Bondeopprøret 1540: Forskjell mellom sideversjoner
m (+bilde) |
m (småplukk) |
||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
</blockquote> | </blockquote> | ||
Anførerne for bondehæren ble hugget ned, flere avrettet ved dom, andre måtte betale store bøter. Ikke minst måtte de skrive under på en erklæring om at de heretter skulle være fredelige og lydige undersåtter ''«under Fortabelse af deres Ære, Formue, Liv og OdelsRet | Anførerne for bondehæren ble hugget ned, flere avrettet ved dom, andre måtte betale store bøter. Ikke minst måtte de skrive under på en erklæring om at de heretter skulle være fredelige og lydige undersåtter ''«under Fortabelse af deres Ære, Formue, Liv og OdelsRet''. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
Sideversjonen fra 27. aug. 2010 kl. 20:54
Bondeopprøret 1540 fant sted etter at 100 sachsiske gruvearbeidere kom til Telemark for å arbeide ved Gullnes og andre bergverk i Telemark. De visste nok lite om forholdene de kom til. Det kom raskt til konflikter mellom de tyske fagarbeiderne og de norske bøndene. Telebøndene var fattige, men de ville ikke la seg kue. De hadde for det meste vært selveiende bønder i flere hundre år; øvre Telemark hadde på en måte vært en egen stat.
Misnøye og konflikter førte til at bondehæren jaget «gruveslusken» ut av bygda og jaget dem til Skien, der bøndene møtte futen, Søverin Skrivar. Bondehæren krevde at det bare skulle være 12 tyske bergfolk på Gullnes. Bergfolkene skulle heller ikke få bære våpen. Da kongen fikk vite dette, skrev han til høvedsmennene på Akershus og Båhus festninger at de skulle gå inn i Telemark med full krigsmakt. Bøndene væpna seg og gikk i møte med soldatene som fiender. Bøndene forskanset seg i Ambjørndalen mellom Svartdal og Hjartdal. Der møtte soldatene et bakholdsangrep. Det ble sendt bud til telene at dersom de la ned våpnene, skulle de få forhandle om fred. Bøndene la da ned våpnene der det i dag heter Bogalia. Da de kom soldatene i møte, ble de straks omringet, tatt til fange og ført til Hjartdal prestegård.
Manndølen tyktes merg hava og mannemot,
men frå Sæljord kom dei og Saudland Seinast til møte,
Venjebyggen emki vilde den veikaste vera.
Leide voro Lårdølann på leikarvollo,
men framst geng Fyrsdølen i fylkingi,
og einsmal kom ki Ordølann i Annbjønndalen.
(Landstad)
Anførerne for bondehæren ble hugget ned, flere avrettet ved dom, andre måtte betale store bøter. Ikke minst måtte de skrive under på en erklæring om at de heretter skulle være fredelige og lydige undersåtter «under Fortabelse af deres Ære, Formue, Liv og OdelsRet.
Kilder
- Bergit Telnes: Opprøret i 1540 (Manuskript)
- Aslak Torjusson: «Upprøret i Telemark 1540.» (Årbok for Telemark 1970)