Bjørn Høvik: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 11: Linje 11:
== Familie og bosteder ==
== Familie og bosteder ==
{{thumb|Welhavens vei 12 (Larvik).jpg|Welhavens vei 12: «Austtun».|[[Morten Bakkeli]]|2010}}
{{thumb|Welhavens vei 12 (Larvik).jpg|Welhavens vei 12: «Austtun».|[[Morten Bakkeli]]|2010}}
Foreldrene var boktrykker Rolf Bjørn Høvik (1907–1984)<ref>{{kilde www |url=https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000003887678 |tittel=Person: Rolf Bjørn Høvik |verk=Døde 1951–2014 |utgiver=Digitalarkivet}}</ref>og Steffi, f. Christiansen (1915–2015). Begge foreldrene ble født i Larvik.<ref>{{kilde www |url= https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073770003639 |tittel=Person: 004 Rolf Bjørn Høvik |verk=Folketelling 1920 for 0601 Hønefoss kjøpstad |utgiver=Digitalarkivet}}</ref> Bjørn Høvik har to yngre søstre.
Foreldrene var boktrykker og disponent for AS Paul Høvik boktrykkeri, Rolf Bjørn Høvik (1907–1984),<ref>{{kilde www |url=https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000003887678 |tittel=Person: Rolf Bjørn Høvik |verk=Døde 1951–2014 |utgiver=Digitalarkivet}}<ref name="bh"/></ref>og Solveig Stefanie «Steffi», f. Christiansen (1915–2015).<ref name="bh"/> Begge foreldrene ble født i Larvik.<ref>{{kilde www |url= https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073770003639 |tittel=Person: 004 Rolf Bjørn Høvik |verk=Folketelling 1920 for 0601 Hønefoss kjøpstad |utgiver=Digitalarkivet}}</ref> Bjørn Høvik har to yngre søstre.


Adresse ved fødselen var [[Mellom Bøkeligate]] 23. Som barn bodde Bjørn Høvik lengst i «[[Austtun (Larvik)|Austtun]]» ([[Welhavens vei (Larvik)|Welhavens vei]] 12), men bodde også fem år på [[Eftedal]] i [[Hedrum]].
Adresse ved fødselen var [[Mellom Bøkeligate]] 23. Som barn bodde Bjørn Høvik lengst i «[[Austtun (Larvik)|Austtun]]» ([[Welhavens vei (Larvik)|Welhavens vei]] 12), men bodde også fem år på [[Eftedal]] i [[Hedrum]].


Han giftet seg 22. januar 1966 i [[Gamle Aker kirke]] med Grethe Bøhler fra Oslo. Sammen fikk de to sønner.
Han giftet seg 22. januar 1966 i [[Gamle Aker kirke]] med lærer Grethe Bøhler. Hun ble født på [[Sagene]] i Oslo.<ref name="bh"/> Sammen fikk de to sønner.


== Unge år ==
== Unge år ==

Sideversjonen fra 12. des. 2023 kl. 05:42

Bjørn Høvik.
Foto: Stilt til disposisjon av Bjørn Høvik.
Mellom Bøkeligate 23.
Foto: Roy Olsen (2012)

Bjørn Høvik (født 24. juli 1941 i Larvik) er adjunkt, dramatiker og forfatter. Hans bidrag i boka Sånn var'e bare (2010), avsnittet Om litt av hvert - sett fra Nanset, er erindringer fra barndommen på Nanset.

Høvik fortalte i et intervju med Østlands-Posten i avisas utgave av 8. november 1986 om hva som hadde påvirket ham: «Jeg er svak for engelsk teater, særlig den sosialrealistiske tradisjonen. Men også for gode musikaler og opera. Når jeg reiser noe sted, reiser jeg til London for å se og høre teater.» Høvik fortalte også at i den grad han kunne regne seg som skrivefør hadde han det nok fra moren, som skrev petitkåserier i ØP under signaturen «Steffi», samt at faren var formann i noe som het «De unges dramatiske klub» og en ivrig amatørskuespiller.[1]

Høvik skrev følgende på sin hjemmeside om det er noen gjennomgående trekk i det han har skrevet: «Selv ser jeg en tydelig tråd, som kan sies å være politisk eller i hvert fall samfunnsorientert: Enkeltmenneskers sterke behov for tilhørighet, et behov som ikke blir tilfredsstilt eller som blir berøvet hovedpersonen av ulike grunner. En annen gjenganger er musikken. I flere av tekstene mine har hovedpersonen et nært forhold til musikk. Mange av historiene mine foregår også på reiser. Verken overrepresentasjonen av musikk eller reiser er særlig underlig ettersom jeg setter stor pris på begge deler.»[2]

Høvik forteller også på hjemmesiden at han i et avisintervju ble spurt om det var noe han gjerne ville få fram i det han skrev: «Jeg tror jeg svarte folkelig følsomhet. Muligens virker det mest programflott og bokstavrimete, og kanskje har jeg ikke fått det til heller – men jeg syns uansett det er et fint mål å strebe etter.»[2]

Familie og bosteder

Welhavens vei 12: «Austtun».
Foto: Morten Bakkeli (2010).

