Bislett stadion: Forskjell mellom sideversjoner

Sideversjonen fra 28. mar. 2024 kl. 16:31

Motiv fra Bislett stadion, ved den såkalte Maratonporten.

Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Bislett stadion er en idrettsarena i bydel St. Haushaugen på Bislett i Oslo, med adresse Louises gate 1. Eier er Oslo kommune.

Bislett stadion ble anlagt på en tomt som opprinnelig var en del av byløkken Bislett og som fra 1846 ble brukt av Bislet teglverk til området kjøpt av Kristiania kommune i 1898 og lagt ut til idrettsplass i 1907/1908 etter initiativ fra Martinius Lørdahl (1873-1933). Sportshus og tribuner historisk trestil ble oppført etter tegninger av Bærums kommunearkitekt Olaf Boye.

Et nytt stadionet ble offisielt innviet med klubbhus i 1922, etter en ombygging som startet i 1917. Arkitekt for utformingen av dette anlegget var Ole Sverre.

I mellomkrigstiden var Bislett stadion hovedbane for Arbeidernes Idrettsforbund, og fra rundt 1940 Norges hovedarena for friidrett og skøyter. Det ble også benyttet til fotballkamper. Arkitekt for det funksjonalistiske tribuneanlegget fra 1938 (med en kapasitet ca. 20 000 tilskuere) var Frode Rinnan. Denne ombyggingen fjernet det meste av Ole Sverres arena, bortsett fra klubbhuset.

Rinnan sto også bak oppgraderingen av Bislett til Vinter-OL i Oslo i 1952, da anlegget ble benyttet til åpnings- og avslutningsseremoniene og skøyteløpene.

Bislett stadion ble nedlagt som skøytebane i 1988, men ble fortsatt brukt til friidrettsstevner og fotballkamper. Det ble etter hvert besluttet å rive anlegget og bygge et nytt og mer tidsmessig samme sted. Hele det opprinnelige olympiske anlegget og arbeidene etter Sverre og Rinnan ble fjernet. Nye Bislett stadion sto ferdig i 2005 med en tribunekapasitet på 15 000-17 000 tilskuere, alt etter hvilken type arrangement som avvikles.

Bislett stadion er internasjonalt kjent for friidrettsarrangementet Bislett Games, arrangert her siden 1966.

Utenfor Bislett stadion finner vi statuer av skøyteløperen Hjalmar Andersen (1923-2013) og friidrettsutøveren Grete Waitz (1953-2011), begge utført av Nils Aas, samt en statue av skøyteløperen Knut «Kupper’n» Johannessen, utført av Nina Nesje.

Ved Bislett stadion (ved krysset Sofies gate/Louises gate), ligger Martinus Lørdahls plass. Plassen ble oppkalt i 1934 etter pådriveren Martinus Lørdahl, som blant annet også var formann i Norges Turn- og Idrettsforbund 1901-1918.

Galleri

Motiv fra hovedinngangen mot Bislettgata.
Foto: StigRune Pedersen (2012)
Motiv fra inngangen mot Martinus Lørdahls plass.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Motiv fra tribuneanlegget ved Bislett stadion.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Harstad Mandskor på Bislett stadion i 1935 under den 12. Landssangerfesten.
Foto: Fra Harstad Mandskors arkiv
Produksjon av skøyteis på Bislett stadion i 1958.
Foto: Dagbladet / Norsk Folkemuseum
Motiv fra fotballkamp mellom Skeid og Frigg på Bislett stadion i 1967. Ole Sverres klubbhus i bakgrunnen.
Foto: Dagbladet / Norsk Folkemuseum

Kilder

Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket
Bislett på arc!
Mal:WP-artikkel

