Bjerke (gård i Vestre Bærum): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
Linje 26: | Linje 26: | ||
Den ble ryddet i [[eldre jernalder]] av jord fra [[Ringi (gård i Bærum)|Ringi]] og [[Tanum (gård i Bærum)|Tanum gård]]. Gården var en [[Leksikon:Fjerdingsgård|fjerdingsgård]] som tilhørte [[Tanum kirke]]. Bjerke ble avfolket etter [[Svartedauden]] og lå øde til utpå 1600-tallet, da en leilending ryddet og bygde opp gården. Gården ble delt i 1661. På [[Asker museum]] står det en 1600-talls kiste fra Bjerke. | Den ble ryddet i [[eldre jernalder]] av jord fra [[Ringi (gård i Bærum)|Ringi]] og [[Tanum (gård i Bærum)|Tanum gård]]. Gården var en [[Leksikon:Fjerdingsgård|fjerdingsgård]] som tilhørte [[Tanum kirke]]. Bjerke ble avfolket etter [[Svartedauden]] og lå øde til utpå 1600-tallet, da en leilending ryddet og bygde opp gården. Gården ble delt i 1661. På [[Asker museum]] står det en 1600-talls kiste fra Bjerke. | ||
Bjerke var kapellangård under [[Asker kirke]] fra 1755 til 1873. I 1815 var presten på Bjerke forlikskommissær. [[Asker Seminar]], starten på lærerutdannelsen i Norge, lå på Bjerke fra 1834 til 1898. Da ble lærerskolen flyttet til [[Holmestrand]]. I 1904 ble Søndenfjeldske Skolehjem for sædelig forkomne barn opprettet på Bjerke. Det ble senere institusjonen [[Bjerketun ungdomspsykiatriske behandlingshjem|Bjerketun]]. [[Kornmagasin]]et for Bærum ble opprettet på Bjerke i 1809. Det ble flyttet til [[Bærums Verk]] og er senere revet. På Eikehaugen, nordvest på gården ligger flere gravrøyser. | Bjerke var kapellangård under [[Asker kirke]] fra 1755 til 1873. I 1815 var presten på Bjerke forlikskommissær. [[Asker Seminar]], starten på lærerutdannelsen i Norge, lå på Bjerke fra 1834 til 1898. Da ble lærerskolen flyttet til [[Holmestrand]]. | ||
I 1904 ble ''Søndenfjeldske Skolehjem for sædelig forkomne barn'' opprettet på Bjerke. Det ble senere institusjonen [[Bjerketun ungdomspsykiatriske behandlingshjem|Bjerketun]]. [[Kornmagasin]]et for Bærum ble opprettet på Bjerke i 1809. Det ble flyttet til [[Bærums Verk]] og er senere revet. På Eikehaugen, nordvest på gården ligger flere gravrøyser. | |||
I 1828 hadde gården 185 mål innmark, og en besetning på 3 hester, 8 kuer og 10 sauer. | I 1828 hadde gården 185 mål innmark, og en besetning på 3 hester, 8 kuer og 10 sauer. |
Sideversjonen fra 29. jun. 2017 kl. 18:38
Bjerke | |
---|---|
Rydda: | Eldre jernalder |
Utskilt: | Ringi og Tanum |
Sted: | Tanum |
Fylke: | Akershus |
Kommune: | Bærum |
Gnr.: | 59 |
Type: | Matrikkelgård |
Adresse: | Sopelimkroken 30 |
Postnummer: | 1341 Slependen |
Bjerke er en matrikkelgård i Bærum med gårdsnummer 59. Navnet kommer antakelig av tresorten bjerk.
Historie
Den ble ryddet i eldre jernalder av jord fra Ringi og Tanum gård. Gården var en fjerdingsgård som tilhørte Tanum kirke. Bjerke ble avfolket etter Svartedauden og lå øde til utpå 1600-tallet, da en leilending ryddet og bygde opp gården. Gården ble delt i 1661. På Asker museum står det en 1600-talls kiste fra Bjerke.
Bjerke var kapellangård under Asker kirke fra 1755 til 1873. I 1815 var presten på Bjerke forlikskommissær. Asker Seminar, starten på lærerutdannelsen i Norge, lå på Bjerke fra 1834 til 1898. Da ble lærerskolen flyttet til Holmestrand.
I 1904 ble Søndenfjeldske Skolehjem for sædelig forkomne barn opprettet på Bjerke. Det ble senere institusjonen Bjerketun. Kornmagasinet for Bærum ble opprettet på Bjerke i 1809. Det ble flyttet til Bærums Verk og er senere revet. På Eikehaugen, nordvest på gården ligger flere gravrøyser.
I 1828 hadde gården 185 mål innmark, og en besetning på 3 hester, 8 kuer og 10 sauer.
Husmannsplass under Bjerke
Moltemyra var tidlig husmannsplass under Bjerke.
Ekstrne lenker
Bjerke (gård i Vestre Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |