Borglund Landhandleri: Forskjell mellom sideversjoner
(lenke) |
(lenker til 1910-tellinga) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Borglund Landhandleri]]''' lå i [[Kolbu]] i [[Østre Toten]], der [[Vestvegen (Østre Toten)|Vestvegen]] tar av fra [[Kolbuvegen]]. Tomta ble fradelt [[Faut-Narum]] i 1905 (som bnr. 24) | '''[[Borglund Landhandleri]]''' lå i [[Kolbu]] i [[Østre Toten]], der [[Vestvegen (Østre Toten)|Vestvegen]] tar av fra [[Kolbuvegen]]. Tomta ble fradelt [[Faut-Narum]] i 1905 (som bnr. 24) av snekkeren Anders Borglund. Sønnen Jens Borglund og hans kone Helene begynte å handle her i 1914. Helene Borglund var fra [[Rygge]] i [[Østfold]], der hun hadde stått i butikk og fått handelsbrev før hun ble gift. Et nytt forretningslokale ble bygd på ca. 1920. I panteregisteret er det 15/5 1919 tinglyst ei erklæring fra Jens Borglund om "anleggelsen og vedligeholdelsen av en broovergang til et nyt forretningslokale." | ||
I 1926 solgte ekteparet Borglund til hedmarkingen [[Alf Sønes]], som handla her i 20 år. I 1946 tok han i stedet over [[Nordlia Handel]]. Ny kremmer ble da Steffen Hjelmtvedt fra Holmestrand. Han handla i Borglund til 1955, da [[Ole Engevold]] (1914-?) tok over. | I 1926 solgte ekteparet Borglund til hedmarkingen [[Alf Sønes]], som handla her i 20 år. I 1946 tok han i stedet over [[Nordlia Handel]]. Ny kremmer ble da Steffen Hjelmtvedt fra [[Holmestrand]]. Han handla i Borglund til 1955, da [[Ole Engevold]] (1914-?) tok over. | ||
Like ved Borglund ble [[Narum holdeplass]] på [[Skreiabanen]] oppretta i 1929. Holdeplassen og landhandelen skapte et lite knutepunkt ved Borglundkrysset. Holdeplassen ble nedlagt i 1963, da persontrafikken på Skreiabanen opphørte. | Like ved Borglund ble [[Narum holdeplass]] på [[Skreiabanen]] oppretta i 1929. Holdeplassen og landhandelen skapte et lite knutepunkt ved Borglundkrysset. Holdeplassen ble nedlagt i 1963, da persontrafikken på Skreiabanen opphørte. | ||
Linje 8: | Linje 8: | ||
*Aspenberg, Nils Carl m.fl.: ''Gjøvikbanen'', Oslo 2009, s. 123. | *Aspenberg, Nils Carl m.fl.: ''Gjøvikbanen'', Oslo 2009, s. 123. | ||
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036444002597/ Folketellinga i 1910 for Kolbu] | |||
*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070515360709.jpg Panteregister for Toten, Vardal og Biri] | *[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070515360709.jpg Panteregister for Toten, Vardal og Biri] | ||
*[[Totens bygdebok]] III, s. 656. | *[[Totens bygdebok]] III, s. 656. |
Sideversjonen fra 19. mai 2011 kl. 12:40
Borglund Landhandleri lå i Kolbu i Østre Toten, der Vestvegen tar av fra Kolbuvegen. Tomta ble fradelt Faut-Narum i 1905 (som bnr. 24) av snekkeren Anders Borglund. Sønnen Jens Borglund og hans kone Helene begynte å handle her i 1914. Helene Borglund var fra Rygge i Østfold, der hun hadde stått i butikk og fått handelsbrev før hun ble gift. Et nytt forretningslokale ble bygd på ca. 1920. I panteregisteret er det 15/5 1919 tinglyst ei erklæring fra Jens Borglund om "anleggelsen og vedligeholdelsen av en broovergang til et nyt forretningslokale."
I 1926 solgte ekteparet Borglund til hedmarkingen Alf Sønes, som handla her i 20 år. I 1946 tok han i stedet over Nordlia Handel. Ny kremmer ble da Steffen Hjelmtvedt fra Holmestrand. Han handla i Borglund til 1955, da Ole Engevold (1914-?) tok over.
Like ved Borglund ble Narum holdeplass på Skreiabanen oppretta i 1929. Holdeplassen og landhandelen skapte et lite knutepunkt ved Borglundkrysset. Holdeplassen ble nedlagt i 1963, da persontrafikken på Skreiabanen opphørte.
Kilder og litteratur
- Aspenberg, Nils Carl m.fl.: Gjøvikbanen, Oslo 2009, s. 123.
- Folketellinga i 1910 for Kolbu
- Panteregister for Toten, Vardal og Biri
- Totens bygdebok III, s. 656.