Koordinater: 59.9249° N 10.7334° Ø

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{thumb|Bislett stadion Oslo Maratonporten 2013.jpg|Motiv fra Bislett stadion, med den såkalte Maratonporten.|Stig Rune Pedersen (2012)}}
+{{thumb|Bislett stadion Oslo Maratonporten 2013.jpg|Motiv fra Bislett stadion, ved den såkalte Maratonporten.|Stig Rune Pedersen (2013)}}
 '''[[Bislett stadion]]''' er en idrettsarena i bydel [[Bydel St. Hanshaugen|St. Haushaugen]] på [[Bislett (strøk)|Bislett]] i Oslo, med adresse [[Louises gate (Oslo)|Louises gate]] 1. Eier er Oslo kommune.
-Bislett stadion ble anlagt på en tomt som opprinnelig ble brukt av Bislet Teglverk, kjøpt av Kristiania kommune i 1898 og lagt ut til idrettsplass i 1908. Stadionet ble offisielt innviet med klubbhus i 1922. Arkitekt var [[Ole Sverre]].
+Bislett stadion ble anlagt på en tomt som opprinnelig var en del av [[byløkke]]n [[Bislett (løkke)|Bislett]] og som fra 1846 ble brukt av [[Bislet teglverk]] til området kjøpt av Kristiania kommune i 1898 og lagt ut til idrettsplass i 1907/1908 etter initiativ fra [[Martinius Lørdahl]] (1873-1933). Sportshus og tribuner historisk trestil ble oppført etter tegninger av Bærums kommunearkitekt [[Olaf Boye]].
-I mellomkrigstiden var Bislett stadion hovedbane for Arbeidernes idrettsforbund, og fra rundt  1940 Norges hovedarena for friidrett og skøyter. Det ble også benyttet til fotballkamper. Arkitekt for det funksjonalistiske tribuneanlegget (med en kapasitet ca. 20 000 tilskuere) var [[Frode Rinnan]]. Rinnan sto også bak  oppgraderingen av Bislett til Vinter-OL i Oslo i 1952, da anlegget ble benyttet til åpnings- og avslutningsseremoniene og skøyteløpene.
+Et nytt stadionet ble offisielt innviet med klubbhus i 1922, etter en ombygging som startet i 1917. Arkitekt for utformingen av dette anlegget var [[Ole Sverre]].
-Bislett stadion ble nedlagt som skøytebane i 1988, men ble fortsatt brukt til friidrettsstevner og fotballkamper. Det ble etter hvert besluttet å rive anlegget og bygge et nytt og mer tidsmessig samme sted. ''Nye Bislett stadion'' sto ferdig i 2005 med en tribunekapasitet på 15.-17.000 tilskuere, alt etter hvilket arrangement det er snakk om.
+I mellomkrigstiden var Bislett stadion hovedbane for [[Arbeidernes Idrettsforbund]], og fra rundt 1940 Norges hovedarena for friidrett og skøyter. Det ble også benyttet til fotballkamper. Arkitekt for det funksjonalistiske tribuneanlegget fra 1938 (med en kapasitet ca. 20&nbsp;000 tilskuere) var [[Frode Rinnan]]. Denne ombyggingen fjernet det meste av Ole Sverres arena, bortsett fra klubbhuset.
+Rinnan sto også bak  oppgraderingen av Bislett til [[OL i Oslo 1952|Vinter-OL i Oslo i 1952]], da anlegget ble benyttet til åpnings- og avslutningsseremoniene og skøyteløpene.
+Bislett stadion ble nedlagt som skøytebane i 1988, men ble fortsatt brukt til friidrettsstevner og fotballkamper. Det ble etter hvert besluttet å rive anlegget og bygge et nytt og mer tidsmessig samme sted. Hele det opprinnelige olympiske anlegget og arbeidene etter Sverre og Rinnan ble fjernet. ''Nye Bislett stadion'' sto ferdig i 2005 med en tribunekapasitet på 15&nbsp;000-17&nbsp;000 tilskuere, alt etter hvilken type arrangement som avvikles.
