomt som opprinnelig ble brukt av Bislet Teglverk | Bislett stadion ble anlagt på en tomt som opprinnelig var en del av [[byløkke]]n [[Bislett (løkke)|Bislett]] og som fra rundt 1850 ble brukt av Bislet Teglverk til området kjøpt av Kristiania kommune i 1898 og lagt ut til idrettsplass i 1908. Stadionet ble offisielt innviet med klubbhus i 1922. Arkitekt var [[Ole Sverre]]. | ||
I mellomkrigstiden var Bislett stadion hovedbane for Arbeidernes idrettsforbund, og fra rundt | I mellomkrigstiden var Bislett stadion hovedbane for Arbeidernes idrettsforbund, og fra rundt 1940 Norges hovedarena for friidrett og skøyter. Det ble også benyttet til fotballkamper. Arkitekt for det funksjonalistiske tribuneanlegget (med en kapasitet ca. 20 000 tilskuere) var [[Frode Rinnan]]. Rinnan sto også bak oppgraderingen av Bislett til Vinter-OL i Oslo i 1952, da anlegget ble benyttet til åpnings- og avslutningsseremoniene og skøyteløpene. | ||
Bislett stadion ble nedlagt som skøytebane i 1988, men ble fortsatt brukt til friidrettsstevner og fotballkamper. Det ble etter hvert besluttet å rive anlegget og bygge et nytt og mer tidsmessig samme sted. ''Nye Bislett stadion'' sto ferdig i 2005 med en tribunekapasitet på 15.-17.000 tilskuere, alt etter hvilket arrangement det er snakk om. | Bislett stadion ble nedlagt som skøytebane i 1988, men ble fortsatt brukt til friidrettsstevner og fotballkamper. Det ble etter hvert besluttet å rive anlegget og bygge et nytt og mer tidsmessig samme sted. ''Nye Bislett stadion'' sto ferdig i 2005 med en tribunekapasitet på 15.-17.000 tilskuere, alt etter hvilket arrangement det er snakk om. | ||
Sideversjonen fra 7. nov. 2018 kl. 14:35
Bislett stadion er en idrettsarena i bydel St. Haushaugen på Bislett i Oslo, med adresse Louises gate 1. Eier er Oslo kommune.
Bislett stadion ble anlagt på en tomt som opprinnelig var en del av byløkken Bislett og som fra rundt 1850 ble brukt av Bislet Teglverk til området kjøpt av Kristiania kommune i 1898 og lagt ut til idrettsplass i 1908. Stadionet ble offisielt innviet med klubbhus i 1922. Arkitekt var Ole Sverre.
I mellomkrigstiden var Bislett stadion hovedbane for Arbeidernes idrettsforbund, og fra rundt 1940 Norges hovedarena for friidrett og skøyter. Det ble også benyttet til fotballkamper. Arkitekt for det funksjonalistiske tribuneanlegget (med en kapasitet ca. 20 000 tilskuere) var Frode Rinnan. Rinnan sto også bak oppgraderingen av Bislett til Vinter-OL i Oslo i 1952, da anlegget ble benyttet til åpnings- og avslutningsseremoniene og skøyteløpene.
Bislett stadion ble nedlagt som skøytebane i 1988, men ble fortsatt brukt til friidrettsstevner og fotballkamper. Det ble etter hvert besluttet å rive anlegget og bygge et nytt og mer tidsmessig samme sted. Nye Bislett stadion sto ferdig i 2005 med en tribunekapasitet på 15.-17.000 tilskuere, alt etter hvilket arrangement det er snakk om.
Bislett stadion er internasjonalt kjent for friidrettsarrangementet Bislett Games, arrangert her siden 1966.
Utenfor Bislett stadion finner vi statuer av skøyteløperen Hjalmar Andersen (1923-2013) og friidrettsutøveren Grete Waitz (1953-2011), begge utført av Nils Aas, samt en statue av skøyteløperen Knut «Kupper’n» Johannessen, utført av Nina Nesje.
Ved Bislett stadion (ved krysset Sofies gate/Louises gate), ligger Martinus Lørdahls plass. Plassen ble oppkalt i 1934 etter Martinus Lørdahl (1873-1933), som blant annet var formann i Norges Turn- og Idrettsforbund 1901-1918. Han var pådriver for å anlegge Bislett stadion.
Galleri
Motiv fra hovedinngangen mot Bislettgata.Foto: StigRune Pedersen (2012)
Motiv fra inngangen mot Martinus Lørdahls plass.Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Motiv fra tribuneanlegget ved Bislett stadion.Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Harstad Mandskor på Bislett stadion i 1935 under den 12. Landssangerfesten.Foto: Fra Harstad Mandskors arkiv
Produksjon av skøyteis på Bislett stadion i 1958.Foto: Dagbladet / Norsk Folkemuseum
Motiv fra fotballkamp mellom Skeid og Frigg på Bislett stadion i 1967.Foto: Dagbladet / Norsk Folkemuseum
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Wikipedia om Bislett stadion