Bolstadbygningen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Bolstadbygningen]]''' er et våningshus fra garden [[Bolstad (Veldre)|Bolstad]] i [[Veldre]] i [[Ringsaker kommune]], og som nå står på [[Hedmarksmuseet]] på [[Hamar]]. | '''[[Bolstadbygningen]]''' er et våningshus fra garden [[Bolstad (Veldre)|Bolstad]] i [[Veldre]] i [[Ringsaker kommune]], og som nå står på [[Hedmarksmuseet]] på [[Hamar]]. | ||
Bolstadbygningen ble reist i slutten av 1620-åra av [[Oluf Thommesen]], som var sokneprest i [[Ringsaker]] fra [[1612]] til [[1635]], og eier av Bolstad. Bygningen var svært moderne sammenliknet med hva som var vanlig på [[Hedemarken]] på 1600-tallet | == Opprinnelig bygning == | ||
{{thumb|Bolstad.jpg|Bygningen i sitt opprinnelige miljø på Bolstad.|[[Domkirkeodden]]|1900–1905}} | |||
Bolstadbygningen ble reist i slutten av 1620-åra av [[Oluf Thommesen]], som var sokneprest i [[Ringsaker]] fra [[1612]] til [[1635]], og eier av Bolstad. Bygningen var svært moderne sammenliknet med hva som var vanlig på [[Hedemarken]] på 1600-tallet. | |||
For det første var det ikke vanlig med to etasjer på bygdene. Andre etasje på Bolstadbygningen har dessuten den egenskapen at den stikker litt ut i forhold til første etasje. Dette er et typisk renessansetrekk, og vanlig i byarkitekturen på den tida. For det andre hadde huset murt skorstein og peis i begge etasjene, i ei tid der det fremdeles fantes årestuer i bruk på Hedemarken. | |||
Dessuten var Bolstadbygningen opprinnelig ei [[midtkammerstue]], hvilket vil si at det var fire rom istedet for tre, der midtkammeret ledet inn til de tre andre. Dette var svært uvanlig ikke bare på denne tida, men også lenge etterpå. I tillegg er Bolstadbygningen preget av vakker veggdekorasjon, som etterliknet interiøret i byhus og kirker i samtida. | |||
== Endringer == | |||
{{thumb|1015 Empire-rummet i Bolstadbygningen. Oplandenes Folkemuseum, Hamar - no-nb digifoto 20150730 00147 bldsa PK25887.jpg|Empire-rommet i Bolstadbygningen i 1920-åra.|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
Det ble gjort store forandringer i bygningen i 1760-åra. Først og fremst ble forstua innlemmet i kjøkkenet, og man bygde på [[svalgang]] på utsida istedet. Man panelte også veggene. | |||
== Flytting == | |||
Bolstadbygningen ble kjøpt inn til museet fra Jacob Bolstad i [[1913]], og ble gjenreist på [[Domkirkeodden]] to år etter. Bygningen utgjør i dag del av Hedmarkstunet. Panelet fra 1760-åra ble i denne forbindelse fjernet, og den opprinnelige dekorasjonen fra 1600-tallet er altså synlig. Forøvrig er bygningen innredet slik at hvert rom gjenspeiler en stilhistorisk epoke. | Bolstadbygningen ble kjøpt inn til museet fra Jacob Bolstad i [[1913]], og ble gjenreist på [[Domkirkeodden]] to år etter. Bygningen utgjør i dag del av Hedmarkstunet. Panelet fra 1760-åra ble i denne forbindelse fjernet, og den opprinnelige dekorasjonen fra 1600-tallet er altså synlig. Forøvrig er bygningen innredet slik at hvert rom gjenspeiler en stilhistorisk epoke. | ||
| Linje 11: | Linje 20: | ||
* Ragnhild Rivrud. ''Fra kaupang og bygd'', 1993. side 21-27. | * Ragnhild Rivrud. ''Fra kaupang og bygd'', 1993. side 21-27. | ||
[[Kategori:Bygninger fra 1600-tallet]] | |||
[[Kategori:Domkirkeodden]] | |||
[[Kategori:Bygninger fra 1600-tallet]][[Kategori:Domkirkeodden]] | |||
[[Kategori:Veldre]] | [[Kategori:Veldre]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 29. okt. 2020 kl. 08:13
Bolstadbygningen er et våningshus fra garden Bolstad i Veldre i Ringsaker kommune, og som nå står på Hedmarksmuseet på Hamar.
Opprinnelig bygning
Bolstadbygningen ble reist i slutten av 1620-åra av Oluf Thommesen, som var sokneprest i Ringsaker fra 1612 til 1635, og eier av Bolstad. Bygningen var svært moderne sammenliknet med hva som var vanlig på Hedemarken på 1600-tallet.
For det første var det ikke vanlig med to etasjer på bygdene. Andre etasje på Bolstadbygningen har dessuten den egenskapen at den stikker litt ut i forhold til første etasje. Dette er et typisk renessansetrekk, og vanlig i byarkitekturen på den tida. For det andre hadde huset murt skorstein og peis i begge etasjene, i ei tid der det fremdeles fantes årestuer i bruk på Hedemarken.
Dessuten var Bolstadbygningen opprinnelig ei midtkammerstue, hvilket vil si at det var fire rom istedet for tre, der midtkammeret ledet inn til de tre andre. Dette var svært uvanlig ikke bare på denne tida, men også lenge etterpå. I tillegg er Bolstadbygningen preget av vakker veggdekorasjon, som etterliknet interiøret i byhus og kirker i samtida.
Endringer
Det ble gjort store forandringer i bygningen i 1760-åra. Først og fremst ble forstua innlemmet i kjøkkenet, og man bygde på svalgang på utsida istedet. Man panelte også veggene.
Flytting
Bolstadbygningen ble kjøpt inn til museet fra Jacob Bolstad i 1913, og ble gjenreist på Domkirkeodden to år etter. Bygningen utgjør i dag del av Hedmarkstunet. Panelet fra 1760-åra ble i denne forbindelse fjernet, og den opprinnelige dekorasjonen fra 1600-tallet er altså synlig. Forøvrig er bygningen innredet slik at hvert rom gjenspeiler en stilhistorisk epoke.
Kilder
- Ragnhild Rivrud. Fra kaupang og bygd, 1993. side 21-27.