 Bislett stadion er internasjonalt kjent for  friidrettsarrangementet [[Bislett Games]], arrangert her siden 1966.
-Utenfor Bislett stadion, ved krysset [[Sofies gate (Oslo)|Sofies gate]]/[[Louises gate (Oslo)|Louises gate]], ligger [[Martinus Lørdahls plass]]. Plassen ble oppkalt i 1934 etter [[Martinus Lørdahl]] (1873-1933), som blant annet var formann i Norges Turn- og Idrettsforbund 1901-1918. Han var pådriver for å anlegge Bislett stadion.
+Utenfor Bislett stadion finner vi statuer av skøyteløperen [[Hjalmar Andersen]] (1923-2013) og friidrettsutøveren [[Grete Waitz]] (1953-2011), begge utført av [[Nils Aas (1933–2004)|Nils Aas]], samt en statue av skøyteløperen [[Knut Johannessen (f. 1933)|Knut «Kupper’n» Johannessen]], utført av Nina Nesje.
+Ved Bislett stadion (ved krysset [[Sofies gate (Oslo)|Sofies gate]]/[[Louises gate (Oslo)|Louises gate]]), ligger [[Martinus Lørdahls plass]]. Plassen ble oppkalt i 1934 etter pådriveren Martinus Lørdahl, som blant annet også var formann i Norges Turn- og Idrettsforbund 1901-1918.
 == Galleri ==
@@ Linje 17: / Linje 23: @@
 Fil:Bislett stadion Oslo 2012 2.jpg|Motiv fra inngangen mot [[Martinus Lørdahls plass]].{{byline|Stig Rune Pedersen (2012)}}
 Fil:Bislett stadion Oslo 2013 2.jpg|Motiv fra tribuneanlegget ved Bislett stadion.{{byline|Stig Rune Pedersen (2013)}}
-Fil:Evensen dirigerer Arnes Sang på Bislet 1935.jpg|[[Harstad Mandskor]] på Bislett stadion i 1935 under den 12. Landssangerfestival.
+Fil:Evensen dirigerer Arnes Sang på Bislet 1935.jpg|[[Harstad Mandskor]] på Bislett stadion i 1935 under den 12. Landssangerfesten.{{byline|Fra Harstad Mandskors arkiv}}
 Fil:Bislet.jpg|Produksjon av skøyteis på Bislett stadion i 1958.{{byline|Dagbladet / Norsk Folkemuseum}}
-Fil:Skeid-Frigg på Bislett 1967 NF.27865B.jpg|Motiv fra fotballkamp mellom Skeid og Frigg på Bislett stadion i 1967.{{byline|Dagbladet / Norsk Folkemuseum}}
+Fil:Skeid-Frigg på Bislett 1967 NF.27865B.jpg|Motiv fra fotballkamp mellom Skeid og Frigg på Bislett stadion i 1967. [[Ole Sverre]]s klubbhus i bakgrunnen.{{byline|Dagbladet / Norsk Folkemuseum}}
 </gallery>
 == Kilder ==
 * {{Oslo byleksikon 2000}}
-*[https://no.wikipedia.org/wiki/Bislett_stadion Wikipedia om Bislett stadion]
+* [http://www.artemisia.no/arc/fotoserier/oslo/bislett/bislett.html Bislett] på arc!
+* {{WP-artikkel|https://no.wikipedia.org/wiki/Bislett_stadion|Bislett stadion}}
+{{Artikkelkoord|59.9249|N|10.7334|Ø}}
 [[Kategori:Idrettsanlegg]]
 [[Kategori:Oslo kommune]]
 [[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
+[[Kategori:Bislett]]
+[[Kategori:Friidrett]]
+[[Kategori:Fotballbaner]]
+[[Kategori:Skøytebaner]]
+{{bm}}

Bislett stadion: Forskjell mellom sideversjoner

Sideversjonen fra 28. mar. 2024 kl. 16:31

Galleri

Kilder

Navigasjonsmeny

Søk