Bjorlie (Lesja): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
Linje 10: | Linje 10: | ||
| sted = Bjorli | | sted = Bjorli | ||
| kommune = [[Lesja kommune|Lesja]] | | kommune = [[Lesja kommune|Lesja]] | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] | ||
| gnr = 2 | | gnr = 2 | ||
| bnr = | | bnr = |
Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 06:22
Bjorlie er en namnegard i Lesja kommune. Namnegarden består av ein matrikkelgard med same namn (i dag delvis ubunde Bjorli).
Bjorlie ligg i sollia på nordsida av Rauma, og grensar mot heimrast i nord, mot Stuguflotten i vest, mot Rånå i sør og mot Einbu i aust.
Gardsnamnet er i bunden form og samasett med dyrenamnet bever og terregformasjonen li; beverlia. Namnet på sideelva til Rauma, Bøvre, er etter ei eldre form av dyrenamnet. Uttalen er Bjorlie fordi li er eit sterkt hokjønnsord i målføret i Nord-Gudbrandsdalen.
Matrikkelskyld
Bjorlie vart skyldsett i 1600 til 2 huder.
Bruksdelinga
Bjorlie var eitt gardsbruk frå den tida vi har skriftlege kjelder. På midten av 1600-talet vart garden delt i to like store bruk.
Eigarforhold
Bjorlie er blant gardane som Gørvel Fadersdatter Sparre eigde fram til ho donerte dei kongen i 1586. Bjorlie var så krongods til kongen pantsatte garden til jernverkseigaren Jørgen Fillipsen ca. 1660. I 1685 pantsatte Fillipsen så Bjorlie til Oslo skole, som så i 1727 selde til jernverkseieren Reinholdt Ziegler. Utover 1730- og 40-tallet kjøpte brukarane gardane til selveie.
Kjelde
Kjelland, Arnfinn: Bygdebok for Lesja bd. 1. Gards- og slektshistorie for Lesjaskogen. Utg. Lesja kommune. 1987. Digital versjon på Nettbiblioteket side 53-59.