Foreldrene var boktrykker og disponent for AS Paul Høvik boktrykkeri, Rolf Bjørn Høvik (1907–1984),Siteringsfeil: Avsluttende </ref>-tagg mangler for <ref>og Solveig Stefanie «Steffi», f. Christiansen (1915–2015).[3] Begge foreldrene ble født i Larvik.[4] Bjørn Høvik har to yngre søstre.

Adresse ved fødselen var Mellom Bøkeligate 23. Som barn bodde Bjørn Høvik lengst i «Austtun» (Welhavens vei 12), men bodde også fem år på Eftedal i Hedrum.

Han giftet seg 22. januar 1966 i Gamle Aker kirke med lærer Grethe Bøhler. Hun ble født på Sagene i Oslo.[3] Sammen fikk de to sønner.

Unge år

Handlingene i flere av Høviks stykker utspiller seg i korpsmiljø. Han spilte ess-kornett tre år i Nanset Guttemusikkorps og sluttet da han fikk regulering på tennene.[3]

Utdannelse og karriere

Han avla i 1960 examen artium ved Larviks kommunale høyere almenskole. Høvik ble i 1967 cand.mag med språkfag fra Universitetet i Oslo. Han var ansatt som førstesekretær i Rikstrygdeverket. Høvik underviste i norsk og engelsk som adjunkt på Sofienberg tekniske fagskole 1971–2005, da han sa opp stillingen i protest på grunn av tidens reformpedagogikk og rektorvelde.[5]

Programleder på radio

Han var programleder for Svart humor og lyseblå drøm, som ble sendt på NRK Radio 23. september 1967. Høvik forsøkte å gi et inntrykk av det mangslungne talentet, pariseren Boris Vian. Skuespillerne Arne Bang-Hansen og Rolf Søder leste Høviks oversettelser av et par kortere prosatekster.

Programmet Tut og kjør med Andrew Lloyd Webber gikk på luften på NRK P1 1. juni 1985. Høvik presenterte det siste London-musikkspillet Starlight Express.

I programmet Fra gamle Fritz til murens fall bød Høvik radiolytterne på en vandring i Berlin-musikk fra første halvdel av 1700-tallet og fram til vår egen tid. Det ble sendt på NRK P1 27. februar 1991.[6]

Programmet Musikalsk vandring i Roma, som var ved Høvik, ble kringkastet på NRK P1 18. juni 1992.

Fjernsynsteatret

Bjørn Høvik.
Foto: Stilt til disposisjon av Bjørn Høvik.

Høvik sendte inn sitt debutstykke Et daghjem uoppfordret til Fjernsynsteatret 14. mars 1967, og det ble antatt.[7] Daghjem er en samfunnssatire i absurd stil om floskler, talemåter og litt om pasifisme.[1] Det ble sendt 21. januar 1969.

Begynnelse er et stykke om det å få et barn med leppe-kjeve-ganespalte og foreldrenes problemfylte møte med sykehus og omgivelser. Det ble vist på NRK Fjernsynet 22. november 1977 samt på dansk, svensk, finsk, irsk, nederlandsk og belgisk fjernsyn.[1]

Enerom, som blant annet utspiller seg i et sykehusmiljø, ble sendt 17. mars 1987. Manuset var blitt ferdig våren 1984. Høvik hadde da arbeidet mer eller mindre sporadisk med det i halvannet år.[3] Det ble levert inn til Fjernsynsteatrets dramakonkurranse i 1984. Høvik vant ikke, men kom på en såkalt poengplass.[8] Det ble ikke gjort noe mer med manuset før regissøren Eli Ryg tok det fram våren 1986 og begynte manusgjennomgangen sammen med Høvik.[3]

Begynnelse og Enerom bærer preg av britisk sosialrealistisk TV-dramatikk.[2]

Radioteatret

Høviks debutstykke i Radioteatret var Objektet Morten Olsen, som gikk på lufta 10. juni 1979.[9] Det handler om politisk telefonavlytting.[2]

Hans hørespill Purpose, en litt molefonken komedie omkring et drabantby-skolekorps og dets dirigent, stod på sendeplanen 17. mai 1987.[10]

Magnar Moens midtsommernattsdrøm ble sendt 23. juni 1991.[11] Den ensomme Moen, som er over sin første ungdom, forsøker å nå sin gamlekjæreste med et musikkprogram på NRK. Magnar Moens midtsommernattsdrøm var NRKs bidrag til Prix Italia i 1991, noe som førte til at stykket også ble produsert på tysk, engelsk (irsk radio) og slovakisk.[2]

Norgesreisen, som gikk på eteren 15. oktober 1993, tar opp et mer politisk betont tema, nemlig forsøket på å lege sår fra krigen på en biltur på Vestlandet én av de første etterkrigssomrene. NRKs produksjon av Norgesreisen deltok i Prix Futura-tevlingen i Berlin i 1995, der den fikk en tredjeplass i konkurranse med drøyt 60 hørespill fra hele verden. Norgesreisen ble også oversatt og produsert av polsk og slovakisk radio. Norgesreisen ledet til et bestillingsverk fra NRK Barnetimen til fredsjubiléet våren 1995. Resultatet ble et treepisoders hørespill, Fredsfiender,[2] som ble sendt 20. mai–3. juni samme år.

Uten dekning – om en eldre lærer som blir utsatt for elevvold og tynt ut av yrket av sterke foreldre og en reformkåt ledelse – ble sendt 11. september 2005.

Bokforfatter

Bjørn Høvik.
Foto: Stilt til disposisjon av Bjørn Høvik.

I slutten av 1980-årene ble Høvik oppfordret til å prøve seg på prosa for barn og ungdom. I første omgang ble det en novelle, Hurricane, som ble utgitt i novelleantologien Forelsket i 1989.[2]

Barne- og ungdomsbøkene Skate-Bård, Klarinettkonserten og Med is i magen utkom i henholdsvis 1990, 1991 og 1992.[12][13] Skate-Bård handler om gutter som driver med skateboard, Klarinettkoserten tar for seg skolekorpsmiljøet,[2] mens Med is i magen dreier seg om Norway Cup.

Han debuterte som voksenbokforfatter i 1997 med Trond Varingsruds reise, en politisk roman om sammenbruddet i det norske sosialdemokratiet.[14] Den middelaldrende Varingsrud opplever i løpet av en 17. mai-helg at mesteparten av de idéene og holdningene, som han har satt sin lit til i etterkrigstidens Norge, forsvinner under føttene hans.[2]

Barne- og ungdomsboken Fyrstikkysset ble utgitt i 2002. Det viderefører temaer og konflikter fra hørespillet Norgesreisen.[2]

Stoffet i Uten dekning ble videreført og utvidet i romanen Skoleeksempel, som kom i 2010.[2]

Romanen Likevel går nærmere inn på lærerrollen og eldreomsorgen og det preget som begge har fått av sparetenkingen i New Public Management. Den ble utgitt i 2022.[2]

Dramabøker

Dramabøkene Enerom og andre stykker for radio og fjernsyn (som innneholder Begynnelse, Enerom, Objektet Morten Olsen, Purpose), Fredsfiender og Uten dekning utkom henholdsvis i 1987, 1995 og 2005.[2]

Oversettelser

Polsk-jødiske Martin Grays bok – men jeg lever. Et dramatisk liv gjenfortalt av Max Gallo (1967) ble oversatt til norsk av Bjørn Høvik og Kjell Risvik.

Høvik oversatte hørespillet Vinduet av engelske Frank Marcus til norsk. Det ble sendt i NRK Radioteatret 22. mars 1981.

Høvik oversatte også hørespillet Overkjørt av engelske James Saunders til norsk. Det ble sendt i NRK Radioteatret 10. mai 1981.

Verker

Høvik har fått oppført/utgitt:

En del av hans TV-stykker og hørespill er også vist/produsert i utlandet.

Stipender

Høvik fikk Oslo bys dramatikerstipend for 1978.[15]

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 Nyhus, Per (8. november 1986). Hobbyforfatter med millionpublikum. Østlands-Posten.
  2. ↑ 2,00 2,01 2,02 2,03 2,04 2,05 2,06 2,07 2,08 2,09 2,10 2,11 2,12 Bakgrunn for verk. Bjørn Høviks hjemmeside.
  3. ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 Bjørn Høvik
  4. ↑ Person: 004 Rolf Bjørn Høvik. Folketelling 1920 for 0601 Hønefoss kjøpstad. Digitalarkivet.
  5. ↑ Hansen, Kjeld-Willy (10. september 2005). — Lærerne er blitt pedagogiske evnukker. Østlands-Posten.
  6. ↑ Berlin-musikk. Østlands-Posten (27. februar 1991).
  7. ↑ Debuterende Larviksforfatter får sitt arbeide oppført i fjernsynet. Østlands-Posten (22. august 1968).
  8. ↑ Wiker, Gøril (18. mai 1987). Hobbyforfatter'n. Dagbladet.
  9. ↑ Bjørn Høvik debuterer i Radioteatret. Østlands-Posten (10. juni 1979).
  10. ↑ Nyhus, Per (18. mars 1987). — Glad for at de har strammet inn litt. Østlands-Posten.
  11. ↑ Magnar Moens midtsommernattsdrøm av Bjørn Høvik (1991). Hørespilldatabase.
  12. ↑ Byrunden. Østlands-Posten (29. november 1991).
  13. ↑ Bjørn Høvik med ungdomsbok nr 3. Østlands-Posten (16. desember 1992).
  14. ↑ Hansen, Kjeld-Willy (27. september 1997). Bokhøst med mange «bøkeblad». Østlands-Posten.
  15. ↑ Bjørn Høvik. Østlands-Posten (7. desember 1978).

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Bjørn_Høvik&oldid=2026069»