Brøttum: Forskjell mellom sideversjoner
(kilde, småfiksing) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (12 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Brøttum]]''' er et bygdelag som utgjør den nordvestre delen av [[Ringsaker kommune]], ved grensa til [[Lillehammer kommune|Lillehammer]]. Brøttum tilsvarer [[Brøttum sokn]], som fra 1925 til ca. | {{Thumb|Brøttum kirke.jpg|Brøttum kirke.|Mahlum}} | ||
{{Thumb|Brøttumsbakka Chevrolet.jpg|Brøttumsbakka rundt 1930. Lærer Karl Tallhaug t.v., foran en Chevrolet med nummer D-3011. Personen til høgre er ukjent.|[[Simen Baardseth]]}} | |||
'''[[Brøttum]]''' er et bygdelag som utgjør den nordvestre delen av [[Ringsaker kommune]], ved grensa til [[Lillehammer kommune|Lillehammer]]. Brøttum tilsvarer [[Brøttum sokn]], som fra 1925 til ca. 2000 var [[Brøttum prestegjeld|eget prestegjeld]]. Brøttum har sia [[middelalderen]] hatt egen kirke; den nåværende kirkebygningen ble oppført i 1790. Bygdelaget har også en kombinert [[Brøttum barne- og ungdomsskole|barne- og ungdomsskole]]. | |||
Stedet hadde i 1930 2367 innbyggere, mens det i 1946 bodde 2716 personer her. Flatevidda er på 143,36 km2. Lia ned mot [[Mjøsa]] er veldyrka, mens det øvrige Brøttum mest består av skogsåser og småvatn. | Stedet hadde i 1930 2367 innbyggere, mens det i 1946 bodde 2716 personer her. Flatevidda er på 143,36 km2. Lia ned mot [[Mjøsa]] er veldyrka, mens det øvrige Brøttum mest består av skogsåser og småvatn. | ||
Stedsnavnet kommer av gammalnorsk ''Brjóteimr'', der førsteleddet har sammenheng med verbet å bryte. Her er betydningen sannsynligvis oppbryting/dyrking av jord. Tradisjonell uttale er /brøt`tom/. | Stedsnavnet kommer av gammalnorsk ''Brjóteimr'', der førsteleddet har sammenheng med verbet å bryte. Her er betydningen sannsynligvis oppbryting/dyrking av jord. Tradisjonell uttale er /brøt`tom/. | ||
[[E6]] gikk tidligere gjennom Brøttum, men vegen ble flytta til vestsida av [[Mjøsa]] da [[Mjøsbrua]] åpna i 1985. De berykta [[Brøttumsbakka]], bratte og svingete, var en del av europavegen. De er dessuten kjent fra [[Alf Prøysen]]s ''[[Så seile vi på Mjøsa]]'': «Som lilla orkidéer æille Brøttumsbakka ner». Også [[Dovrebanen]] går gjennom Brøttum, og det var [[Brøttum stasjon|stasjon]] her fra 1884 til 1988. | |||
[[Brøttum historielag]] ble stifta i 1931. | [[Brøttum historielag]] ble stifta i 1931. | ||
| Linje 9: | Linje 13: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*{{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Br%C3%B8ttum_stasjon|Brøttum stasjon|no}}, lest 14. august 2014. | |||
*''Norsk Allkunnebok, 2. bandet'', 1949. | *''Norsk Allkunnebok, 2. bandet'', 1949. | ||
*[ | * Moen, Niels: ''Slekter og gårder i Brøttum sogn''. Utg. [[Brøttum historielag]] 1965. 1007 s. Nytt opplag 1987. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012052224054}} | ||
* Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug: ''Norsk stadnamnleksikon'', Oslo 1976.] {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013010708005}} | |||
[[Kategori:Grender og bygdelag]] | [[Kategori:Grender og bygdelag]] | ||
[[Kategori:Ringsaker kommune]] | [[Kategori:Ringsaker kommune]] | ||
[[Kategori:Brøttum| ]] | |||
{{artikkelkoord|61.02859|N|10.55309|Ø}} | {{artikkelkoord|61.02859|N|10.55309|Ø}} | ||
{{bm}} | |||
Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:46
Brøttum er et bygdelag som utgjør den nordvestre delen av Ringsaker kommune, ved grensa til Lillehammer. Brøttum tilsvarer Brøttum sokn, som fra 1925 til ca. 2000 var eget prestegjeld. Brøttum har sia middelalderen hatt egen kirke; den nåværende kirkebygningen ble oppført i 1790. Bygdelaget har også en kombinert barne- og ungdomsskole.
Stedet hadde i 1930 2367 innbyggere, mens det i 1946 bodde 2716 personer her. Flatevidda er på 143,36 km2. Lia ned mot Mjøsa er veldyrka, mens det øvrige Brøttum mest består av skogsåser og småvatn.
Stedsnavnet kommer av gammalnorsk Brjóteimr, der førsteleddet har sammenheng med verbet å bryte. Her er betydningen sannsynligvis oppbryting/dyrking av jord. Tradisjonell uttale er /brøt`tom/.
E6 gikk tidligere gjennom Brøttum, men vegen ble flytta til vestsida av Mjøsa da Mjøsbrua åpna i 1985. De berykta Brøttumsbakka, bratte og svingete, var en del av europavegen. De er dessuten kjent fra Alf Prøysens Så seile vi på Mjøsa: «Som lilla orkidéer æille Brøttumsbakka ner». Også Dovrebanen går gjennom Brøttum, og det var stasjon her fra 1884 til 1988.
Brøttum historielag ble stifta i 1931.
Kilder og litteratur
- Mal:WP-artikkel, lest 14. august 2014.
- Norsk Allkunnebok, 2. bandet, 1949.
- Moen, Niels: Slekter og gårder i Brøttum sogn. Utg. Brøttum historielag 1965. 1007 s. Nytt opplag 1987. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug: Norsk stadnamnleksikon, Oslo 1976.] Digital versjon på Nettbiblioteket